Tap og tomme tribuner er temaet. Hva er verst, tribuner uten tilskuere eller tilskuere uten kamp?
Etter en av tidenes mest optimistiske oppkjøringsperioder har Vålerenga prestert den dårligste seriestarten i manns minne. I farta kan vi bare se to VIF-årganger med nesten like dårlig seriestart som i år.
1974 T-S-T-T-U
2003 T-S-T-U-T
2013 T-S-T-T-T
Og hva så? Ingen blir seriemester eller rykker ned etter skarve fem runder, selv ikke Vålerenga. Til sankthans veit vi mer – da lever håpet. I november veit vi alt – da feirer vi sjuendeplassen.
En dårlig åpning kan føre til så mangt. I 1974 holdt det til bronsemedalje, i 2003 holdt det med et nødskrik. Vi fikk nedrykksdramaet mot Sandefjord i Vallhall, en opplevelse vi aldri ville vært foruten selv om det sto om plassen i Tippeligaen. Ja, når sant skal sies ser vi gjerne fram til noe tilsvarende for spenningens skyld. Vi er sultefora på spenning, neglebiting og engasjement. Vi er lei av å bli servert verken fugl eller fisk. Vi orker ikke fler åttendeplasser.
Det blir litt sånn Coventry. Sesong etter sesong overlevde laget kampen i bånn. Så ble de plutselig halvgode nok til å innta ingenmannsland på tabellen. Først da surnet fansen og krevde oppvask. De ville ha igjen spenninga de var vant til.
Publikumssvikten – en bløff?
Hvor tok tilskuerne veien og hvorfor? Er teatertilbudet for godt i hovedstaden? Er det for mange konserter? Utelivet? NSB? Spørsmålstegnene er mange, svarene få. Og fjernsynet får skylda. Ikke prisene. Ikke spillerne. Når skal det gå opp for folk at norsk fotball er for dyr og dårlig til å forvente større interesse?
Nei, for oss tribuneslitere er alt topp, men dette gjelder altså ikke oss, nå snakker vi om alle dem som ikke er på stadion. Flertallet. De som driter i fotball. De er tallmessig overlegne og syns fotball er bånn. Verden er rar.
Det merkelige er ikke at publikum svikter fotballen, det mildt sagt oppsikts-vekkende er tilskuerboomen og publikumsrekordene det første tiåret av dette århundret. Noen trodde publikumstallene ville fortsette å vokse inn i himmelen, men pang, den oppblåste bobla sprakk og vi er tilbake på normalen, eller omtrent der vi var for ti år siden. Om noen orker å finne ut hvorfor vi fikk denne oppturen, går det kanskje an å bremse nedturen. Hva ble gjort riktig? Ikke hvorfor gikk det galt. Konkurransen fra uteliv, teater og NSB var den samme. Det var dobbelt så mye gratis-TV. Og likevel.
Konklusjon: Forbundet har skylda. Kanskje også for oppturen, men det snakker vi ikke høyt om.
Dagboka for 10 år siden
Oppmøtet på tribunen var heller ikke all verden til serieåpning å være. Knappe 8.000 tilskuere møtte opp i går. I følge statistikkguru Jarle Teigøy må vi tilbake til nedrykksåret 1990 for å finne lavere publikumsoppslutning i første hjemmekamp i toppserien. Da møtte det til gjengjeld bare 2.385 personer opp mot Molde.
– Dagboka etter VIF-AaFK april 2003
Erkjennelse
Vi erkjenner at vi er dritgode på analyse, men innser også at vi ikke kunne sagt eller skrevet det bedre sjæl enn det Lars Saaby Christensen gjør (han med Det viktige er ikke hva du ser, men hva du tror du ser), så derfor lar vi forfatteren redde dagens dagbok med sin Erkjennelse fra diktsamlingen Etter mesterskapet (Flamme Forlag 2010)
en kamp uten tilskuere
er som en paraply uten regn
som marg uten bein
som et trekkspill uten belg
som en uke uten helg
som en brem uten hatt
og som en måne uten natt
en kamp uten tilskuere
er som knotter uten sko
som votter uten lo
som horn uten okse
som belte uten bukse
som en parasoll uten sol
som en kule uten pistol
som nord uten sør
og som et håndtak uten dør
bare hør disse stemmene
på bunnen av et tomt stadion
spillernes rop som kastes
rundt og rundt
langs tribunene
og kommer tilbake som klage
og atter klage, har du hørt
den klangen, det er en lyd for kirker
og gravplasser, for danseskoler
med bare veggpryd, for
pyramider og nedlagte fabrikker
det er den sorte sangen
som synger i oss alle
til skrekk og advarsel
men langt verre er nok
tilskuere uten kamp: resten
av livet ikke annet enn
vuvuzela
Vålerenga i dag
– Vi kan ikke vente i fem år til!
I ukas Bohemen Live diskuterer panelet Vålerengas dårlige sesongstart og om hele Oslo bør samles rundt Vålerenga som toppklubb.
Se Bohemen Live #3 her
Det handler om drama…
Hvor har dramatikken i norsk fotball tatt veien? Før smalt trenere og fotballspillere ut ugjennomtenkte komentarer, sa at dommeren var ræva eller motstanderene var patetisk dårlige Nå er alt blir så politisk korrekt og man får alltid «ingen kommentar» istedet for å si et negativt ladet setning om hva enn det skule være, blir det jo ikke mer underholdning enn hva som skjer kun på banen.
Se på langrenn, med Nordtug som disser svenskene, ikke så jævlig profft, men se på hva det har gjort med tilskuertallet til langrenn…
Alle vil få med seg at Nortug griser svenskene, men tror ikke interessen hadde vært fullt like stor om komentarene og provoseringene ikke hadde vært der…
Alternative grupperinger har ødelagt for oss, der er derfor det ikke er flere på kamp.
Når de truer andre medsupportere med finlandshetter, da skjønner en at noe ar forferdelig galt i Klanen