Tingdelegatene fikk utdelt et hefte hvor forsiden var prydet med overskrifter som «Pampene på Ullevaal», «NFF bryr seg ikke om «mannen i gata»» og «Hater NFF».
Nye toner i NFF?
Endelig skal NFF ta kritikken på alvor, endelig skal NFF kommentere saker som opptar klubbene, supporterne ja hele fotballfamilien tenkte nok mang en tingdelegat og også VPN da vi fikk bildet av heftet. Vi blei egentlig ikke skuffa, det er ingen i NFF som plutselig har endra personlighet, dette er det nærmeste vi kommer en beklagelse eller innrømmelse:
«Samtidig skal vi være så ærlige å si at slike presseoppslag ikke oppstår helt (Red: vår uthevning) av seg selv».
NFF skiver i innledningen til heftet om tabloide vinklinger som kan være unyanserte og oppleves som urettferdige fordi de ofte kun fokuserer på det negative.
Resten av heftet er unyansert skryt av alle suksessprosjekter som drives av, eller med støtte fra, NFF og samarbeidspartnere.
Her kommer på en måte muligens forklaringen på NFF’s manglende evne til å innrømme og beklage feil, man møter unyansert kritikk med unyansert selvforherligelse, rett og slett for å skape en slags balanse i bildet.