Dagboka er klar. Ikke helt panegyrisk, men en smule euforisk. Som er fine fremmedord akademikere i VPN gjerne bruker for å heve seg om den gjengse Vålerengasupporter. Som igjen ofte mislykkes kapitalt. Som igjen er….nei, faen, drit i det. Vålerenga vant 1 poeng på herligste måte i går, Berre satte rekord og Børven scora. Faen, jeg er drithappy! (selv om forsvaret stinker). Sånn, da er dagens Dagbok introdusert! Vålerenga – Viking
La oss gjøre slik kampen var: ta dritten først før vi blir euforiske på slutten. Viking er et godt og svært velorganisert lag. Vi sleit stort med å komme gjennom hos dem, men de kom heller ikke til så mange sjanser siden vi hadde ballen mest. Men gjestene skapte mer enn oss, og hadde ikke krysset vært vår venn hadde de putta en til.
Sånn sett er det mest nedslående i kampen at vi stadig sliter defensivt, (mens backene våre er fint med offensivt). Vi er lissom ikke i de rette sonene når angrepet kommer, det mangler markering når ballen kommer til motspiller og det ser ut som vi spiller uten sikring. Nå prøver jeg å late som om jeg kan noe om fotball, men summen av dette er at våre motstandere får score mål enten ved å være upresset eller ved innlegg der ingen passer på han som scorer. Jeg vet ikke om det handler om spillerkvalitet eller treningsopplegget eller utskifting av spillere bak, men det er i alle fall ikke bra, sa brura. Det er fortsatt noe halvveis over Vålerenga sånn halvveis i sesongen. Kan det løses vil vi klatre mer på tabellen.
Men denne kampen endte godt allikevel. Vi utlignet to ganger og når den siste kommer på overtid av overtid kjennes det ut som en liten seier. Første utligning er det gledelig nok Børven som setter, som scorer for første gang siden andre serierunde. Det var gledelig å se Børven i går. Han har fått mye spilletid selv om han har vært svak. Men i går var han skarp, og det var han (og Calvo) som trua Vikings mål. Han hadde endelig sikte på mål og var ikke så langt fra to scoringer til. La oss håpe dette vokser videre. Den andre utligningen gjorde at uavgjort aldri har føltes mer som seier.
Kongshavn kom opp på corner, 20 sekunder på overtid av de 4 minuttene med overtid som var spilt. Han kaster seg inn i feltet og header i goal. Det er ofte vi ser keepere komme opp sånn, men det er sjelden det blir mål. Desto mer moro her. Og selv om det snakkes om at ballen var innom et Vikinghode vil dette målet for alltid være et Kongshavnmål, et spillermål og et slags vinnermål.
Det var flere ting som var moro med kampen. Ikke minst at Morten Berre nå er tidenes Vålerenga-legende med 327 kamper for klubben fra Oslo øst. Grattis, Berre for landslaget.
Og i motsatt historisk ende kom Ivan Næsberg på banen, da Larsen gikk av med skade. Ivan er vaskeekte og merittert Vålerengagutt som stadig har fått mer spilletid på junior og rekruttlag. Han kom på og dreit seg ikke ut. Det er gledelig å se at Vålerenga skaper spillere enda en gang. Grattis, Ivan.
Til slutt: Jeg liker egentlig Jonevret. Han virker som en ganske skvær fyr, en fokusert svenske som får til ting. Men vi har da vitterlig tradisjoner her i VPN. Sånn sett er Jonevret fortsatt en kuk, selv om det er Rekdal som er trener nå.
Prijovic på vei?
Tromsøspiss Aleksandar Prijovic er aktuell for Vålerenga, påstår nordlige medier som Nordlys og NRK Troms og Finnmark. Svær sveitsiskserbisk (!) fyr på 1,90, som ikke har scora i bøtter og spann for TIL. Men Rekdal tror kanskje vi trenger mer fysikk der oppe, noe som man ikke umiddelbart er uenig i dersom man skriver Dagboka, ser Vålerengakamper, er en mann i 40åra med midtlivskrise og på sommerferie. Han er ikke eid av torsketemmerne, men lånt ut fra sveitsiske FC Sion. Sånn sett er han nok billig dersom vi får han på lån. Ifølge NRK står det mellom Vålerenga og Djurgården om han skal videre.
– Jeg har vært i Oslo, møtt treneren og sett på forholdene, sier Prijovic til NRK. Og han har vært i Stockholm også, sier han.
Han har scort ett mål for TIL i år, og tre på elve seriekamper i fjor. Ikke så imponerende, men Rekdal har alltid en plan, Egon.
Hvil i fred, Knut
På fredag hadde VG en sak om en kar som var alvorlig syk i Tyrkia. Dessverre er han nå gått bort. Knut var 51 år, Vålerengasupporter med lang fartstid og en varm mann. Hvil i fred, det er mange som tenker på deg.