Dagboka er klar. Den er ganske dyster denne dagen i jubileumssesongen. Dagboka beklager, men vi skriver om det vi føler. Men litt håp er det jo.
Jubileumssesongen 2013
Vålerenga er 100 år. Og dette skulle vært sesongen der vi skulle ha få noe å juble for. For selvsagt skulle Vålerenga vinne serien i fotball, cupen, eller bøtta i hockey. Men nei. Selv ikke en av dem.
Og vi hadde håpet på første spadestikk for vår nye stadion. Riktignok kan vi håpe at saken går gjennom i Byutviklingskomiteen før jul, og det er positive vibber rundt muligheten for det. Men selve bystyrevedtaket kommer nok ikke før tidligst våren 2014, altså etter jubileumssesongen.
Det eneste vi har igjen er damene. De ligger på en sterk femteplass på tabellen, og skal spille semifinale i cupen. Egentlig er det et passe fint spark i ballene på den superproffe elitesatsingen til herrene om det er damene som fikser biffen. Vi krysser fingrene for avansement og et skikkelig oppmøte på Ullevaal i finalen. Det har damene fortjent.
Så sitter vi allikevel her. Jada, vi hadde jo ikke de beste forutsetninger med nyansatt trener som måtte bygge sitt lag. I etterpåklokskapens navn skulle man ønsket Rekdal fikk mer tid.
Det er jævlig at sesongen er blitt litt intetsigende. Nesten så man håper vi blander oss inn i bånnstriden for å få spenning. Neida, det orker jeg ikke.
Faen.
Alt er som det skal i norsk fotball
Rosenborg er videre i cupen. Selvfølgelig. Kanskje de tom møter LSK.
Heksejakten i overgangssaken er over, men ingen i den norske inkvisisjonen er stilt til ansvar. Publikumstallene faller videre, men NFF klamrer seg til tall som viser at interessen øker uten at man kan se det. Klubbene har billettpriser som ikke samsvarer med «produktet», landslaget stinker og koster enda mer å se enn klubblagene. Fotballen har to ganger fått en milliard kroner i tv-rettigheter, uten at fotballen har blitt bedre, økonomien i klubbene er ikke så mye bedre og fortsatt får norske lag bank i Europa, (bare vent). Og den oppmerksomheten Vålerenga får i media handler om bråk utafor stadion.
Mulig jeg er i dårlig humør og svartmaler det hele, men ser du noen lyspunkter her?
Jeg har fire små håp:
- Vålerengas talentsatsing ser ut til å virke ennå. Fremtiden er lys
- U-landslaget spiller faktisk bra fotball.
- Det er godt håp for vår stadion.
- Og vi er fortsatt mange som er glad i Vålerenga. Som aldri kommer til å slutte å være det.
Det er alltid håp, men akkurat nå trenger vi en vitamininnsprøyting i fotballen.
Hatkamp i hockeyn
Vålerenga spiller på Jordal mot Lørenskog i kveld. Et lag som var ingenting, men har blitt et hatlag. De minner meg mye om Rektum Buyers på 90-tallet. Kan vi bidra til at hoppeslottet kollapser? Møt opp.
Vålerenga i dag
Hockey, mann!
Vålerenga stadion! For et mareritt. Typisk norsk byråkrati, reguleringer og politisk maktkåthet i særklasse. Man skal ikke kimse av Den Siste Sovjetstat! Jeg gidder ikke være optimist lenger.