Tendensiøst om Martin i Josimar

Josimars artikkel om møbelhandler Andresen inneholder ikke noe nytt, ikke noe oppsiktsvekkende, bare gamle nyheter sammensauset i påstander uten dokumentasjon. Rett og slett skuffende. Samtidig er de såpass edruelige at de må tas seriøst, for det meste de tar opp er antagelig relevant. Problemet er at de kom ikke videre.

Fotballmagasinet Josimar er et sårt savnet tilskudd til norsk fotballektyre. I en verden med tabloide medier og kommersialiserte og glansede magasiner som ser ut som de selger på det samme som Tara, Mann og Cosmopolitan er det deilig med et magasin som tar fotball på alvor, overrasker og lærer deg noe nytt hver gang.

Men en gang imellom kan det kjennes ut som den spesielle posisjonen bladet har resulterer i det samme som i andre medier. At troen på egen vinkling i saken er overordnet en objektiv behandling.

– Møbelhandler på feil hylle
I en artikkel publisert i Josimar 26. september 2012, tar tidskriftet for seg historien om Martin Andresen i Vålerenga. Under headingen ”Møbelhandler på feil hylle” kjøres det hardt på falitten Vålerenga har vært under Martin. Nå er jo Martin ferdig uansett, og det er vel helt greit. Men vi kan jo ofre litt oppmerksomhet på artikkelen uansett. Fordi den fortjener et tilsvar.

Først og fremst er det en bunke hint og påstander i teksten som ikke dokumenteres:

• At investorene hadde noe å gjøre med ansettelsen av Martin.
• At det er en sammenheng mellom Andresens Skeidar-arv og at Skeidar ble hovedsponsor for Vålerenga.
• At Rune Hauge (agent og bridgekamerat) var involvert i ansettelsen.
• At Martin ikke er populær blant spillerne og har ”mistet garderoben”.
• At supporterne har svikta Andresen.

Sleipt
Vi sier ikke at alt dette er løgn. Men det virker tendensiøst å ta det med uten å dokumentere. Mer tendensiøst er det at de aller fleste som intervjues i artikkelen er mer eller mindre kritiske til Andresen. Ikke minst er det synlig blant spillerne, som er representert med de som ikke lenger er i klubben eller har uttalte horn i sida til Martin.

På den andre siden finner vi noen gode svar fra Håvard Lunde som heldigvis balanserer saken litt. Men det er ganske få kommentarer fra Pål Breen, som er sentral som synder i artikkelens spekulasjoner. Hvorfor det ikke er mer aner jeg ikke. Om Breen droppet å svare mer virker det ikke klokt. Om han svarte mer, men Josimar valgte å ikke bruke det, virker det en smule sleipt.

Dumt
Uansett er ikke det største problemet  Josimar sitt. Det er at Martin ikke svarer på henvendelsene til bladet. Kanskje har han grunn til det, men det er ikke klokt å droppe muligheten til tilsvar. Spesielt ikke når saken kommer ut sånn.

Les også: Møbelhandler på feil hylle (Josimar.no)

Historien som fortelles ellers er jo en knallhard samling av alle de dårlige historiene. Om de hårete og ”unike” målene, de sportslige fiaskoene, treneroverfloden, kvestingen av Fredheim Holm og Rimi-kampen. Og dette er jo ting som alene kvalifiserer til at man godt kan mene at prosjekt Martin er feilslått, ingen tvil om det. Slik også konklusjonen ble. Og det er greit.

Josimar er et fantastisk tilskudd til fotballektyren i Norge. Men nettopp fordi det er et tidskrift som setter høyere standard for sitt innhold enn tabloid-mediene eller de glossy magasinene kunne vi kanskje håpe på mer fakta enn spekulasjoner i en sånn sak.