Energiske Enga

Sesongens første leserbrev tar for seg hvordan vi som supportere kan bidra til at klubben vår lykkes. Les og lær.

Sesongstart er en grei tid for supportere til å tenke over hva som skal til for at egen klubb skal lykkes. Hva kan folk på tribunen bidra med? Hvordan påvirker vi utfallet ute på gresset? Det som er kjent fra alle andre prestasjonsområder, er at energi er smittsomt og selvforsterkende. Det gjelder både positiv og negativ energi.

Fotballspillere er som alle andre presterende mennesker. De suger til seg den energien som er rundt dem. Er den positiv, så får de ekstra krefter, blir mer utholdende og leverer bedre resultater. De kan overgå seg selv. Er den negativ, så går de fortere tom for krefter, gjør flere feil, blir usikre på egne ferdigheter og faller ned på et lavere prestasjonsnivå. Dette skjer på toppen i alle mulige idretter og andre områder som mennesker presterer på. Her snakker vi ikke om synsing og gjetting, men om fakta.

I Vålerenga har det lenge vært en kultur for at folk skal tåle en støyt. Trenere og spillere som skal trives her, må være barske nok til å ta imot kjeft og drittslenging. Sånn er det hos oss. Velkommen hit. Blir det for røft for deg, så får du pelle deg videre til en snillere plass.

Problemet med denne praksisen, er at den tømmer folk for energi. Ingen kan prestere på sitt aller beste i en kultur hvor skjellsordene sitter løst. La meg gi et eksempel. Vålerenga fikk aldri det beste ut av Jan Gunnar Solli i fjorårssesongen. Her hadde vi en erfaren spiller, som tidlig i Enga-karrieren ble utsatt for noen av fotballspråkets verste gloser fra tribunen. Det ga negative utslag på bidragene hans ute på banen. Rustne mottak, ubesluttsomhet og nøling, feilpasninger og glipp i markeringer. Fra min plass på tribunen kunne jeg høre kjeftingen, og se hvordan det gikk inn på mannen. Kanskje burde Solli vært så hardhudet at prestasjonene hans ikke ble påvirket. Mannen har tross alt spilt fotball på toppnivå på to kontinenter. Kanskje han ikke var barsk nok for Enga-kulturen. Eller så er det noe grunnleggende feil med hele tenkemåten. Det burde ikke være et krav at folk som skal spille for denne fotballklubben må tåle systematisk utskjelling. Når en erfaren spiller blir satt ut av sånt, tenk hva det gjør med en debuterende ungdom. Det er oppmuntring og energi de trenger, for å yte topp innsats for klubben.

Også trenere og administrasjon i en fotballklubb trenger positiv energi for å prestere på topp. I Vålerenga har det vært en lang rekke med energitappende hendelser de siste årene. Pyroteknikk på tribunen og slåssing foran hjemmekamper tapper klubben for krefter, hver eneste gang. Vålerengas verste fiender kunne ikke ha funnet på noen bedre metode for å skape lekkasje av positiv energi fra klubben. Selvopptatte slåsskjemper fremstår som LSK-agenter i forkledning. Hver eneste hendelse som fører til bøter og oppvaskmøter, tar kreftene vekk fra å skape et topp fotballag. Energien som skulle vært brukt på å bygge stolthet og prestasjoner, renner ut i sanden.

Nå er det ny sesong og nye muligheter. Blanke ark. Det er fullt mulig for supportere å rette alle sine krefter inn på å oppmuntre og lade opp spillere, trenere og andre som jobber for å skape kvalitet i alle ledd. Hvert eneste lille positive tilrop kan gjøre en forskjell. Det går an å finne ut hvor energilekkasjene sitter, og tette dem igjen. Da kreves det en vilje til å vri på kulturen, og ta hensyn til den helt grunnleggende innsikten om at energi smitter og utvider seg. Vi må tørre å hysje ned grinebiterne Positiv energi skaper mer av det samme, og kan få mennesker til å prestere bedre enn det som virker realistisk. Dette ligger innen rekkevidde i Vålerenga, som har enorme mengder med oppsamlet energi som bare venter på å bli pøst ut på riktig måte. Der kan klubben være aller best i landet, og så får vi se hva som skjer.

Øyvind Kvalnes
Filosof og forfatter som har vært på de fleste av Vålerengas hjemmekamper siden 1973.