DOMMEN

Truls Haakonsen, Inge Andre Olsen, de andre tiltalte, Stabæk og Vålerenga fikk den dommen vi trengte i går. De tiltalte ble ikke bare frikjent, de ble fullstendig renvasket og restituert. Ingen ble frikjent på grunn av juridiske spissfindigheter eller teknikaliteter fremsprovosert av noen av landets beste forsvarere. Dommen fra Asker og Bærum tingrett er grundig, den er klar og går lenger enn bare å stadfeste frifinnelse i en straffesak.

Innholdet i dommen

Retten legger til grunn at prisen på opsjonspremien på Herman Stengel er reell.

Retten legger til grunn at prisen på Gunnarson «mest sannsynlig» er reell.

Det hadde holdt med «rimelig tvil» altså ca 10 prosent tvil (en ikke rent teoretisk tvil) for å frifinne, men en enstemmig tingrett legger til grunn at det er mest sannsynlig( altså mer enn 50 % sannsynlig) at Vålerengas og Stabæks versjon er korrekt.

Når retten legger dette til grunn, foreligger det ikke noen straffbar handling og retten tok derfor ikke stilling til hvorvidt Eldens påstander om at jussen også var til hinder for en domfellelse ville føre frem.

Håkonsen, Olsen, Holter Sørensen, det anonyme (i media) styremedlemmet og de to foretakene under stabækparaplyen har altså ikke gjort noe straffbart og dette har retten funnet bevist langt utover det som er nødvendig for å bli frifunnet i en straffesak.

Tør norske fotballedere stole på RBK nå?

Rosenborgs rolle i saken er av en slik karakter at alle klubbledere bør spørre seg selv «Tør du stole på Rosenborg?». Det var Rosenborg som tilpasset budet, til tross for at tingretten hevdet det ikke var noe krav, noe press, eller noen forutsetning fra Stabæks side, kun et ønske.

Alt tyder på at det var RBK som løp til media, det var RBK som ringte en konkurrerende klubb i budprosessen og prøvde å lure/presse Vålerenga til å stoppe opp forhandlingene med Stabæk og det er Rosenborg som står igjen som sakens store taper. Ut fra rettsreferatene forespurte RBK aldri Stabæk skriftlig og de fikk heller aldri skriftlig bekreftelse på at de kunne forhandle med Gunnarson. Olsen hevdet at den muntlige tillatelsen han ga Hoftun bare omfattet Janne Jønsons samtale(r) med Gunnarson og ikke åpnet for forhandlinger mellom klubb og spiller. Det bør være mulig for påtalenemda til NFF som tidligere har bygget saken på avisforsider å bygge en sak mot RBK og Hoftun på edsvorne forklaringer.

RBK står med barten langt nede i postkassa og nå når denne saken er ferdig, den vil neppe bli anket etter denne knusende frifinnelsen. Vålerenga og Stabæk kom renvasket ut av retten, det er RBKs renome som har fått seg en kraftig knekk. Det var RBKs Hoftun som sendte av gårde et bud med en pris på en bosmannspiller og Gunnarson som var avhengige av hverandre og der prisen på Gunnarson var kunstig lav. En RBK-advokat stoppet transaksjons videre gang.

Hvilke norske ledere vil etter denne saken sette seg ned å forhandle med en klubb som ringer andre interesserte klubber for å få de ut av en budrunde og hvor du risikerer at de løper rett til media med «kjerringprat» om de ikke får det som de vil?

Vålerenga og Stabæk bør ihvertfall ikke forhandle med RBK fremover, la oss vise dem at «Fair Play» ikke bare gjelder på gresset, det må gjelde i styrerommene også.

Konsekvenser for Vålerenga

Vålerenga som klubb bør opptre like klart som Asker og Bærum tingrett. Man bør legge seg flate på Valle å beklage den manglende støtten Truls har fått (ihvertfall har det fremstått det slik i media). Videre bør vi nå se å få ut fingeren å få på plass Hermann Stengel om han fortsatt vil til Vålerenga.

Videre må vi se grundig på den prosessen som har skjedd i styrerommene på Valle under denne saken. Åge Christensens bør vurdere om hans opptreden i denne saken og spesielt måten han håndterte Håvard Lunde på da Lunde ville tre ut av styret knyttet til sammenblandingene av rollene i denne saken. Vi ville nok ha savnet Odd P. Skarheim uavhengig av denne saken, men med Christensens opptreden og fremtoning savner vi rolige, stødige, folkelige Skarheim!

 

Konsekvenser for NFF
I forhold til Stabæk og Vålerenga blir det selv for NFF umulig å se bort fra at tingretten mener det er mer sannsynlig at transaksjonene rundt Stengel og Gunnarson var reell enn at den ikke var det.

Det er den samme sannsynligheten NFF skal ta stilling til i forhold til om de skal straffe Vålerenga og Stabæk og da er det umulig at NFF`s jurister skal overprøve tingrettens grundige vurdering av akkurat det samme forholdet. At fotballens egen påtalened instilte på å utestenge Haakonsen i ett år sier alt om klovneregimet fotballen styres i. Haakonsen slapp straff da de klovnenemda til NFF hadde glemt å sjekke om han kunne straffes innenfor fotballens regelverk.

Til NFF og TV2 kan man juge, forklaringer i retten er det mer grunn til å legge vekt på. NFF bør se nærmere på om det skal være så lett fremover at en eller annen overivrig journalistjypling skal styre NFF`s sanksjoner basert på kjerringprat i Trondheim.

Yngve Hallèn bør vise at han har et snev av baller og offentlig beklage at han har svekket Vålerengas, Stabæks og norsk fotballs renommé med å spre rykter og forhåndsdømming til FIFA-president Michel Platini.

Konsekvenser for Stabæk
Det er lett og synes synd på Truls Haakonsen og Inge Andre Olsen, men de har klart å stå i stormen i to år. Det største offeret i denne saken er nok Stabæk som klubb. Som en mindre og mer resurssvak klubb enn Vålerenga er det lett å forestille seg at denne kampen kunne ha gjort Stabæk til historie om tingrettens avgjørelse hadde blitt en annen enn fullstendig renvaskelse. Kjerringprat i Trondheim, overivrig og kløntete forballpresident med en personlig gjenvalgsagenda og TV2 som nyttig idiot har gjort rammene for å drive toppklubb i Bærum begrensede de siste årene.

Vi sender våre gratulasjoner med en tindrende klar frifinnende dom til enkeltpersoner og klubb i Bærum.