Dagboka tirsdag 12. mars 2013

Det er fire dager til seriestart, og i den grad folk snakker om fotball og ikke hockey og ski, snakker alle om hvem som tar seriegull. Det virker som alle er enige om at Molde, Rosenborg, Strømsgodset og Vålerenga er de som kommer til å kjempe om gullet.

Men i kjent stil er Kjetil Rekdal ikke enig i den vurderingen. Reka mener det er urealistisk å forvente mye av Vålerenga i år. Dette sier han selvsagt for at presset på Vålerenga, som alltid er stort, og det blir ikke noe mindre av at klubben fyller 100 år, skal bli minst mulig. Eller kan han ha rett? Samtidig vil trenerne til alle de andre klubbene si at Reka snakker tull og er en luring osv, i følge Aftenposten.

Så hva er sannheten? Det vet nok ingen, men det er i alle fall sikkert at det er ikke noe mer spill og taktikkeri over Reka sine uttalelser enn de andre trenerne. Trenere og sportsjournalister babler om forventet tabellplassering så det tyter ut av ørene. De bommer like ille hvert år. Noen snakker eget lag opp for ikke å være nedrykkskandidat, andre snakker sitt lag ned for ikke å være medaljekandidat. Dette kan variere fra år til og fremstår ofte rent vås.

I fjor var Vålerenga breiale som bare det i mars, ofte godt hjulpet av supportere som synes det er utrolig viktig å ha ambisjoner om å ta gull hvert år okke som. Ambisjoner og visjoner er viktig, må vite.

– Som leder i Vålerenga, og med det budsjettet vi har, så må jeg uttrykke en sterk tro på det vi holder på med. I år er det vår tur til å ha flyt. Da blir det gull til Vålerenga, sa Pål Breen til Dagbladet for omtrent ett år siden. Martin Andresen støttet Breens målsetting om gull, men i stedet for å dele ut gullet på forhånd, modererte han seg til å si at de skal kjempe om gullet. Say no more.

Det var blant annet på grunn av Giancarlo Gonzalez Castro, Marcus Pedersen, Joachim Thomassen, Simon Larsen, Abdurahim «Ibba» Laajaab og Ahmed Suleiman som visstnok gjorde at optimismen var på stigende kurs hos oss. Og vi vet hvordan det gikk i fjor.

I år er det de andre trenerne som mener at Vålerenga har hentet ”spennende spillere” og gjort ”gode signeringer” på overgangsmarkedet. Det er vel særlig Mos, Grindheim, Daniel og Jan Gunnar det snakkes om. Så spørsmålet er nå: Hvor gode er vi egentlig?

Torgeir og Mos

Det som i alle fall er sikkert er at vi nå har et spennende spisspar i Torgeir og Mos, uansett om Reka parrer de på topp i 4-4-2 og 3-5-2, eller skyver en av dem ut på kanten i 4-3-3 eller 4-5-1. Og når det gjelder Reka er han kapabel til å komme opp med mange andre formasjoner. På samme måte som han er legendarisk kjent for å forandre på laget fra kamp til kamp.

Duoen er uansett spennende. Reka mener Torgeir har gjort sensasjonell fremgang på to måneder, og om Mos er han tydelig på styrkene: Stor arbeidskapasitet, flink til å gå i bakrom og han er god i 16-meteren. I tillegg var han toppscorer i Tippeligaen for ikke veldig lenge siden. Det lukter godt.

Midtbanen

Hvis Daniel og Christian i tillegg leverer varer på gammelt nivå, så har faktisk Vålerenga en spillerstall som mildt sagt er spennende. Vi har jo fortsatt Fellah, Ogude, Bojan og Hæstad på midtbanen, og da har vi en midtbane som bør kunne utfylle hverandre med masse forskjellige ferdigheter. Nå er det vel ikke alle som er enige i at Daniel er midtbanespiller, men under Reka kan han fort bli brukt der.

Forsvaret og keeper

Så er det forsvaret, da. Det er vel ikke til å underslå at på papiret ser det ut om vår svakeste lagdel – med mindre noen av de som spilte i fjor tar store steg i år. Håpløst er det ikke, og som stoppere blir det vel bautaen Muri sammen med raske og kompromissløse Castro vi må stole på. Larsen, Thomassen  og Solli får i utgangspunktet kjempe om backplassene. Reka sier det blir kamp om keeperplassen, men vi tror Hirschfeld fortsatt blir satset på.

Kjetil Rekdal

Hva er det så å si om Reka? Alle veit at han har snudd stemningen i klubben og at alle nå er positive. Men fotballmessig, hva kommer han til å bidra med? Kynisk fotball, det er i alle fall helt sikkert. Det er få som ikke har Roger til mellomnavn som driter så mye i hvordan spillet ser ut versus seier. Reka har flere relativt unike egenskaper: Han har en veldig god strategi for enkeltkamper, og det spilles jo ofte en kamp om gangen i fotball, og han er flink til å endre taktikk underveis. Dessuten er han mesterlig å ha for å ta av presset for gutta. Han tar støyten og får oppmerksomheten, og antagelig har han nå sluttet med å gå i strupen på egne spillere i media.

Sesongkort

Aftenposten skriver at Vålerenga har omtrent samme antall solgte sesongkort i år som i fjor. Bare Rosenborg har altså solgt flere. Det spesielle her er at Tromsø og Sogndal har solgt 1800 sesongkort hver. Sogndal er en bygd med 6000 innbyggere, og selv om innavl er populært mellom epler og saftflasker, er det uansett et imponerende tall.

Vålerenga i dag

Hjallis blir 90 år i dag. Klokken 15 i dag spiller Vålerenga i Hamburg mot HSVs nest beste spillere. Litt underlig er det å reise til Hamburg like før seriestarten i Norge, men la oss håpe Reka vet hva han gjør. Da få vi også vite hvem som blir årets kaptein. Og kjeder spillerne seg i EU, kan de jo bare gjøre som Runar Normann på Hyatt-hotellet på La Manga: Satse alt på tallet 32 ved rulettbordet og håve inn 22.000 euro. Dæven, det var tider i Vålerenga, det.