Bærtur eller sopptur? Det er spørsmålet til norsk toppfotball i dag.
TV 2 har opplevd en seersvikt på sine sendinger fra eliteserien denne sesongen, skriver VG.
– Ja, det kan vi være kategoriske på, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2 til avisen.
En skulle tro TV2 er til å stole på i denne sammenhengen, men administrerende direktør i Norsk Toppfotball , Niels Røine, nekter og sier til bt.no at han ikke uten videre går med på at TV-tallene går ned.
Deretter gir direktøren seg i kast med ni årsaker til hvorfor publikum også svikter arenaene. Listen er i uprioritert rekkefølge og finnes i sin helhet i bt.no. Vi nyter helst de små detaljene:
– Dårlig vær
– Nedturen i København
– 22. juli
Men Røine gir seg ikke med dette. Etter at Dagbladet skrev om spriket mellom solgte billetter og faktisk antall tilskuere på fotballarenaene, har han denne kommentaren:
– Grunnen til det er veldig enkel. Momsreglene er slik at vi må oppgi ett tall og det er solgte billetter. Både de som har sesongbilletter og de som har kjøpt billetter til en enkelt kamp. Og så er det opp til de som har sesongbilletter om de vil bruke dem eller ikke.
Vi kan ikke oppgi flere forskjellige tall. Det blir forvirrende og dermed meningsløst.
Praksisen med å opplyse om solgte billetter har vært ført av alle tippeligaklubbene i flere år, bortsett fra Vålerenga, som begynte med dette først for to år siden. Fikk Vålerenga trøbbel med kemner’n for brudd på momsreglene den gangen de oppga reelle tilskuertall?
En skulle tro Niels Røine har sanka sopp og kommet hjem med mer enn kantarell. Når han sier klubbene må oppgi det samme tilskuertallet til publikum som de oppgir til myndighetene kan man undre seg over hvilket regelverk han henviser til.
Argumentet for å bruke samme tallet overfor publikum og myndigheter er at det hele ellers blir veldig forvirrende. Forvirrende for hvem? Fotballsupportere er dumme, men ikke SÅ dumme. Myndighetene er rigide, firkanta og håpløse, men neppe dumme.
Her er en øvelse i «god dag mann økseskaft»:
Det var en gang noen luringer som starta å oppgi solgte seter framfor besøkte for å lokke til seg sponsorer. Etter hvert utviklet sponsormarkedet seg dithen at sponsorene også skulle ha noe igjen. Dette «noe» er ofte billetter. Mange billetter. Det er her det går i mørkt for alle parter. Vi ser for oss forhandlinger som går omtrent slik:
Klubbrepresentant: Vi har et kjempemarked, i fjor var det i snitt 12000 solgte billetter på stadion.
Sponsor: Det var bra! Spesielt med tanke på at vi i snitt kjøpte 2000 billetter pr. kamp.
Klubbrepresentant: Der kan du se, kjempeoppslutning!
Sponsor: Dessuten var det bare 10% av billettene vi kjøpte som ble brukt. Da må det ha vært skikkelig mange andre på kampene da.
Klubbrepresentant: Uten tvil. De som takket nei til 90% av billettene dere kjøpte hadde sikkert andre billetter fra før. Eller sesongkort.
Sponsor: Himmel, vi snakker tusenvis av tilskuere.
Klubbrepresentant: Akkurat!
Sponsor: Allikevel så det ganske glissent ut på tribunen?
Klubbrepresentant: Det er fordi vi har så sjukt bra fasiliteter! Folk sitter heller på dass med take-away fra kiosken mens de hører på radio fremfor å stå på tribunen.
Sponsor: Jaggu! Jeg tror jommen vi må kjøpe dobbelt så mange billetter neste år.
For ordens skyld: Norges fotballforbund pålegger ikke klubbene å la være å oppgi faktisk tilskuertall. Dette er opp til klubbene og NTF. Røine har prøvd seg på et svar fra NTF og har surra godt. VPN kommer tilbake til saken etter at vi har fått svar fra klubbene.