Siste kamp før fotballferien tar vi som avspasering
Hadde Liv Signe Navarsete fått det som a ville, hadde T-bane linje 5 for lengst blitt forlenget vestover til Sogndal og Sognefjorden hadde vært lagt i rør. Men slik gikk det altså ikke. Fergereisa er kort, men fergekøen blir bare lengre og lengre. Hva har vi egentlig der borte å gjøre? Ikke er det taxfree på overfarten og destinasjonen midt i nynorskland lyder navnet Fosshaugane Campus. Saurons onde øye preger idrettslagets logo i bygda som syder og gjærer i sitt eget syrlige sekret. Fotballens Mordor – med en eksportert fotballpresident og et importert antifotball-lag på samvittigheten. Begge deler like ubrukelige. De eneste som fremdeles holder mål i bygda gud glemte, er geitepulerne, selv Lerum saftkokeri har gått til helvete og må ty til polske epler for å overleve.
En gang i året må vi dit. Ofte for å ydmykes. Det ser ikke ut til at vi kan bli kvitt Sogndal uten å redusere antall lag i Tippeligaen. Må vi virkelig ned til 12 lag for å fikse det? Det er i så fall verdt prisen. Ingen lag i eliteserien har spilt så mange kamper uten å skåre de tre siste sesongene, 21 faktisk. Paradoksalt nok hevder eplerunkerne seg brukbart på den sære siden av VG-børsen. Det sier vel egentlig mest om VG, men Petter Strand og Mahatma Otoo inntar faktisk andre og tredje plass når det gjelder treffsikkerhet. Ni av Strands 20 skudd er på mål. 15 av Otoos 34 også. Men svært få av dem går i nota. Otoo er klubbens målmaskin med 5 fulltreffere.
I skrivende stund forlater bussene våre hovedstaden og vinker farvel til 24 solfylte varmegrader. Tåka henger tungt i fjellsidene mot vest og kunstgraset på campusen er vått tvers igjennom. Den ene regnbyga følger den andre og tempen er lusne 13.
Det er opp til Vålerenga å lage fest ut av dette.