Hva skeið ‘ a ?

– Den etymologiske betydning av ordene kan meget ofte tjene til å forklare et ords betydning og enda oftere den betydningsendring ordene har gjennomgått. Store norske leksikon Før årets andre byderby har vi valgt å granske motstanderen inngående. Metodene er mange, men valget er enkelt. Kun en etymologisk (av gresk ‘læren om det sanne’) tilnærming … Fortsett å lese «Hva skeið ‘ a ?»

– Den etymologiske betydning av ordene kan meget ofte tjene til å forklare et ords betydning og enda oftere den betydningsendring ordene har gjennomgått.

Store norske leksikon

Før årets andre byderby har vi valgt å granske motstanderen inngående. Metodene er mange, men valget er enkelt. Kun en etymologisk (av gresk ‘læren om det sanne’) tilnærming kan avdekke torshovlagets hemmeligheter, men vi er ikke helt sikre på om vi lykkes.

Det så veldig greit ut i starten. Det norrøne skeið står for et ‘bestemt veistykke, løp, ritt’ . At dette har lite med fotball å gjøre, passer fortreffelig. Men så begynner vanskene. En annen ordbok sier nemlig at det norrøne skeið er opphavet til  verbet skje eller substantivet skje. Verbet som i sangen Que Sera Sera,  substantivet tilnærmet lik krydder- og måleenheten en teskje bløtt. Og så er det en tredje eller fjerde mulighet som vi finner i ‘Nissene på låven’ der nissemor truer med sin store skjede.

Vi har en anelse om at vår fordypning i temaet er i ferd med å skeide ut, men tror likevel du kan ha litt nytte av å bli med på fortsettelsen.  

-Hvernig getur svona skeð?
Ja, sånn kan det også sies. Men med den manglende i-en i skeð, virker utsagnet unødvendig grisete. Men her er det ikke et spørsmål om hvor geitene eller svina dreit (skite – skiter – skeid – har skeida), det betyr rett og slett hvordan kunne dette skje?

Ja, dere drar vel kjensel på spørsmålet ingen kunne svare på etter kvartfinalen i 2003 heller, aller minst Reka, vår spillende trener og rundingsbøye for to bla’ Daniel på Skeid: Braaten og Fredheim Holm. Alt gikk skeids, Skeid til semifinale med 3-1 over storfavorittene i blått, den regjerende cupmesteren.

Hva som skeide i tredje runde i 1998 er vi ikke så veldig sikre på, men Vålerenga måtte bite i gresstustene på Bislett mens Skeid avanserte, også den gangen etter 3-1 over forrige års cupmestre.

På åttitallet var ting mere normale. Skeid på hue og raua ut av cupen hver gang de møtte Vålerenga. Tallenes tale sier uavgjort 2-2, men i nyeste tid har altså Vålerenga en skeidelig statistikk:

1982   VIF-Skeid 2-1, andre runde

1986  VIF-Skeid 2-0 e.e.o., tredje runde

1998  VIF-Skeid 1-3, tredje runde

2003 VIF-Skeid  1-3, kvartfinale

 

Skeiseløp (ny norsk form for skøyteløp)
Om ikke Skeid har spilt på lag med skeidsesporten, så har iallfall skeidseløpere spilt på lag med Skeid. Juniormester på isen, forsvarsklippen Finn Thorsen, og trippelmester Dag Fornæss, endte sine idrettsdager på Nordre Åsen. Siden begge kom fra Hamar, og de savna fjøslukta, ble Skeid det naturlige førstevalget, med BUL som en god nummer to, men ingen av dem var egentlig ute etter å vinne Holmenkollstafetten.

Denne infiltrasjonen fra isens herskere kan være en ikke ubetydelig grunn til at fotballklubben Skeid ikke har egen stadion, men må leve som kommunal leietaker enten det nå er på Bislett, Voldsløkka eller sågar Dælenga. Det er takken for å involvere seg med skeidsemestere. Vi kjenner til det samme på Valle: Et titalls stålbundne skeidsefantaster som underminerer stadiondrømmen med utopien om skeidsesportens mausoleum atten meter under nærmeste dødlinje.

Sa-sa-sa, bra-bra-bra!
Det du ikke visste om Skeid er at en skeið var et hurtiggående vikingskip, neststørst i klassen faktisk. Så nær var altså Skeid å bli en roklubb eller seilerforening, men tilgangen til vann var relativt liten i strøket rundt Sandaker og Torshov om  vi ser bort fra oksefontenen og plaskedammen i Torshovparken.

I de aller største skeidene kunne det sitte opptil fire roere på sessa, som robenken ble kalt. Det var 20-25 sesser, og for å holde takten skrålte de sessa bra – sessa bra, og disse lydene utviklet seg over tid til krigsropet alle kjenner, men få skjønner: sa-sa-sa bra-bra-bra Skeid-Skeid-Skeid. På en måte en språkutvikling litt sånn som å si ungkar raskt tre-fire ganger etter hverandre, lissom.

Tor?
Det var knapt et landhandleri på Torshov det året fotballklubben ble døpt, ingen Rema1000-butikk til å målbære budskapet om at det enkle er ofte det beste. Navnsettingen burde vært grei skuring. Tordenguden var konge på Torshaugen. Klubben skulle selvsagt blit kalt opp etter Tor, og føyd seg inn i rekken av menn (Odd, Ulf, Vidar, Bjørnar etc) som heller ikke har peil på fotball.

 
Konklusjon
Etymologi er oppskrytt og ordkløving er vrient, men likevel en langt lettere øvelse enn å slå Skeid ut av cupen når alt alltid skal gjøres så veldig vanskelig.

Må dere ha det inn med teskeider?

 

 

En kommentar til «Hva skeið ‘ a ?»

Legg igjen en kommentar