Dagboka onsdag 7. november, 2012

Stemningen er høy på Åråsen for tiden etter storseier mot nedrykkslaget Stabæk. På Valle er det motsatt etter flau innsats og flaut tap mot bunnlaget Sogndal.

Forpostfektninger

Det er ikke akkurat fotballfeber i Oslo for tiden, aller minst i Vålerenga, eller for den saks skyld i VPN-redaksjonen: – Før hadde vi alltid noe å kjempe for (opprykk) eller mot (nedrykk, konkurs). Alt vi kjemper for nå er å forsvare fjorårets sjuendeplass. Vi kunne lata som vi kjempet for æren, men den mista vi i årets første kamper mot Sogndal og Hønefoss, sier en av veteranene.

Under Martin Andresens har Vålerenga bitt bra fra seg mot Lillestrøm, som kun har greid å slå Vålerenga en gang på ni forsøk. Dermed burde alt være duket for seier, men da må Vålerenga løfte tenningsnivået flere hakk. For vi møter et Lillestrøm i godt humør, etter 6-0 mot Stabæk så huser man håp om at en elendig sesong kan snus til noe positivt på tampen, med godfølelse som varer og varer langt ut i neste sesong. Vi skal med andre ord ikke se bort fra at man der oppe vil erklære sesongen som vellykket dersom Vålerenga slås. Og bruke den følelsen for det den er verdt.

– Det er vanskelig å si, men som sagt så har vi et godt lag. Tippeligaen er en jevn liga, og vi har en god startellever som fint kan konkurrere mot de andre topplagene, svarer LSK-trener Magnus Haglund til VG Nett når han blir spurt om Lillestrøm kan kjempe om medalje neste år.

Vi humrer litt over formuleringen «de andre topplagene», men merker oss at seire preger lag og stemningen rundt lag. Eller som vi sier i oldboysen, fotball er atskillig morsommere når man vinner, og vi legger til, fotball er aller morsomst når man kan stoppe kjeften på Lillestrøm.

Det er noe kanskje også Vålerengas spillere burde få med seg. Det er morsomt å vinne, selv mot bånnlag, men det krever litt innsats og det krever litt vilje.

Burde ikke være all verdens vanskelig å mobilisere litt vinnervilje mot Lillestrøm vel?