I mangel på gleder tar vi sorgene på forskudd. Velkommen til depresjonsdagboka.
Fire dager før et eventuelt feilskjær mot lille Ulf feirer vi femogførtiårs-dagen til Reka. Ut over det har dagboka spesielt lite å melde, men vi registrerer at Odd Iversen nærmer seg søtti og må blåse ut åtteogseksti lys på bursdagskaka si i dag, og at Kupper’n fyller åtti. Alt i alt mye festivitas til å være en vanlig grå november onsdag, og det passer litt dårlig nå som alle med hjertet i Vålerenga burde være synlig deppa og sure.
I dag spilles siste episode av Bohemen Live og du kan se den på dittOslo.no i morgen. Du oppfordres også å stille på Bohemen og følge opptaket i dag klokka 1630 når en presset Rekdal møter utålmodige supportere før skjebnekampen.
Ellers har vi klart å finne så mye som tre høydepunkter denne drittsesongen:
- Seier borte mot Lillestrøm
- Seier hjemme mot Brann
- Salg av Morten Berre – skjerf.
Resten er hva vi kan forvente eller dårligere. Omtrent som en evigvarende Rimibowl. Vi, eller rettere sagt Petter Åge Christiansen, brukte altfor lang tid på å få inn en hovedtrener. Det var liten tid til spille inn et lag, definere behov til innkjøp, scoute spillere, spille inn disse og sånn. Bare det at Lecjaks nærmest ble kjørt direkte fra Gardermoen til kamp mot Godset i Drammen viser jo hvor på hæla vi var og er.
At vi ikke benyttet oss av opsjon på samme mann er en skandale. Slik vi ser det er han den eneste i forsvaret som har utmerket seg. Dessverre var han en del av et grusomt knippe bakspillere. Denne gjengen har da blitt «styrket» med Høgh og Baffo.
Vi kunne ha holdt på i det uendelige å ramse opp ting vi får mark av og som i sum gjør at vi sitter igjen med et inntrykk av at klubben og dens historie og identitet forvaltes skjødesløst. Mulig det er pinlig å mene dette og mer til, men det er i det minste oppriktig. Og vi er tydeligvis ikke aleine all den tid personer som tidligere var på kamp ikke lenger er det: Du vet det blir vondt og selvskading er ikke sunt.
Noen av oss tror at Vålerenga trenger å rykke ned igjen. Klubben er fullstendig ute i hagan. Spillemessig, produktmessig og alt. Det er store flotte ord, samfunnsprosjekter, engasjement og glede. Men – ingen, absolutt ingenting som engasjerer. Vi har hele sesongen fått høre at alt hadde vært bra om man hadde hatt generalsponsor. Det ville gitt ti millioner. Men, sponsormarkedet er liksom borte. Eksponeringen på TV er rekordlav.
Vålerenga på tampen av sesongen
Vi havner på kvalik, og rykker ned mot HamKam. Dere hørte det her først!
Så gjennom spillerstallen og lønnskostnadene som Reka tok over her om daen. Grufull lesning må jeg si, og at jeg leste det på selve halloween var vel bare tidsriktig. Nå er det jo rydda opp i endel av det skrekk scenariet. Får håpe dem som skal værra med videre gjør opp for seg i 2014. Var tross alt det Reka sjøl sa.
En smule på overtid gratulasjon til 45 åringen. Bare guttungen jo 😀
Vålenga rykker ikke ned, men Vålenga har bytta ut mange spillere det siste året og har hatt en spillerlogistikk utenom det vanlige. TIL klarte ikke erstatte sine spillere som gikk ut, og de kommer til å rykke rett ned. Det kommer ikke VIF til å gjøre. Føler meg trygg på at VIF vil bli bedre neste sesong da Reka og spillerne kjenner hverandre bedre. Holder Fredheim-Holm seg skadefri, og dere bytter ut Muri, som er treg, og får fart på Børven, så trenger dere en back og noen gode kanter.
Alle må gå!