Hvordan står saken, generelt og for Truls Håkonsen, han som kan knyttes opp mot Vålerenga, spesielt. Her er jusstudenten Rolfs oppfatning av uka som har passert.
Grunnlaget for saken
Fredagen var RBK-dagen som dommeren uttrykte det da han avsluttet forhandlingene onsdag og i dag fremsto det som om vi fikk vite hvor denne saken startet. Mens aktørene i retten så langt med unntak av aktorene har uttrykt seg i vage vendinger viste fredagens bevisførsel at det først og fremst er RBK som har reagert og hatt en oppfatning av at salget av Gunnarson innebar et element av svindel/bedrageri. Grunnlaget for at denne oppfatningen dannet deg i RBK ser ut til å være samtalene mellom Erik Hoftun og Inge Andre Olsen.
Forhandlingene mellom RBK og Stabæk
I forhandlingene mellom Hoftun og Olsen fikk Hoftun det inntrykket at Olsen ønsket å få overgangssummen for Gunnarson lav på grunn av Stabæks forpliktelser overfor Nancy. Olsen skal etter det Hoftun opplyste i retten aldri ha fremført dette direkte, men Hoftun fikk dette inntrykket under forhandlingene. Hoftun mener også at det var Olsen som instruerte at budet fra RBK på 5,25 millioner skulle fordeles med 1 million for Gunnarson og 4,25 for bosmansvensken.
Dette er så langt det er opplyst fra nettavisene ikke underbygget av andre bevis enn Hoftuns forklaring, mens Olsen i sin forklaring hevder at fordelingen kom fra RBK uten at Olsen hadde noen rolle utover å be om at beløpet ble fordelt.
Verdien på Stengel
Det som gjorde at RBK mente hele salgsprosessen var svindel/bedrageri var videre når Hoftun kontaktet RBKs advokat og ba om hans vurderingen på å tilby Stabæk 1 million for Gunnarson og 4 millioner for en ung spiller Hoftun ikke kjente til. Hoftun opplyste samtidig som han ba om en vurdering fra advokaten, at «RBK ikke ville benytte seg av opsjonen». Advokaten reagerte da, noe annet ville vel strengt tatt vært overraskende, og betegnet det hele som en svindel/bedrageri. Det er viktig å merke seg at forutsetningen her var at RBK ikke kjente til kvalitetene, ei heller navnet, på spilleren som de skulle betale 4 millioner for en opsjon på, en opsjon de følgelig heller ikke hadde intensjon om å benytte.
RBKs reaksjon
Det er ikke underlig om det skulle komme frem at det var RBK som løp til media med denne saken. De trodde at Vålerenga hadde kjøpt Gunnarson på de forutsetningene som RBK sa nei til. Men i motsetning til RBK som sa nei til å betale 4 millioner for en opsjon de altså ikke hadde tenkt til å benytte, kjente Vålerenga til kvalitetene til Herman Stengel. Nesten like overraskende som at dette har blitt en sak, er det at RBK i motsetning til Vålerenga og hele resten av fotball-Europa, ikke kjente til Herman Stengel.
Resten av uken
Det ser på forumet ut som folk går av støvleskaftene fordi Håvard Lunde forklarte seg på en måte som kunne skade klubben. Er det noen som tror klubben er tjent med at klubbens støttespillere forklarer seg bevisst uriktig til domstolene? Klubben og personer i klubben må til enhver tid oppføre seg slik at det som sies å gjøres er noe en kan stå inne for. Håvard Lundes vitnemål var for øvrig heller ikke uttrykk for annet enn hvordan han oppfattet transaksjonen og vil nok ikke bli tillagt vekt, verken den ene eller andre retning.
Jim Solbakkens forklaring var sammen med direktøren i Nancys forklaring gode kort for forsvaret. Begge to mente at prisen på Gunnarson på 1 million var svært god, altså at Gunnarson etter deres oppfatning ikke var verdt mer. Nancy hadde priset Gunnarson til 600.000,- da han gikk til Stabæk og videresalgsklausulen er noe de slengte på som standard i denne type avtaler. Nancy forventet ikke å få noe mer og opplyste også at Stabæk kunne ha gitt bort Gunnarson gratis.
At Gunnarsson og hans agent mente han var verdt mer enn en million er nok heller ikke noe retten vil legge vekt på.
De tiltaltes sak
Den RBK peker på er Inge Andre Olsen, utover Hoftuns forklaring og interne SMS i Stabæk ser det ikke ut som det foreligger annen bevisførsel som bygger opp under påstanden. I forhold til de andre tiltalte er bevisbildet enda svakere.
Noe av det mest interessante med at denne saken føres for en sivil domstol er at den viser hvor stor avstand det er mellom idrettens verden og den virkelige verden vi andre forholder oss til.
Enig med mye her. Men skjønner ikke hvorfor skribenten hevder dette er en sivilsak. Det er positivt feil. Dette er en straffesak som føres av en aktor og som kan ende med fengselsstraff for de tiltalte. Altså ingen sivilsak.
Skribenten hevdet nok at saken går for de alminnelige domstolene. Idrettens verden er ikke alltid sammenfallende med slik verden ellers fungerer.
Det er mulig det var det skribenten mente. Men ettersom det ikke var det skribenten skrev, så var det ikke så lett å få tak i poenget. Takk for klargjøringen.