Morten Berre svevde høyt to ganger men det var ikke nok til å ta alle poengene fra Molde i Tippeligaens morsomste kamp denne sesongen.
Vålerenga – Molde 3-3 (1-2)
Tippeliga runde 13 – Ullevaal Stadion 22.06.13 – 10.694 solgte billetter
Bunnlaga varter opp med årets kamp på Ullevaal til nå. Hvem hadde trodd at to lag som kjemper med Sandnes og Start om nedrykksplassene kunne by opp til en så vakker dans? Det er dog symptomatisk at det er bakover det skorter for begge lag når måla kommer, for Vålerenga mer enn Molde. For der alle på puttenivå lærer at det er ett spark i forsvar lever Vålerenga etter regelen «Så mange spark i forsvar som trengs før motstanderen scorer»
Hva skal man forresten med forsvar når man har Morten Berre? I fotballens spede start var det mer poppis med 1-1-8 eller den mer kyniske formasjonen 1-2-7, alle hadde de laga til felles at de ikke hadde Morten Berre – da må man kompensere med 7-8 spisser. Marcel spiller med et yrende ungdommelig mot og da går det innimellom på ræva, men det er sånn man lærer. Det er irriterende når det går dårlig, men det blir deilig når vi om et par år har en av ligaens beste backer.
Vålerenga starta flott og friskt, satte Molde under skikkelig press. Og tok ledelsen fortjent. Men på uforståelig vis mister vi initiativet og Molde styrer mesteparten av omgangen. Strengt tatt er det et mirakel at de bare scorer to. Vålerenga truer så vidt på dødballer, utover det får vi til svært lite.
I andre omgang blir det coaching i verdensklasse fra Rekdal når han setter inn Solli for (en småskada?) Hæstad. Solli gjør årets kamp for oss med god distribusjon av baller og kloke løp inn bak Moldes backrekke. Resultat blir det på en fin avslutning og mål for han, samt en krempasning som Berre igjen setter i mål.
Alt ser nydelig ut, men så straffes vi igjen gjennom tamt forsvarsspill og på overtid utligner de. Faen.
Sikkert en herlig match for folk å se på, men bittert å tape de tre poengene på det som kjennes som unødvendig vis. På den annen side så det mørkt ut når vi lå under og sånn sett kan man være glad for at vi ikke tapte alle poengene. Og Molde hadde scora to mer enn de gjorde om ikke avslutningene deres hadde vært historisk klønete.
Så vi får vel overleve det selv om det var litt deilig å se at Rekdal var dritforbanna over Moldes siste mål.
Vi får til ting fremover nå, men vi straffes stadig for det som ser ut som et forsvarsspill blotta for baller og aggressivitet. Må vi se så redde ut?
Kanskje blir det bedre med dansken?
Berre er en legende, Solli overraska stort, Grindheim var veldig variabel og Børven ser ut som om han mangler selvtillit. Det fikser du, Torgeir, kom igjen!
Alt i alt har vi fortsatt et lag som kan prestere mye, men de må bare klare å gjøre det samtidig og i 90 minutter. Vel, 95 minutter.
Børven-børsen
Vi noterte noe usikkert tre muligheter, men er til gjengjeld temmelig sikre på at det ikke ble skåring på Børven denne gangen heller.
Sum hele sesongen: 22 sjanser – 2 skåringer
Spillerbørs Vålerenga
Gudmund Taksdal Kongshavn – 5
Marcel Wawrzynkiewicz – 4
André Muri – 4
Giancarlo González – 4
Jan Lecjaks – 5
Morten Berre – 6 BB
Christian Grindheim – 4
Kristofer Hæstad – 5
Daniel Fredheim Holm – 5
Torgeir Børven – 4
Diego Calvo – 5
Innbyttere:
Jan Gunnar Solli fra 53’ – 6
Joachim Thomassen fra 73’ – for kort tid
Aaron Samuel fra 81’ – for kort tid
Kampfakta
Mål:
1-0 Morten Berre 10’
1-1 Jo Inge Berget 28’
1-2 Martin Linnes 40’
2-2 Jan Gunnar Solli 57’
3-2 Morten Berre 59’
3-3 Agnaldo Pinto de Moraes Júnior 90+2’
Gule kort: Magnus Wolff Eikrem 61’, Diego Calvo 62’
Dommertrio: Tom Harald Hagen assistert av Dag Roger Nebben og Magnus Lundberg
Vålerenga 4-3-3: Gudmund Taksdal Kongshavn – Marcel Wawrzynkiewicz, André Muri, Giancarlo González, Jan Lecjaks – Morten Berre (Joachim Thomassen fra 73’), Christian Grindheim, Kristofer Hæstad (Jan Gunnar Solli fra 53’) – Daniel Fredheim Holm, Torgeir Børven (Aaron Samuel fra 81’), Diego Calvo
Molde: nylandlinnestoiviohovlandsimonseneikremekpogattbergetmostrømchukwu
innbyttereagnaldohussaintripic