Å raljere og harselere med motstanderes supportere og stedene de er fra er vanligvis gøy. Like gøy er det ikke med Tromsø, selv samene raljerer med dem. Hvor trist er ikke det?
I et par år har Tromsø flydd høyt på en dopa klubbøkonomi og plasseringer som ikke hører hjemme noe sted i verden. Fortvilet har de gang på gang uffet seg over manglende vilje fra lokale rikinger til å bidra for å gjøre klubbens underskudd mindre. Hva forventer de seg egentlig når byens «rikinger» består av gjengen som har råd til å bytte ut rulletobakken med sigaretter? Jøss da, landsdelen har rikdom. Det gjelder bare å få den opp av havet, men dette innebærer arbeid, og arbeid driver man ikke med i den delen av landet så lenge Norge har et fungerende velferdsystem som tar vare på folk som faller utenfor. Eller ikke gidder å jobbe. I stedet sitter de der, med nikotingule fingre, og er stappfulle av vittigheter og sjølironi. Sjølironien begrenser seg til å konstatere trivielle fakta om seg selv, om andre kødder litt med dem blir de helt rare og sutrer noe om «søringa» og «fæsken». Farsken, det er ikke mye tæl i den gjengen.
Tromsø prøver å fortelle seg sjøl de er «Nordens Paris». De ønsker i hvertfall ikke å være noe nytt, unikt eller spennende. De foretrekker å være en blek replika av noe som fungerer et sted hvor folk er trivelige, klimaet er behagelig og det er mørkt og lyst jevnt fordelt året gjennom. Tromsø er på disse områdene som en strak motsetning til Paris. Tromsø har slappe vitser, klimaet er konstant en fiende mot folkevettet og lyset står på flere månedere i slengen. For å unngå for høy strømregning ligger plassen i et stummende mørke resten av året.
Fotballmessig har det gått over all forventing for klubben noen år. I fjor fikk de dugelig hjelp av Mos som var utleid fra Vålerenga. I etterkant ønsket de å kjøpe ham med argumentet om at Mos elsker Tromsø. Mos dro til København som ikke på noen måte er likt Tromsø. Jommen sa vi kjærlighet. Verden vil bedras og tromsøværingen gjør bedraget til et stående krav. Her kunne vi nevnt OL, men VPN er jo ikke ufine heller. I dag ligger Tromsø på 6. plass, kun ett fattig poeng bak Vålerenga. Allikevel vet alle at Tromsø hører hjemme i bånn av tabellen. Sammen med Stabæk, Lillestrøm og Brann. Noen mener allikevel norsk fotball trenger et lag fra nord for polarsirkelen. Hvorfor har de aldri gitt noe svar på, og påstanden er like meningsløs som at folk trenger flatlus. Bortsett fra mer tafsing i eget skritt, fører flatlus med seg like mye flott som Tromsø. Dessuten finnes Alta. Der har de kvener, Tromsø har bare dritsure samer.
Om kampen er det ikke stort å forvente. Med sitt labile vær kan det bli snøballkrig eller det kan bli stekende varme. Med sitt labile lag kan det bli gjentatte forsøk på gjengvoldtekt av Vålerengas spillere, eller det kan bli 90 minutter hvor Tromsø unngår å ha ballen i spill gjennom å drøye tida. Særlig populært er varianten der keeperen Benny aldri finner ballen ved utspark. Med hodet i ræva surrer han rundt eget mål og undrer på hvor verden tok vegen.
Heldigvis vil denne uthalingen av tid være til Vålerengas favør denne gangen, vi spiller jo bare fotball i 45 minutter allikevel.
Les også: Foj en gjeng med bøndej
🙂