VPN tok turen til Vålerengas trening på Ullevål for å lodde stemningen i laget og høre litt med Martin Andresen og Kristofer Hæstad hvordan det står til etter gårsdagens overraskende avgjørelse om å gi sjefs-sjefen full tillit videre.
Av det som antagelig er taktiske grunner valgte Vålerenga å holde deler av sin trening lukket og pressen ble henvist til resepsjonen for å vente på sitt. En relativt forfjamset landslagssjef dukket opp og lurte på hva i alle dager om foregikk.
– Vålerenga trener, kunne rørebøtta fra TV2 melde. – Jøss, trener dem?, var gamlefars logiske spørsmål. Ingen som har sett mer enn 5 minutter av Vålerenga i år synes et slikt spørsmål er ufint.
I etterkant av gårsdagens møte med sportslig utvalg kom signalene om endringer i spillestilen. Noen mener det er spiker’n i kista for «prosjekt Martin», alle synes det er på høy tid. Andresen selv forklarer det slik:
– Vi ønsker å spille underholdende fotball og føre kampene, men det er vanskelig å dominere når vi er dårligere enn motstanderne. Derfor blir det noe endring i formasjonen.
Mange har meninger om Vålerenga, ikke minst supporterne, et engasjement Andresen synes er bra. Like bra synes det ikke at det er hele veien på Valle:
– Vi har hatt en grundig evaluering av sesongen og veien er staka ut. Dette må være en teamprestasjon og da kan ikke noen stå på utsiden og bare peke på hva som er galt uten å bidra, enten det er administrasjonen, spillere, trenere eller andre. Det gjelder hele klubben, understreker han.
Kaptein Hæstad føler et ansvar for klubben. Også han peker på at prestasjonene må heves og spillet forenkles i tillegg til at det kommer små formasjonsendringer. Han erkjenner lett at støyen den siste tiden har tæret på kreftene og humøret og er glad det er tatt en beslutning om Andresen sin fremtid:
– Nå er en avgjørelse tatt og vi må stå sammen. De som ikke er komfortable med det må finne seg en annen klubb eller annet å gjøre. Alle som er her må føle ansvar for klubben.
Hæstad har unektelig et poeng. Nå har det blitt som det er blitt og verken all verdens tårer, alt brennevinet på Bohemen eller steinkasting endrer det på kort sikt. Ingen av oss trenger ikke like det, men det er den virkeligheten vi har å forholde oss til. Mandag spiller vi mot Ålesund hvor sjefen sitter på motstanderens benk. Vålerenga har sitt å bevise. Å kreve seier virker meningsløst med det utgangspunktet vi har, men alle kan kunne forlange et lag som viser glede over fremmøtt publikum, å få lov til og ta på seg den blå drakta, bli svette og kjempe hvert eneste minutt.