Wow, igjen sprekker vi som en gammel, tørr dong. Som mot Start. Igjen får vi til lite fremover. Korreksjon, vi fikk vel ikke til noen ting?
Molde tar kontroll på kampen etter kort tid og eier den hele veien ut. Vålerenga ser noe bedre ut i andre omgang med tre unggutter på banen, men fortsatt alt for dårlig. Og vi vet egentlig ikke hvilken psykologisk forvarsreaksjon vi skal anbefale til dere som har hjertet i Vålerenga: Raseri, sorg eller galgenhumor og hoderistende latter. Det siste kler oss best, de første er mest naturlig for et menneske som føler seg pissa på.
Svak klarering
Molde setter tidlig presset og får sin første scoring etter svak klarering fra Marcel som ender i at forsvaret igjen (og for en sjelden gangs skyld) Kongshavn er for sent ute. Minuttet etter smeller det igjen, faen så svakt. Berget scorer da han får være ganske upressa rett utenfor femmeteren. Molde styrer det hele og etter 25. minutter får de det tredje målet da Gulbrandsen skyter hardt fra langt hold og skrå vinkel, et skudd Kongshavn nok skulle tatt.
Vi evner ei heller etter dette å skape noe fremover, og Molde fortsetter å eie sin egen stadion.
I andre tar Rekdal ut det han kan, og setter inn tre av våre unge lovende. De bidrar med noe mer fart og vilje, men det er ikke nok. Istedet fortsetter Molde kjøret og kunne scoret et par til, men nøyer seg med et mål etter nytt kaos i Vålerengas 1-.meter og en presset retur fra Konghavn som havner i beina på Linnes – som setter den direkte i mål fem minutter før full tid. Puh. Andre omgang var bedre, vi slapp inn bare en…
Backrekka synder
For å si noe om spillerne så er det verdt å huske at selv om vår keeperhelt ikke hadde sin beste dag hadde han flere kvalifiserte redninger. Og han er absolutt ikke å laste for alle målene som kom inn. Det fremstår som at backrekka vår, som har sett noe mer solid ut i de siste to kampene, dessverre var tilbake til vanlige synder.
Men det er også verdt å spørre om midtbanen hjalp dem i det hele tatt? Det er iallefall spillere på laguttakslista jeg fortsatt lurer på om spilte kampen i det hele tatt.
Det må ha vært kjipt å være Calvo. Han var den eneste, kanskje sammen med Berre, som så ut til å prøve.
Og dette med å prøve bringer meg til motivasjon.
Vårt lag har sett ut til å bite fra seg når ting har stått på spill. Når vi har møtt de «store» lagene, RBK og LSK.
Ikke store som sportslig, men store som prestisje å slå.
Derimot er vi helt nakne mot Start, svake mot Hønefoss, kaotiske mot Tromsø, selv om vi stjeler poen,g og helt ræva mot Molde i en setting der man kan si at sesongen er tapt.
Mangler motivasjon?
Selv om Rekdal hevder det motsatte på klubbens sider, er det naturlig å spørre om flere av spillerne faktisk er motivert for å spille mot mindre «viktige» lag?
At tre presumptivt svakere (og yngre) spillere faktisk bidrar til mer trøkk og en bedre prestasjon i andre omgang, gjør spørsmålet mer begrunnet.
I så fall: Er det Rekdals ansvar å få dem motivert? Svaret er selvfølgelig ja. Men samtidig er det da også lov til å spørre om profesjonelle fotballspillere på en av Norges store klubber burde være topp motivert i hver kamp med tre poeng på spill uansett hvem som er trener. Svaret på det er et rungende ja.
Jeg er hellig overbevist om at dette fotballaget er bedre enn det vi så idag. Hvis de selv vil. Håper vi ser det mot Brann.
Tall fra VG
Tall fra VG viser at begge lag hadde 50 prosent ballbesittelse. Molde hadde 475 pasningsforsøk og Vålerenga hadde 477 pasningsforsøk. Ja, Vålerenga lykkes sogar med 401 av sine pasningsforsøk, mens Molde «bare» lykkes med 396 av sine pasninger. Så kommer det ubønnhørlige: Molde hadde 17 skuddforsøk og 11 målsjanser. Vålerenga hadde 0 skuddforsøk og selvsagt 0 sjanser. Noen ganger er tall irrelevant.
Børs
Vålerenga 4-3-3
34 Kongshavn 5
33 Wawrzynkiewicz 4
4 Muri 3
24 Høgh 4
5 Lecjaks 3
11 Berre 5
23 Hæstad 4
26 Zajic 3
22 Calvo 5 BB
10 Børven 3
7 Holm 4
Benmoussa fra 46 min 5
Blårud fra 46 min 5
Næsberg fra 62 min 4