Vålerengens idrettsforening inviterte til fest og Oslos stolthet åpnet dørene på Jordal før romjulskampen mot Storhamar. Det var et flott arrangement som ikke tok glansen fra hockeykampen.
Vålerenga janitsjar åpnet kvelden med egen versjon av Vålerenga kjerke. Den gikk så sakte at det var vondt for de fremmøtte å synge med og versjonen kan antagelig benyttes på borteturer til Trondheim. Om låta settes på ved avgang Bohemen vil siste tone spilles når Nidarosdomen passeres. Flott var det allikevel.
Hanne Finstad er et navn som ikke nevnes fryktelig ofte, men hun er altså sjef for hele sirkuset vi digger å følge. Formelt sett er hun leder av Vålerengens idrettsforening, men det smeller litt lavere. Talere er viktig å ha ved en slik sammenkomst og Hanne dro noen historiske linjer frem til kveldens samling og introduserte noen av de andre gjestetalerne før det var klart for gamlepresten på Vålerenga, Einar Gelius.
Flankert av maskotene Tippen og Oslo Kongen gjorde og Gelius rede for hva Vålerenga er og betyr for byen vår. Siden en prest ikke akkurat er et naturlig førstevalg som toastmaster, det ble lite skåling, var nok begrepet «konferansier for kvelden» mer dekkende. Første Gelius introduserte var idrettspresident Børge Rognlien. Tradisjonelt sett har vel Vålerenga et nærmere forhold til Hans majestet Kongen, men Børge kan da kaste litt glans han og.
Som kjent skal Oslos borgere stemme for, eller i mot, et OL i hovedstaden til høsten. Børge vil ha dette idrettsarrangementet og fridde til de fremmøtte ved å peke på at en ny hockeyhall i Oslo vil være selvsagt i en slik sammenheng og Vålerenga ishockey har vist de er gode på etterbruk av slike anlegg. Litt politikk her altså, men la gå. Det var partipolitisk uavhengig.
Partipolitisk uavhengig er ikke Ola Elvestuen, men denne kvelden var han på Jordal som representant for Oslo by. Og som Vålerengasupporter. Oslos byråd for miljø og samferdsel slo fast at Oslo elsker Vålerenga.
Få fortgang i stadionsaken da, mann. Oslo elsker oss!
Festtaler er nå en gang hyggelig, men show blir det ikke uten kulturelle innslag. Rap-duoen Robin og
Bugge la lista på et godt, høyt nivå og minte fryktelig mange fremmøtte om at de var blitt gamle. Målgruppa for rappegutta er nok ikke de over tredve. Allikevel må man anerkjenne bra folk når man møter dem, og det gjorde vi helt klart. Heldigvis var de på plakaten før Alex Rosén.
Grefsengutten klinka til med «The leader of the people», men mest anerkjennelse fikk han nok for ulastelig antrekk, jubileumsdrakta til Vålerenga ishockey. Før han dro i gang «An american trilogy» (Elvis, ta deg en bolle), prata han litt tant og fjas med Gelius. Litt forskjellig energinivå på de gutta der. Egentlig vil det vel alltid
være forskjellig energinivå på Rosén og de han møter.
Etter lettbent underholdning kommer de store kulturelle innslagene. Oslo Nye setter opp «Neste kamp» til høsten og ville fortelle litt om det samt viste en artig sak på storskjerm med Finn Schou som ropte «Bare en gjeng med bønder» mot inngangspartiet til
Oslo Nye før han rusla opp til Vålerenga. Så fikk vi Vålerengas kavalkade.
De forskjellige idrettslaga blei presentert. Uansett hvor engasjert man
klarer å være er det vondt å holde god oversikt til enhver tid, så her var det vel en og annen godbit for de fleste. Trond Ingebritsen avrundet det hele med den offisielle jubileumslåta og alle var klare for hokey.
I det siste har det gjort vondt når Vålerenga inviterer til kalas. Det sportslige har kommet i skyggen av en lokal kolonialforretning eller noe annet fjas. Klapp på skulderen til Anita Alexandersen (arrangementansvarlig Vålerenga fotball) og Jan Tore Kjær (direktør Vålerenga ishockey) for en kveld som ikke handlet om artister, prester, talere eller bæreposer.
Den handlet om Vålerenga og kampen mot Storhamar.
En kommentar til «Vålerengas fest på Jordal»