Mohammed Fellah strålte og Marcus Pedersen reddet ett poeng. Ellers var det lite å skrive hjem om.
Vålerenga – Brann 1-1 (0-1)
Tippeligaen 17. runde – Ullevaal stadion 30. juli 2012 – 16 687 tilskuere
Mål: 0-1 Amin Askar (33), 1-1 Marcus Pedersen (61)
Vålerenga 4-4-2: Lars Hirschfeld – Simon Larsen, Andre Muri, Andreas Nordvik (Dawda Leigh fra 45’), Joachim Thomassen – Morten Berre, Mohammed Fellah (Aleksander Solli fra 84’), Bojan Zajic, Martin Pusic – Veigar Pall Gunnarsson (Ahmed Suleiman fra 54’), Marcus Pedersen
Brann 4-3-2-1: Leciejewski – Sævarsson, Korcsmár, Jonsson, Demir – Sokolowski (Haugen fra 78’), Barmen (Fakiri fra 63’), Askar – Nordkvelle (Mjelde fra 68’), Bentley – Ojo
Gult kort: Fredrik Nordkvelle 40’
Dommertrio: Hoveddommer Svein-Erik Edvartsen assistert av Leif Erik Opland og Øystein Havig
Kampinntrykk
Noen ganger er det ålreit, denne gangen var det ikke fullt så ålreit å la inntrykkene synke for å modnes i underbevisstheten før referatet skrives. Nei, etter kampen mot Brann er det fint lite som sitter igjen på minnekortet to døgn seinere. Ikke annet enn at dette var en kamp Vålerenga skulle ha vunnet, men det er likevel vanskelig å hisse seg nevneverdig opp over de to tapte poengene som kunne ha ført oss helt opp i baklomma på Rosenborg i medaljejakta.
Fellah var konge, men gikk tom på slutten, og ble bytta ut med Solli. Vi skulle gjerne sett et offensivt bytte, men da kreves det offensiv kraft, og det er mangelvare i dagens Vålerenga som i tillegg avslørte at det skorter på mye i den defensive krafta også. Hvor var venstresida da Lars ruste ut og feilberegnet i luftduellen mot Ojo? Amin Askar dønn aleine eller sammen med en annen rødtrøye på det andre hjørnet av femmetern. Slikt blir det mål av, og det ble det. Hirschfeld har selvsagt sin del av ansvaret for kalddusjen, men var langt fra aleine om tabben og hadde minst én kjemperedning der vi så ballen i mål.
Det har vært fokusert mye på Pall Gunnarssons form i det siste. Mot Brann gikk islendingen ut som en propell fra start for å vise hva som bor i ham, men lyktes ikke i de første forsøkene og da går det som det vanligvis går med Veigar, han slutter å virke. Dessverre oppdaget ikke Martin det før ti minutter ut i andre og kastet Suleiman innpå. Friske, raske bein på den mannen, og vilje til kjempe ut hver duell til det ytterste. At det var Pedersen som fikk æren av å skåre i avskjedskampen sin etter assist fra Pusic, gir ikke rett bilde av utlikningen. Dette var Suleimans mål etter kjempejobbing fra midten og ut på venstrekanten.
Dawda kom inn mot slutten for å sette ny fart og spenning i kampen. Et mislykket, men svært godt selvmålsforsøk pluss en kvalifisert straffetakling i feltet sørget for at vi fikk innfridd forventningene fra den kanten.
Dommer Edvartsen sies å være langt fra å holde tippeligastandard. På den annen side, hva er tippeligastandard? Med Hønefoss på fjerdeplass kan en saktens begynne å lure. Men at Edvartsen ikke tilhører verdensklasse er hevet over enhver tvil, selv om vi ikke har større grunn til å klage enn Brann.
Vi tror ikke på kampfiksing i denne kampen, men tenker NFF i det hele tatt på omdømmet sitt når det gjelder denne latterlige tuklinga med publikumstallene? Tett oppunder 17 tusen på Ullevål mandag kveld? Hvor mange av kommende sponsorer lar seg bløffe av tellekorpset? Få slutt på tøyset. Her var det kanskje noe over 12 tusen, men vi tror ikke helt på det heller.
Flere bilder fra kampen på grydis.no
Spillerbørs Vålerenga
Lars Hirschfeld – 6
Simon Larsen – 6
André Muri – 5
Andreas Nordvik – 4
Joachim Thomassen – 5
Morten Berre – 5
Mohammed Fellah – 7 BB
Bojan Zajic – 6
Martin Pusic – 6
Veigar Pall Gunnarsson – 4
Marcus Pedersen – 6
Innbyttere:
45’ Dawda Leigh – 4
54’ Ahmed Suleiman – 6
84’ Aleksander Solli – for kort tid