Det grusomste på vår jord…

…er rødt og hvitt
…kommer fra Oslo vest
…og heter Lyn

 

Så er den grufulle dagen kommet. Dagen da vi igjen skal møte norsk fotballs svar på AIDS. Tirsdag 1. mai er det kamp mot Lyn på Bislett. På vår hjemmebane(!), inviterer Lyn(!), oss(!) til cupens første runde. Denne svært smittefarlige svulsten som vi alle trodde var operert vekk fra norsk fotball en gang for alle, er plutselig tilbake.

 

Etter årevis med mediemas kom til slutt den deilige beskjeden 1. juli 2010. FuCk Lyn Oslos økonomi var så kreativt utført at livet ikke sto til å redde. Dette trass i en rekke innsamlingsaksjoner blant de velkondisjonerte på Oslos vestkant. Først trengte de et gitt antall milloner, så noen fler, så enda noen. Til slutt ville ikke Ulrich Frederich og Preben August bruke lommepenga sine på Lyn lenger, og club’en gikk konkurs og ble følgelig kastet ut av Adeccoligaen.

Les den fantastiske oppbudsbegjæringen på domstol.no (åpnes i ny fane)

Likevel har de på rekordtid navigert seg tilbake mot det gode selskap. NFFs kjæledegge nummer én, har med en omorganisering like kreativ som regnskapsføringa i den gamle club’en kommet seg til tredjedivisjon i rekordfart. Nå er plutselig FuCk Lyn Oslo tilbake i Norgesmesterskapet også! Nå har de riktignok kutta ut merkevarebyggingsnavnet FuCk Lyn Oslo. Ikke er de en Football Club lenger, og ikke er de Oslo, noe de heller aldri har vært. Navnet er nå bare FK Lyn.

 

Heiagjengen til Lyn fremstår som så lite mangfoldige at de to ordene i utgangspunktet ikke burde nevnes i samme setning! Hos Bastionen spiller det nemlig ingen rolle hvordan du ser ut når du er født. Etter konfirmasjonen kommer pappa opp med penger til Lyn-nese, Lyn-lepper og laseroperasjon for den Lyn-blå øyefargen som alle må ha. Lynfansen, forsåvidt spillerne også, er en ubestemmelig klissete masse av klin like, kirurgisk produserte mennesker. Helt uten variasjon, særpreg og identitet. I Lyn-miljøet måles du utelukkende på hvor mye penger dine foreldre eller besteforeldre fikk salta unna beskatning på den hemmelige bankkontoen i Sveits eller Caymanøyene. I Lyn-miljøet er det å være mor og i arbeid et så stort normbrudd at man blodig effektivt blir frosset ut av jentegjengen som bruker dagene på Frogner, for ikke å snakke om de stakkars barna som må gå på SFO. Lyn-tøytene skal trille rundt på de kunstig fremstilte babyene sine, hvem vil vel ødelegge de dyrekjøpte formene med fødsler og lignende. Imens bæljer de i seg den ene koffeinfrie Caffe Latten etter den andre, og diskuterer hvor godt det var med den siste botoxbehandlingen. Om vi ikke har nevnt Lyn-guttene så er ikke det så rart, de finnes som kjent ikke.

 

Lyn er rett og slett en samling av de grusomste menneskene som finnes på denne jord.

 

Siden den magiske datoen 20. september 2009 har det kun vært ett fotballag i denne byen. Sånn bør det også være i fremtiden. At vi har sunt av konkurransen, og at rammen et byderby gir, er bare tullprat. I så fall bør det byderbyet være imot en klubb som fortjener å spille mot oss. Vi er Vålerenga, og vi skal faen ikke være avhengige av noe så jævlig som Lyn for å bygge oss store og sterke!

 

Som en mellomting av ebola og AIDS har Lyn-interessen spredd seg som en smitte etter at de gikk under, og gjenoppstod. Fra å spille for en håndfull tilskuere på Ullevaal, trekker de nå fulle hus på Frogner Stadion. En skandale uten like for oslofotballen! I en by med så mange flotte og sympatiske klubber som blant annet Grei, Frigg, Bøler, Oppsal, Bygdø-Monolitten, Sterling, Nordstrand og Kjelsås, er det helt uforståelig at så mange velger å gå for å se noe så forferdelig jævlig som Lyn.

 

Tirsdag 1. mai er faenskapet tilbake, og da skal de spille mot oss. Om man er medlem av Vålerenga eller Klanen på noen som helst måte, eller i det hele tatt har sympatier for Vålerenga – så er dette en kamp man rett og slett bare har å gå på. Her bør vi komme tidlig og okkupere alle plassene på Bislett så tidlig at fittesvina fra Bastionen kan stå igjen utenfor! Sutrende over at  de pillemisbrukende NAV-klientene som de tror vi er, har tatt alle plassene. Vestkantsvina har rett og slett ingenting på Bislett å gjøre. Ikke før, ikke nå, eller i fremtiden!

 

Selv om Vålerenga ikke har prestert som forventet så langt i Eliteserien, så bør dette være grei skuring. En ubestemmenlig masse av fans og spillere bør rundspilles etter alle kunstens regler. En regelrett oppvisning i nivåforskjell forventes, alt annet er en skamplett på klubbens rennomé. På et eller annet vis har Vålerenga klart å snuble igjennom de første kampene i serien med noenlunde poengfangst. Nå er prestasjonens time kommet!

Å tape denne kampen er rett og slett helt uaktuelt! Det ville vært det største nederlaget i Vålerengas historie, helt uavhengig av idrett.

 

Om Vålerenga Fotballs 2012-utgave likevel skulle prestere å tape denne kampen forventer VPN helt enkelt at samtlige spillere leverer inn drakter og annet klubbutstyr, tilbakebetaler all lønn og selv velger ut fem av spillerne som sammen med samtlige i støtteapparatet innvier den nybygde galgen på Galgeberg.

 

Tradisjonelt sett går likevel Vålerenga på cupskreller først i andre og tredje runde, så vi er ikke så veldig redde for tap. Forrige gang vi møtte Lyn gikk det jo relativt greit. Bengt Sæternes putta to, hvorav én på tunnell på Lyns keeper, før Mohammed Fellah klistra en ball i krysset fra sekstenmeterstreken. En eller annen med pannebånd reduserte til 3-1 før Lyn plutselig glemte Luton Shelton som fastsatte til 4-1. Hverken Sæternes eller Shelton er i Vålerenga lenger. Det er heller ingen av de som kom på sisteplass i Tippeligaen for Lyn det året, med unntak av Mads Dahm. En spiller som ikke akkurat savnes i Eliteserien…

 

Les VPNs referat fra kampen da vi endelig slo Lyn her (åpnes i ny fane)

 

Høydepunktene fra kampen kan du se her, i det som med VPNs noe tilslørte blikk er en av de flotteste videoene på Youtube, selv om kvaliteten er av det noe lugubre slaget.

 

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=rd1XjMMsvsU[/youtube]

 

Toppbildet i denne saken er tatt fra Klanen.no, fotograf er Jørund Smedhus.