Livet er faan meg herlig. Jeg sitter bare og klør meg i skrittet og glaner på tabellen og registrerer at Vålerenga er med helt der oppe.
13-7 i målforskjell og fire seire etter sju kamper. Det er så jævlig deilig. Og vi vinner så fortjent på Nadderud at det er en fryd. Jada, vi har heng på medaljer i år, men medaljene deles ikke ut i mai, og det er mange kamper igjen. Vi vet at årets Vålerenga-utgave innimellom kommer til å møte seg sjøl i døra like fort som noen i TV2 sier gravende journalistikk. Eller like presist som når NRK i Kveldsnytt kaller analtoget vårt for å danse jenka.
Hallo. Jenka er en finsk folkedans i 2/4-delstakt med ett hopp frem, ett tilbake og tre frem igjen. Å kjøre anal har ingen ting med å danse jenka.
Og når vi først er høyt oppe kan vi jo ta litt voksenopplæring for Ola Bernhus i Aftenposten også. Mener du virkelig at «det var skuffende at ikke Vålerenga kjørte hardere og prøvde å benytte denne muligheten til å øke målforskjellen»? Hvis en seriøs norsk fotballkommentator tror at Tippeligaen handler om å pynte på målforskjellen på ledelsen 3-0, er det triste greier der ute.
Kanskje Vålerenga burde gjort som Liverpool i går og kjørt på med Roy of the Rovers football (sitat Brendan Rodgers) og latt Stabæk utligne til 3-3?
«We thought we could play Roy of the Rovers football and make the goal difference up. But it was about winning the game. We didn’t manage the game.»
Uansett er det bare å nyte livet, og at vi har ligaens toppscorer i Vidar Ørn Kjartansson. 7 mål på 7 kamper duger i alle Europas ligaer.
Vålerenga i dag
Nå er det å tenke på det gedigne, potensielle bananskallet som Reka kaller Elverum-kampen i cupen. Skjerpings.