Οppkjøring til kampen mot Lillestrøm og endelig et trenerrykte. Det er det det dreier seg om på denne fredagen.
Kamp mot LSK
Vålerenga skal spille sin siste hjemmekamp for sesongen på søndag, og i og med at aller siste kamp går i Stavanger er dette siste sjanse til å se a-laget live på en god stund for de aller fleste. Når vi legger til at motstanderen heter Lillestrøm, burde alt ligge til rette for storinnrykk på Ullevaal. Det som taler imot er den dalende interessen for norsk seriefotball generelt og den elendige stemningen rundt Vålerenga spesielt.
Det finnes dem som kjemper i mot. Og vi blir svært fornøyd når vi leser at Engatifo faktisk har store planer for kampen. Nettstedet DittOslo.no har vært med EngaTifo på en tifodugnad og skriver om det. Vi nøyer oss med å klippe ett sitat.
– For å føre Vålerenga til verdensherredømme er vi avhengige av dugnadsånd. Spesielt nå som vi står ovenfor et jubileumsår. Jeg oppfordrer alle med et hjerte i Vålerenga til å bidra med tifo, forteller Storm Paulsen fra EngaTifo til dittoslo.no.
Eller i det minste stille på kampen, være med på takke Martin Andresen for innsatsen, spillerene for sesongen, og ønske Lillestrøm høylytt dit pepperen gror.
Lillestrøm har nylig sikret sesongen og stemningen i det laget formodes være god etter storseier mot Stabæk og det hele. Samtidig som siste kamp for Vålerenga endte et forsmedelig tap mot Sogndal i siste spillesekund. Men kamper mot Lillestrøm skal i prinsippet leve sitt eget liv og vi forventer, nei forlanger, en helt annen innsats enn vi har sett hittil i år i denne kampen. Og helst over to fulle omganger takk.
Vif.no skriver at Vålerenga ikke har tapt på de siste fem oppgjørene og at på de siste 11 innbyrdes kampene står Vålerenga med syv seiere, to kamper har endt uavgjort mens Lillestrøm har vunnet to kamper. Uten at den typen statistikk har noen annen mening enn å være et egnet middel til å erte LSK-supportere med.
Som vi skrev i går soner Kristofer Hæstad for fem gule, mens Andreas Nordvik, Mohahmmed Fellah, Bojan Zajic, og Ahmed Suleiman alle har fire gule og dermed slipper kampen mot Viking dersom de irriterer dommeren. Den vanlige gjengen, Ogude, Kone, osv er fortsatt skadet, det er også Lars Hirschfeld, så dette er en sjelden sjanse for alle å se Gudmund Taksdal Kongshavn spille en hel kamp, og ikke bare 89 minutter, for a-laget.
Et trenerrykte, med mere
Endelig pipler det fram et trenerrykte i media – TV2 skriver at den danske U21-landslagssjefen Morten Wieghorst være aktuell.
– Jeg ønsker ikke å kommentere noen navn det spekuleres i. Jeg har navn på min blokk, men dem har jeg ikke formidlet til noen andre, sier leder av sportslig utvalg i VIF, Håvard Lunde, til TV2.
Samtidig leser vi at Kjetil Rekdal ikke er helt fornøyd med tingenes tilstand i Ålesund, han har «i lang tid» følt seg overkjørt av klubben og klubbdirektør Henrik Hoff.
– Det er på mange områder vi ikke er på bølgelengde. Som klubbdirektør styrer Henrik med sitt, og jeg med mitt. Det er mye vi er uenig i, men det er vel litt naturlig. Privat er det ingen problemer mellom oss, sier Kjetil Rekdal, i Dagbladet.
– Jeg har full forståelse for at klubben må tenke økonomi. Jeg har heller ingen problemer med å forholde meg til retningslinjene jeg får. Men da kan man ikke ha ambisjoner om cupfinale, seriemedalje og gruppespill i Europa hvert år, fortsetter Rekdal samme sted.
