Håvard Lunde levner ingen tvil om hvordan trener vi skal ha eller åssen fotball Vålerenga skal spille. Og han er nær ved å røpe bedrifts-hemmeligheter i et tema som etter hans mening er et seminar verdig.
Vi venter spent på ny trener. Hva søker klubben etter? Settes det krav til spillestil? Hvorfor og hvordan? Må han gå for gull, eller er det andre verdier som teller? Og hva med integreringen, tar vi oss godt nok av nye spillere som kommer til klubben?
Vi har mange spørsmål, og hvem andre er rett mann til å svare enn klubbens allsidige sportslige leder, tidligere barne-TV-brannmann og utstemt deltaker i Villa Medusa, Vålerengas kulthelt, Håvard Lunde:
Når man lager en profil på en trener, hvilke elementer vil den profilen inneholde?
Den vil inneholde punkter om generelle lederegenskaper, blant annet:
- Lederstil
- Personlige egenskaper
- Kulturforståelse – viktig for Vålerenga!
Men det viktigste er at fotballtrenerens profil inneholder disse elementene:
- er kandidaten fotballfaglig sterk med gode taktiske egenskaper?
- er kandidaten resultatbevisst og har han et godt poengsnitt hos sine tidligere arbeidsgivere?
Betyr det at noen trenere blir uaktuelle pga at de ønsker å spille en annen type fotball (a la Stig Mathisen) eller vil ikke profilen være så tydelig på spillestil?
JA! Vålerenga skal ikke knytte til seg en «tupp og mæl»-trener. Selv om mange (medgangs-)supportere er fornøyd bare laget vinner, og ser gjennom fingrene hva gjelder spillestil.
Er evnen til å se klubben som helhet, og ikke bare A-laget, en viktig egenskap dere ser etter hos en ny trener?
Som Brakkebandet synger: «Blir du kjent med oss lar du deg forandre!»
Vi håper at den kandidaten klubben velger allerede har kjennskap til Vålerenga og klubbens historie.
Vi ønsker å være en annerledes klubb, med sterk og stolt identitet og som håndterer sin samfunnsrolle på en god måte, spesielt gjennom «Vålerenga mot Rasisme» og «Jobbsjansen». Treneren vi søker kan ikke være på kollisjonskurs med klubbens grunnleggende verdier, og for å bli glad i «Enga» og Vålerenga-familien må man komme i dialog med, og ha respekt for, klubbens ulike deler, jeg nevner i fleng:
- barne- og ungsomsspillere
- barne- og ungdomstrenere og ledere
- samarbeidspartnere
- supportere
- aldermannsliga
- osv.
Her håper jeg at vår fremtidige trener ser verdien i å sette av litt tid til å «fylle på Vålerengahjertet sitt». Jeg tror det vil gi noe igjen til treneren på det personlige plan, samtidig som det vil generere respekt og støtte til treneren. Men igjen, hvor mye skal vi vekte dette, opp mot en kynisk asosial vinnerskalle som gir oss 3 seriemesterskap på rad… 🙂
Hvilke konkrete planer har Vålerenga for å ta i mot og integrere nye spillere enn hva klubben gjør i dag?
Enhver spiller som kommer til Vålerenga er en ressurs som må forvaltes godt. Det er ikke tvil om at Vålerenga, til like med mange andre klubber kan bli bedre på dette. Spillere fra andre kulturer med språk-barrierer, annen trenings-kultur og spillestil, har andre behov enn 18-åringen som hentes fra en klubb på Oslo Øst. Ansettelsen av Stein Hoff i rollen som sportslig administrativ leder er et viktig og riktig tiltak for å «ta imot og integrere nye spillere» bedre enn i dag.
Blir spillerne på noe vis rådspurt om hva slags trener klubben bør se etter, i så fall hvem, når og hvordan?
JA! Det er naturlig at spillerne får komme med innspill. Og de er velkomne til å komme med innspill når som helst selv om de ikke direkte blir spurt. Hva gjelder hvem, når og hvordan kan jeg si så mye at den prosessen allerede er i gang.
