100 år og brukket rygg

Vi har mast om det i det uendelige. Media har skrevet flere kilometer om det enn den gjennomsnitlige VPNer klarer å jogge. Rekdal vet det. Kort sagt, hele jævla Norge vet det. VIF er tafatte og giddaslause. Dette er et kampreferat.

Vålerenga – Haugesund
Tippeligaens 28.runde – Ullevaal Stadion – 26.10.2013 – Knapt noen tilskuere

Så det er sånn det skal bli!
20 sekunder tar det før Haugesund får en stor saftig sjanse de vel så gjerne kunne putta 0-1 på. Det lille håpet man hadde om å kanskje ta med seg poeng forsvinner før første snørrungen har rukket å sette første pølsa i halsen. De fleste skjønte nok der og da at det er ikke akkurat overraskende om vi nå blir pressa lenger oppi hjørnet enn Yngve Hallén de neste 90 minuttene. Og det var en sånn kamp man skulle få.

 

 

Tafatte VIF

Vi har mast om det i det uendelige. Media har skrevet flere kilometer om det enn den gjennomsnittlige VPNer klarer å jogge. Rekdal vet det. Kort sagt, hele jævla Norge vet det. VIF er tafatte og giddalause. Når vi bli presset makter vi ikke å stå riktig, midtbanen og forsvarsleddet har like bra kommunikasjon som NFF har mellom sine ansatte, og resultatet er nogen lunde det samme – bare rot, dritt og faenskap. Ved et angrep kunne man lure på om de schtøgge Mesta-wannabe migboltene fra vestlandet var selveste Barcelona. Helt til man åpner øya og ser at de spiller mot Vålerenga. For man trenger ikke et yrende angrepsspill med smarte bevegelser og et hav av løp inn i blindsonene for å åpne dette forsvaret, man trenger en kuk som kan sparke ballen i riktig lengderetning og en gamling som gjerne kan gå inn i boks med rullator og vips så er offsiden opphevet og sjansene er et faktum.

 

Heller ikke offensivt er Vålerenga noe fyrverkeri du vil sende opp på nyttårsaften, i beste tilfellet er dette et fyrverkeri som egner seg i en begravelse. Triste ting passer til triste anledninger.

To minutter med glede, ti med håp.
Vi blir kjørt over i nesten samtlige minutter denne fotballkampen varer. Haugesund varierer presset, de spiller i midten, på sidene, kontringer og gudene vite hva faen de ikke driver med. Men det var et øyeblikks gledesrus etterfulgt av det Vålerenga-supportere kan aller best, falskt håp. For ut av absolutt ingenting klarer Børven å putte. Han vender bort den for anledningen perfekt fargete rundingsbøya Bangura før han smeller inn en deilig ledelse til de kongeblå. Dette utløste selvsagt en enormt jubel blant de sykt mange supporterne som hadde tatt veien, alle 200 jublet og stemningen var tilnærmet lik den man opplever på lokale bingolokalet når en person roper BINGOOOO for full hals.

Dette medfører selvsagt at man begynner å øyne håp for en seier. Noen drar opp tabellen og ser at man nå har sjans til å avansere til 7.plass og man lager luke til bøffelhelvete fra togstasjonen, ja humøret stiger bittelitt.
Naive tåper. Alle vet at dette laget ikke klarer en dritt, vi er dritt. Først slipper vi inn et pissmål. Så gjør vi nesten alt sjæl og gir nærmest Haugesund tillatelse til å ta bronsemedalje. Gonzales roter bort ballen på helt hårreisende håpløst vis, og kirsebæret på kransekaka og erten i grøten er at Muri ekspederer innlegget til Gytkjær rett i eget mål.
Haugesund vinner fullt fortjent på Ullevaal over et Vålerenga som skal prise seg lykkelige over at det er få kamper igjen, og det finnes lag som er dårligere enn oss i år.
Poeng, håp og drømmer er for bønder.