En skal ikke se bort i fra at han muligens skulle ville ønske seg til en klubb med større ambisjoner og midler til å gjennomføre dem.
Om det hadde vært en bra ting for Vålerenga er en helt annen historie.
Kontrakt for Ghayas Zahid
Selv med trener på oppsigelse går livet sin gang. Senest så ser vi at Ghayas Zahid signerte proffkontrakt med Vålerenga ut 2015-sesongen, i følge vif.no.
– Ghayas er en spiller med mye fotball i seg. Han har gode egenskaper med ballen og et lavt tyngdepunkt. Han har evnen til å se åpninger i tette forsvar og kan skape målsjanser for andre spillere, sier utviklingssjef Andrea Loberto.
Vi gleder oss til å se ham briljere i årene som kommer.
Ta en titt i selvbiografien til Reka, "Mitt liv som I". Den avsluttes med noen tanker om tiden fremover, han snakker om klubber på kontinentet og landslaget. Boka kan anbefales, den er ganske godt skrevet og gir et godt innblikk i hans liv og karriere så langt. Det er adskillig mer nyansert enn det bildet media har skapt av han.
Vi skal ha ny trener, og siden valg av trener er såpass avgjørende i forhold til hva vi skal oppnå de nærmeste årene så tenkte jeg at jeg skulle plage leserne av dagboka med litt om pasningsstatistikk, sannsynlighetsregning og hvilke konsekvenser det bør få for valg av spillestil og dermed trener.
Jeg blir sikkert ikke populær, men det er jeg vandt med, og gir derfor konstruktivt faen. Samtidig så kan det jo hende at det blir en rivende debatt, og at en dermed får røska opp litt i en relativt død masse.
Sannsynligheten for å slå en 6’er med terning er 16,6 %.
Sannsynligheten for å slå to 6’ere på rad er 16,6% * 16,6%, eller 0,166 * 0,166= 0,027. Eller sagt med andre ord 2,7%.
Hvis du allerede har 1 sekser, er sannsynligheten for å få to igjen 16,6%.
Ok, hva er det nerden vil? Jo, bare vise hvordan enkel sannsynlighetsregning virker. Vi skal straks ta med oss disse prinsippene til fotball og spillestil.
VIF har i følge Dagboka torsdag 8. en sannsynlighet for å treffe medspiller med ballen på 76,1%. Jeg skal nå runde oppover til at sannsynligheten skal være 80%, dvs. bedre enn alle tippeligalag og på høyde med snittet i Premier League.
Sannsynligheten for å ha ballen i laget etter en pasning er altså 0,8 (dvs. 80%)
Etter 2 pasninger er den 0,8*0,8= 0,64 (64%)
3 gir 0,8*0,8*0,8= 0,51 (51%)
4 gir 0,8*0,8*0,8*0,8= 0,41 (41%). Dette betyr mine damer og herrer at rent statistisk sett er det større sjanse for at motstanderen nå har ballen enn vårt eget lag. Altså etter 4 pasninger. Jeg er jo en jævel, så jeg skal jo selvfølgelig fortsette regnestykket.
5 pasninger gir 0,8*0,8*0,8*0,8*0,8= 0,33 (33%).
6 gir ………….= 0,26 dvs. 26%.
7 gir…………..= 0,21 dvs. 21%.
8 gir ………….= 0,17 dvs. 17%.
9 gir ………….= 0,135 dvs. 13,5% og
10 gir…………= 0,107 dvs. 10, 7 %
Jeg mener for det første at det er meget viktig å vite disse matematiske fakta før en tar stilling til spillestil og trener. Dette er matematikk, og det er jævlig vanskelig å kødde med matte.
