2×45 med avspasering og feriemodus

Så var det klart for siste seriekamp før en lang seriefotballsferie. Det er spilt 12 runder, vi er fremdeles i mai, gresset er brunt og vi fremstår i beste fall som mediokre i vår jubileumssesong. 

I starten av kampen, da RBK bygget opp et angrep i eget forsvar lå vi med 10 mann på egen banehalvdel. Mos jagde, Mos så opp, Mos ville ha laget høyere, laget ville ikke og Mos ga opp å jage alene. Var redd for at kampen var mer eller mindre spikra. Vi skulle ligge bakpå og prøve å safe inn en uavgjort med et lag som slipper 2 snes med mål i hver kamp.

Heldigvis forløp ikke første omgang slik. De mindre inspirerte lag spilte grei og tidvis hendelsesløs ball i 45 min med minimal bevegelse. Likevel kom vi til noen skudd. Fra nærmest død vinkel satte Berre en i stang, tverra og ut og Calvo hadde et to skuddforsøk av grei kvalitet, men som ikke bød på store vanskeligheter, selv for Örlund.

Nærmest for RBK den elegante brunetten Fru Diskerud som alene med keeper falt. Hvorfor er ikke brakt på det rene, men vi har utelukket et epileptisk anfall og står igjen med at hun ble skremt av sin egen skygge. Om så skulle stemme bør hun få noe på ble resept som kan hjelpe henne med å gro litt baller.

Andre omgang starter som et fyrverkeri, om du kun tidligere har observert fotball ved å se på et Stiga bordfotballspill som ikke har vært i bruk. Mao så var det utrolig slapt. Vi gjeninnfører bohemfotballen. Dvs den delen av bohemfotballen som het stå- og gåfotball. Har vi ballen og RBK er organisert og med nok mann bak ballen så lunter en av våre rundt med ballen, mens de andre står og ser på fordi de skal ha den på lissa.

 

Like fullt klarer vi å komme oss til en sjanse. Lecjaks viser nok en gang at han er taktisk svak ved å ikke finne seg i å spille gåball, men går på et helhjertet løp, får slått hardt og flatt inn til Mos, eller 30 cm foran Mos, og da vil ikke han ha den. Han gjør som Bruno gjerne gjorde. Blir stående, se ballen gå forbi og peke ned på lissa og si «det er der jeg skulle hatt’n.

Ikke lenge etter går RBK opp i 0-1 ledelse og i en så tam kamp så måtte det nesten komme på en dødball. De slår inn på bakerste, Reginiussen går opp alene og dytter en polball tilbake i nærmeste.

Etter dette får RBK blod på tann og vi bytter inn Samuel. Så da har vi Lecjaks, Grindheim, Samuel og noen som ikke er så interesserte i kampen. Og med så få som gjør en marginal jobb på det som egentlig er ganske basic i fotball som å presse ballfører o.l. så er det ikke rocket science at Svensson prøver seg på et skudd når han får stå år og dag alene på 25 meter. Dessverre for oss så limer han den utagbart i krysset og kampen synes over.

Lecjaks vil det annerledes og går på et herlig raid så fort dommeren blåser i gang kampen igjen og limer en ny rakett i krysset. Så med 3 minutter igjen av kampen så våkner begge lag og tilskuerne og det er plutselig kamp. I fem minutter. Så blåser dommeren av og vi kan atter en gang ta ferie, etter å ha bivånet 5 minutter med innsats og engasjement på slutten.

Vålerengas jubileum fremstår som like lekent, fartsfullt og innholdsrikt som Frelsesarmeens nylig avholdte 125 års jubileum. Halleluja.

Se flere bilder på www.grydis.no

 

 

Kampfakta

Vålerenga – Rosenborg – (1-2)

• Reginiussen
• Svensson

1-2 Lecjaks

Dommer: Tommy Skjerven

Kort: Ingen

Spillerbørs

Vålerenga 4-3-3

Kongshavn 5
Wawrzynkiewicz 5
Larsen 5
Gonzalez 5
Lecjaks 7 bb
Berre 5
Grindheim 6
Hæstad 6
Fredheim Holm 6
Abdellaoue 5
Calvo 7

22.min Solli 5
68.min Samuel 5
71.min Børven for kort tid

Kommentar til børsen: Som i kampen mot Særp preges børsen igjen av den schizofrenien som ligger i brukbart høye karakterer selv om vi ikke tar alle poengen, denne gangen ingen.
For Vålerenga spiller  jo ikke så ræva, vi bare slipper inn noen mål altfor lett.
Potensialet i laget er udiskutabelt, men vi får den ikke heltinn, sa brura.

Først og fremst trenger vi nok å stive opp forsvarsarbeidet, som handler mye om backrekka spesielt sentralt, men også midtbane og andre burde bidra mer til at vi ikke slipper inn mål for lett.
Forover scorer vi jo mål, men det hjelper ikke når motstanderen scorer like mange eller flere.

Denne kampen var praget av mye hard kjemping og tidvis godt spill uten at noen av lagene kom til mange sjanser. Derimot var sjansene store, og dessverre med noen mål til erkebønda fra RBK. Med litt bedre marginer hadde Berre satt sinn, og Calvos skudd hadde gått i krysset. Men det hjelper oss ikke på tabellen.

RBK fremstår som et lag som er mer desperat etter poeng enn før, dvs at de filmer, de sutrer og de saboterer spillets gang. Dessver gir det uttelling.
Og Kjernen må gjerne applaudere seg for at de lagde lyd. Men det er kun det de gjør: lager lyd ved å dunke på en tromme, joike i en megafon og synge sanger som er så enkle at selv en trønder på himert klarer huske teksten. Gud bedre, håper vi aldri blir en sånn gjeng.
Tror alle sangene deres inneholder kun vokaler? Æææææååååålolelololeloa osv.
«For en gjeng med bønder» har aldri vært sunget mer treffende enn idag.

Grindheim og Hæstad jobba knallhardt og er motoren i vårt lag. Berre viser igjen hvor rutinert han er i alt han foretar seg. Mens Calvo og Lecjaks er spillerne som virkelig har noe ekstra å komme med. Håper de beholder sin nåværende formkurve. Det er jevnt om BB, men Lecjaks får den til slutt pga sitt fantastiske mål.

Hvis vi nå klarer å være litt mindre rause bak så blir det moro på oss alle, sa brura.