 

Som man høster, sår man…eller noe i den duren.
100 år og liggende på bakken med brukket rygg mens hordene står rundt og sparker oss i både fjes og pung. Det er sånn det føles akkurat nå. 5 tap på 7 kamper, og undertegnede har ihvertfall nok av «gode venner» som er snille og minner meg på dette jevnlig.
Men hva med fremtiden? Hva med «neste år»? Det er sikkert ikke noe spesielt bedre da heller, la oss være ærlige og innse at neste år også blir dritt. Men det kan bli en drittsesong som kan bli til noe dritbra. Vi har to unge spillere på vei inn, norske sådan. Vi har mange spillere som kan ta steget neste par årene fra egne rekker og kanskje vi klarer å treffe med et kjøp for en gangs skyld? Ja det er kanskje ikke så utrolig mørkt i enden i av tunnelen – men det er til gjengjeld en jævlig lang tunnel.

Se flere bilder fra kampen her.

 

Kampfakta
Mål: 1-0 Børven (51.min), 1-1 Dusan (61.min), 1-2 Muri (Selvmål, 64.min)

Gule:
Enga: Baffo
Haugesund: Bamberg

Vålerenga:
Lars Hirschfeld – Joseph Baffo, André Muri, Giancarlo González, Ivan Näsberg – Christian Grindheim, Kristofer Hæstad – Morten Berre, Daniel Fredheim Holm, Diego Calvo – Torgeir Børven.

Reserver:
Gudmund Taksdal Kongshavn, Jan Gunnar Solli, Fegor Ogude, Nicolai Høgh, Bojan Zajic, Ali Iqbal, Fitim Kastrati.
Haugesund:
Per Morten Kristiansen – Vegard Skjerve, Dusan Cvetinovic, Umaru Bangura, David Myrestam – Eirik Mæland, Joakim Vaage Nilsen, Daniel Bamberg, Kristoffer Haraldseid – Michael Haukås, Christian Gytkjær.

Reserver:
Olav Baggerud Dalen, Henrik Kildentoft, Trygve Nygaard, Andres Már Johannesson, Martin Bjørnbak, Henrik Kjelsrud Johansen, Tor André Aasheim.

Børs hjemme mot FKH

26.10.2013
14:37

Hirschfeld 6
Baffo 5
Muri 5
Gonzalez 4
Näsberg 5
Grindheim 6
Hæstad 5
Berre 6
Fredheim Holm 5
Calvo 5
Børven 6 bb

Solli fra 46 min 6
Bojan fra 61.min 5
Kastrati fra 69.min 5

En temmelig trått kamp uten altfor mange høydepunkter og en seier forært til gjestene på bitreste vis, tror nok noen sover så dårlig i natt at jeg syns synd på dem fremfor å være sur. Men faen ass…

1. omgang
Første omgang var som skyttergravskrigen 1914-1918. Vi hadde kun tre sjanser, mens gjestene hadde litt mer. Ellers gikk det mest på å finne rom som sjeldent eksisterte. Mest livat var det på slutten da Haugesund testa oss skikkelig med en stor redning av Lars først for deretter å prøve på nytt, men blir stoppet av familiejuvelene til en oppofrende  Giancarlo Gonzales. Skjønner at han ble liggende og vri seg, for å si det sånn.

2. omgang
I andre omgang satte Rekdal på Solli og nesten med en gang klarte vi å låse opp forsvaret til gjestene med Sollis spilleforståelse. Og før de første ti er spilt av omgangen resulterer dette i en pasning fra Solli til Børven som vender en ellers god Bangura ut i pølsebua før Torgeir setter ballen utakbart opp mot krysset. Nydelig prestasjon.
Vi har full koll da, men allikevel er det gjestene som kommer gjennom på vår side og får satt inn utligningen.

Og bare minutter etter velger våre ellers gode midtstoppere å gi gjestene seieren. Først mister Gonzales ballen på utilgivelig vis til motstanderne før skuddet treffer Muri som får den tvilsomme æren av et selvmål. Kanskje vanskelig for han å unngå, men føles nok ikke noe bedre for han.

Mot slutten får vi til noe mer, både en helt fri Grindheim på 7 meter som header over og Berre som header på mål, men blir redda av Bangura på strek i det 88ende minutt. Faen så irriterende.

Forhåpentligvis klarer ikke lagene bak oss på tabellen å bringe oss ytterligere nærmere nedrykksstreken, ellers vil Gonzalez sine ømme baller og dårlige nattesøvn bli barnemat ift de tross alt noen tusen av oss som fortsatt er glad i klubben vår og ønsker den alt godt.

Til slutt: kudos til Klanen for alle gode bannere. Spot on.