For det andre så viser regnestykket over at det snarere er fordi spillegruppa lyktes med å spille ballbesittende ”Martin-fotball” enn at de ikke lyktes med dette som forklarer svake sportslige resultater. I tillegg er det det å si at dess mer en hviler med ball, dess lavere blir sannsynligheten for å treffe medspiller rett og slett fordi motstander får organisert forsvaret sitt. Er det ikke nettopp dette en har sett på banen i år . Og jeg kan ikke forstå at det skal være mulig å spille motstander trøtt pga mange pasninger innad i laget, med mindre en er vesentlig bedre trent i kondisjon. Et lag som skal åpne et velorganisert forsvar må nødvendigvis løpe mer en laget som forsvarer seg. Dette er noe av nøkkelen til Drillo’s suksess.
Å faen, jeg nevnte Drillo. Dette er ikke et forsvarsskrift for ”Drillofotball”. Har ikke tenkt å foreslå at ballen skal bankes oppover, og at spillera skal halse etter. Det jeg sier er at en kan ikke ha mange pasninger innad i laget som målsetning, rett og slett fordi regnestykket ovenfor viser at det er drepen. Men jeg er tilhenger av at det skal spilles fin fotball. Og jeg mener at rask gjennombruddshissig fotball langs bakken, og gjerne gjennom midtbaneleddet kan være både underholdende og intelligent fotball. Dette er hva jeg kaller geriljafotball.
På samme måte som ovenfor kan en argumentere mot mantraet ”komme rundt på kantene og slå inn” på spiss som skal heade den i mål. Sannsynligheten for at motstanders forsvarsrekke klarer å stange ballen i alle andre retninger en i eget mål er vesentlig større en at en av spissene skal stange den inn i mål, pga. at det siste krever mye større presisjon.
Konklusjonen av dette er at en bør satse på å spille seg igjennom motstanders forsvar (helst når de er i ubalanse) siden sannsynligheten for å treffe medspiller er større langs bakken enn ved å spille den høyt inn mot midten.
Merk; hva jeg sier over sier jo ikke at en aldri skal ha mange pasninger, eller at en aldri skal slå høyt inn i 16-meteren. Det jeg sier er at en ikke kan basere seg på dette som spillestil. For eksempel er det jo slik at har du allerede 10 pasninger innad i laget, så er sannsynligheten 80 % for at man fortsatt skal ha den i laget etter pasning nummer 11.
Dette var første melding til de som skal finne rett trener(Håvard Lunde og sportslig utvalg).
En bør også se på et annet kriterium. Mange snakker om at en må finne et ”vinnerhue” hva nå en dette måtte bety. I fotballverdenen er det mye rart å se, og mange har i overkant mye personlighet. Jeg er overbevist om at hvis en gruppe, og hvert enkeltindivid skal prestere, så må en ha trivsel. Det betyr ikke at en skal ha kakaoservering på trening. Det betyr at en skal få slippe å bli hengt ut ved å bli byttet ut 1 minutt før pause. Det betyr at en skal få slippe å se treneren si på TV at hele stalle bør byttes ut før neste sesong. Forsvar av kvesting av motstandere kan man med fordel unngå. Likeledes ledere som legger an på spillernes kjærester. Poenget her er at en har noe som likner på en sund personalpolitikk. En trenger en person med grunnleggende folkeskikk som respekterer hver enkelt spiller. Hva jeg kaller en sjef med liten s. Dette bør være mulig. Se på håndballandslaget for damer. Både Thorir Hergeirsson og Marit Breivik ser ut til å være slike personer.
Så skal Martin få skyt. Det ser ut som han (og organisasjonen) har fått til et bra talentutviklingsprogram. Det må fortsette. Oslo er Norges største by, og det må være mulig å finne og utvikle talenter i denne byen.
Hvis jeg skal trekke navn opp av hatten, så er førstevalget Nils Arne Eggen. Nummer to er Trond Sollied, og 3 og 4 må bli Ola By Rise og Per Joar Hansen. Peter Gerhardsson i Häcken burde også være spennende og hvorfor ikke intervjue Sture Fladmark som holdt på å oppheve tyngdekraften med Lyn i 2002.
