Det er noe med øst mot vest, det gir alltid ekstra kribling i kroppen. Fruer fra vestkanten kommer trippende med portemonéen sin i designerhåndveska for å ta inn over seg den simple befolkningen som bebor Akerselvas bredd. Med trygghetsalarmen i henda og angst i blikket vil de komme trippende ut av bussen utenfor Valhall på lørdag.
Øst for Ferner Jacobsen
På vestkanten har de ikke hage og fellesareal, på Røa heter det nemlig selveiet have. Mennene der oppe har vi skrevet om i bøtter og spann da vi møtte Lyn, men la oss bare registrere med glede at valutareservene til fiffen i byen har gått noe ned. Det rammer naturligvis damene på Røa også. Det kulturelle mangfoldet og integreringsansvaret de har tatt, forsvant ut døra med de filippinske hushjelpene de ikke hadde råd til å beholde. Mens damer i resten av samfunnet har kommet seg ut av kjøkkenet og i arbeid de siste 30 åra har damene måtte vende tilbake til kjøkkenbenken på Røa. De nyblonderte og nyopererte golddiggere som flommer oppover mot Røa og Bogstad på jakt etter en redersønn eller aksjemegler, har avløst au-pairene og ydmykes nå til å lage sin egen mat og passe sine egne barn. Det er nesten så det gjør vondt å skrive om. Ekspedisjonen de legger ut på nå på lørdag vil gi dem en liten titt inn i livet til hvermansen. Her møter de damer som har fått beskjed om å skaffe seg utdanning og en jobb. Selv er de vant til å høre at skolegang ikke er så viktig, pappa lover de nye pupper og større lepper når de blir gamle nok til å finne seg en rik mann på pappas alder.
Røa i kamp
Damene til Røa klager sjelden til dommeren, de klager til hverandre, det er jo slik de lever. Det er jo Werner og Phillip som tar seg av beslutningene hjemme. De er ikke hentet inn til et av byens beste strøk for sine meningers mot, de er hentet inn for helt andre kvaliteter. Mot Vålerenga forventer vi å se 11 damer som er mer opptatt av å ta seg bra ut, enn å ta seg ut. Men Røa har gjort det bra de siste årene og dominert damefotballen tenker du. Ja, men det er det samme her som med hushjelpene, den innleide hjelpa har reist hjem, nå må fruene gjøre jobben selv. Du store min og bevare meg vel for ett sjokk det må være.
Fotballfruer med drakt
Vær klar over det kjære damer at når damene fra Røa skal beskrive dere så er bildet de har av østkantdamer damene fra Paradise Hotel. De tror faktisk det, de har ikke fått med seg at Halden, Romerike og Drammen ikke er østkanten. For de er østkanten noe dumt, simpelt og møkkete.
Men hvem er disse damene fra Røa. Hadde de vært bloggere ville de vært som kona til lyngutten Lars Kristian Eriksen, hun med fotballfruebloggen. De definerer seg gjennom hvem de deler livet med og de største verdensproblemene de dveler med er åpninstidene på pilatesklubben de er medlem av.
Selve kampen
Denne kampen blir tøff nok, Røa hadde litt trøbbel i de første kampene, men er i dytten. For oss handler det om å gi vestkantfruene en på kjeften med en gang. Tvinge dem til å gjøre det dem liker minst, løpe, jobbe og svette. Det var den måten vi slo Lyn på, det er den måten vi slår Røa på.
Becky, Sola, fotballguden og Maria skal vise golddiggera fra vest at frustrerte fruer gjør seg best med en pjolter i hånda, at vestkantfruene har løfta sin siste pokal, nå er det østkanddamene som er er sjefer i byen. Røa er damefotballens Rosenborg, framtida treffer fortida i norsk damefotball på lørdag. Sørg for at du er der når Preben setter sin cafe latte i vrangstrupen.