Dagboka mandag 28. november, 2011

Endelig var vi ferdige med sesongen 2011. I sum en begredelig sesong, men før vi øser av den akkumulerte eder og galle så hyller vi Freddy dos Santos. Han spilte sin siste kamp i går og avsluttet med scoring og seier 2-0 over Stabæk.

Latterlige høye temperaturer til sent november å være lurte ingen: det var en kald kveld preget av en sur vind som møtte de såkalt 11-tusen som stilte til årets siste seriekamp. En kamp der spillerene på begge lag hadde lite å spille for. Slikt sett så kunne det gått begge veier – noen drømte om en feiende flott kamp med sluttresultat 5-4, andre fryktet dørgende kjedelig 0-0. I virkeligheten ble det noe midt i mellom, og selv om vi må innrømme vi har mistet mye av motet i høst, så viste et par av spillerene såpass interesse for forestillingen at vi nok kommer til å fornye sesongkortet også til neste år.

Men først Freddy. Han spilte sin siste kamp med bravur: Ryddet greit opp på høyresiden i forsvar, deltok et par ganger i angrep, fikk avgårde et kvalifisert skudd fra 20 meter som gikk over, fikk et fortjent gult kort, og fikk æren av å score Vålerengas siste seriemål i 2011 etter at Håvard Nielsen ble felt i god posisjon innenfor 16-metersfeltet. Straffen var vågal, hard men midt i mål og noe høy, men den gikk inn og vi skjønner godt at Freddy tok litt i i feiringen. I og med at han sendte ballen over taket og ut av Ullevaal, kunne han godt ha fått gult kort nr. 2 der, men dommeren lot det passere.

– Det hadde vært en bra party-pooper (festbrems), den dommeren som hadde gitt meg gult kort for den. Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på det i det hele tatt, og jeg tenkte heller ikke å skyte ballen over tribunetaket. Jeg skulle bare vise at jeg hadde et bedre tilslag enn noen tror, for egentlig prøvde jeg bare å få den opp på tribunen, sier Freddy i Dagbladet.

Og den tror vi på. Freddy var forøvrig også kaptein, og i den anledning måtte han holde «før kampen tale» for laget. Vi stjeler litt mer fra Dagbladet.

– Jeg forberedte meg på at dette ville bli litt følsomt, ikke minst siden jeg fikk æren av å være kaptein og skulle holde før kampen-talen i garderoben som kapteinen gjerne gjør. Men det ble en annen tale enn vanlig. Vanligvis framføres den med myndig røst og med en formanende tone, men i dag var det en sippete nesten-pensjonist som bare fortalte gutta hvor stolt jeg har vært over å dele garderobe med dem.

I alle fall, for Freddys del så var dagen og karrieren vel overstått – og som han selv sa etter kampen «nå går jeg fra å være nr. 6 til å bli nr. 12». Han har, i følge Dagbladet allerede plukket ut en plass på tribuenen:

– Alle kompisene mine har jo vokst opp med å stå der, så absolutt. Jeg tror jeg skal få meg en plass på bortre langside her, og så får vi se.

VPN, på vegne av veldig mange tenker vi, takker Freddy for mange meget gode år: Som mange har sagt så kunne ikke Vålerenga hatt en bedre ambassadør. Vi kommer til å savne deg på banen! Og samtidig ønsker vi velkommen til (i nærheten av) klagemuren, men du må nok jobbe med surheten litt til!

…tilbake til kampen

Selv om kampen var relativt betydningsløs så synes i alle fall vi at det var helt greit å gå inn i vinterdvalen med i hvert fall en viss god smak i munnen. Og det fikk vi, til en viss grad, i går. Det vikigste er at flere spillere viste at de til tider syntes det er morsomt å spille fotball, det har vi savnet. Chuma Anene startet friskt, med god fart og overblikk i første omgang, og ble belønnet med at pent mål. At han falt av etter hvert med et sett feilpasninger og dårlige valg legger vi på unggutt-kontoen. Håvard Nielsen gjorde også mye rart i begynnelsen av sesongen men i går var han på sitt beste, og viste at han har tatt steget opp til anstendig tippeliganivå. Ikke minst så gleder det oss at han tør å ufordre, og ofte lykkes. I den andre enden av alderskalaen så dro Morten Berre fram en av de beste forestillingene sine på lenge: han holder på ballen selv med to Stabæk forsvarere innenfor en radius på snaue meteren, og ikke minst, han kvitter seg med ballen i riktig tid til stort sett riktig adresse. Akkurat der har både Harmeet Singh og ikke minst Mohammed Fellah fortsatt mye å lære. Dessuten så vendte han av, og løp ifra, en Stabækforsvarer. Dessverre så var det siste serierunde, mot Stabæk, og da kan ikke Morten Berre score alene med keeper. Sånn er det bare. Forøvrig likte vi at både Morten Berre, og ikke minst Veigar Pall Gunnarsson viste gode evner til å flikke ballen videre etter oppspill fra forsvaret. Det er evner som kan komme godt med dersom Mos finner det for godt å komme hjem

– Jeg er fornøyd med 2-0 og en fantastisk avslutning for Freddy. Det er vanskelig å ikke være glad da, sier Vålerenga-trener Martin Andresen til VG Nett etter kampen.

Vi har vanskelig for å ikke være enige. Men minner Martin på at årets misere startet med at laget «glemte» å trene i fjor vinter. Derfor: vennligst begrens ferien og vennligst sørg for at laget samles til felles trening i god tid før første treningskamp.