Har kanskje satt i gang en liten debatt nå. Håper jeg har det. Samtidig så tror jeg ikke jeg har nok tid til å følge opp noen debatt.
Hilsen Eirik Reberg
Her kommer du vel litt skjevt ut allerede på hoppkanten? Du forutsetter at fotballspilleres pasningsspill er fullstendig lotto, som om de spiller med øynene lukket. Sjansen for å treffe en medspiller med innlegg fra kanten vil og endre seg avhengig av antall spillere, fra begge lag, som er inne i boksen.
Hei Anders.
Hadde egentlig tenkt å ikke melde meg på en debatt, men man bør jo svare.
Jeg forutsetter ikke lotto, men tar for meg statistikken som er presentert i Dagboka torsdag 8. I den statistikken som er presentert der, så tar de for seg sannsynligheten for å treffe medspiller over hele banen generelt. Jeg tar tak i den statistikken, og viser med enkel sannsynlighetsregning at å basere spillet sitt på at en skal ha mange pasninger innad i laget er å invitere motstander til å skape sjanser mot ens eget lag på brake down. Og noe av hovedpoenget med regnestykket er å vise at dette gjelder selv med meget ballsikre lag. Det er derfor jeg bruker sannsynligheten på 80% (som er bedre enn samtlige tippeligalag) i mitt regneeksempel.
Samtidig har du rett i det du påpeker. Sannsynligheten for å treffe medspiller er avhengig av hvor på banen en befinner seg, motstanders presshøyde og intensitet, antallet folk fra eget og motstanders lag som er i boksen. Det du gjør nor du påpeker dette er at du prøver å gå mer i dybden på de meget generelle tallene som undersøkelsen viser. Jeg er til og med enig i at det kan være nyttig.
Likevel, mener jeg at det du indikerer/sier snarere understreker at jeg har et poeng med regnestykket mitt, enn motsatt. Jeg tror at sannsynligheten for å treffe medspillere er større hvis en sender pasninger seg imellom på egen banehalvdel. Spesielt med lite aggressivt(og lavt) press fra motstanderlaget. Problemet her er at enn scorer ikke mål på denne delen av banen. Jeg tror også at det er rimelig å si at dess lengre opp på banen en kommer, dess lavere blir sannsynligheten for å treffe medspiller, både fordi det blir trangere, og fordi motstander vil være mer aggressive i presset. Dette er argumenter for å komme seg hurtig i angrep før motstander kommer i balanse med mange folk bak ballen. Du sier det nesten selv når du sier: ” Sjansen for å treffe en medspiller med innlegg fra kanten vil og endre seg avhengig av antall spillere, fra begge lag, som er inne i boksen”. For å si det selv: Des fortere en kommer innenfor boksen med folk før motstander rekker å gjøre det samme, dess større er sjansen for å treffe medspiller av tre årsaker: 1. Det finnes plass å spille i(ikke trangt) 2. Vi har like mange eller flere spillere i boksen en motstander. 3. Motstander har ikke fått organisert forsvaret sitt(finnes folk som ikke er dekket opp). Jeg synes det første argumentet er viktigst, da det generelt er vanskelig å komme i overtall i motstanders boks.
Forresten morsomt at du skulle nevne det å komme skjevt ut av hoppkanten. Jeg har vært skihopper på brukbart nivå. Jeg har også vært materialforvalter(i noen måneder) i VIF(for lenge siden). Fikk da sjansen til å bli med gutta på styrketrening på toppidrettssenteret. Den eneste av gutta som stilte med treningsprogram var materialforvalteren. Var vel ikke så imponert da. OBS, OBS! Dette er mange år siden, så ting har vel skjedd siden den gang.
Tror du VIF slår MFK?? Vi får se på det min kjære deg