Har Vålerenga penger til å kjøpe ut en trener som er under kontrakt, eller må man velge en som er «gratis»?
Det går alltid en smertegrense for hva klubben/AS totalt må legge på bordet for å knytte til seg en trener, for eksempel frikjøpsbeløp, fastlønn og bonuser. Vi utelukker ingen pr. ultimo oktober, men totalen må være spiselig.
Føringer om spillestil som skulle gjelde hele klubben. Vil dette endres nå som Martin er ute?
NEI. Det ligger en handlingsplan for dette i klubben, og den er under kontinuerlig revidering. Med en ungdomsavdeling som lykkes meget godt med en mer ballbesittende stil enn tidligere år, er det naturlig at vi søker en trener som ønsker den typen spillere vi nå produserer på «sitt» A-lag. Dette er kanskje Martin Andresens beste tanke: Fordi vi produserer spillere med blant annet ballbesittende ferdigheter til å styre kamper, vil det være naturlig for A-laget å følge den samme linjen.
Altså at de ferdighetene vi fremelsker hos våre barn og ungdommer er styrende for den spillestil som flaggskipet har (jfr. Ajax og Barcelona).
Er det absolutt nødvendig at alle lag i klubben spiller likt?
Mens det i barnefotballen skal være tekniske ferdigheter og trivsel i søkelyset, blir det gradvis med taktisk og resultatfokus jo lenger opp i ungdomsårene man kommer. At hele klubben følger samme utviklingstråd er en absolutt nødvendighet. Det skaper trygghet i at det vi bedriver av aktivitet er både bra for barna og ungdommen rent psykososialt, men også at det blir god fotball ut av det! Det blir også mye lettere å evaluere utviklingen fra år til år når vi følger en fastlagt langsiktig plan.
Kan A-laget ta noen forbehold i forhold til motstander, i visse kamper?
JA! A-laget har og skal ha det største resultatkravet i klubben. A-lagets hovedmål er å vinne trofeer, og kvalifisere seg til europacuper. Trenere rundt A-laget skal være bevisst dette før de kommer til klubben og i det daglige arbeidet.
En spillestil kan og bør tilpasses den enkeltes motstanders styrker og svakheter, og ikke minst den kapasiteten vi har i troppen (skader, form etc) Det taktiske repertoaret til trener(ne) blir derfor viktig. det avgjørende spørsmålet som må besvares før og under en kamp er derfor:
Hvordan komponerer vi/gjør endringer på laget, og hvordan skal vi spille fra start og i forhold til kamputviklingen og kampbildet slik at sjansen for at vi vinner er størst.
Om vi har misforstått dette med at alle lag skal spille likt, ha samme grunntrinn i spillestilen, kan du da forklare oss åssen ting er ment å fungere?
Dette var et stort spørsmål, og nesten av bedriftshemmelig karakter! En detaljert redegjørelse for spillestilen er for omfattende til å ta her. Utgangspunktet for spillestilen er en trygghet i egne og medspillernes tekniske ferdigheter som gjør at vi skal ha et ønske om selv å ha ballen, og ikke bare ligge kompakt og vente til et gunstig øyeblikk for å vinne ball og så kontre, eller kanskje vinne en corner og skalle den inn. (ref. gjett?)
Spillere med stor trygghet med å ha ball i beina er attraktivt uansett hvilket nivå eller spillestil spilleren senere gjør bekjentskap med. I dette ligger også spillerens kunnskap og evne (oversikt m.m.) til å spille på medspillernes sterke sider.
Når vi mister ballen skal vi ha tetthet med spillere der ballen mistes (forhåpentligvis oftest langt opp på motstanders halvdel), og derav stor gjenvinningskraft. I forlengelsen av dette kommer retningslinjer for overgangsspill.
Ellers finnes det jo planer for den defensive strukturen (arbeidsoppgaver, posisjonering m.m.), dødballer offensivt som defensivt.
– I det hele tatt er dette temaet et seminar verdig!, avslutter en alltid smilende Håvard Lunde, og VPN takker klubbens kulthelt for svært grundige og klargjørende svar.
Håvard Lunde, en Engalegende