I en kamp der Vålerenga stod for underholdningen i begge ender skal Rosenborg være sjeleglade for at de får med seg et poeng hjem til barteland.
Vålerenga – Rosenborg 2-2 (0-2)
Tippeligaens 15. runde – Ullevaal stadion 13. juli – 10.332 solgte billetter
Mål: 0-1 (5.min, Søderlund), 0-2 (41.min, Reginiussen), 1-2 (57.min, Berre), 2-2 (75.min, Grindheim)
Gult kort: Kristiansen 79.min.
På dagen til selveste VM-finalen klarte NFF selvfølgelig å sette opp en av årets godbiter i norsk fotball, nemlig Vålerenga – Rosenborg. Dette er en av kampene der man faktisk kan fleske til å få folk på kamp, NMSA (Norges medgangssupporterallianse) våkner til live for fullt disse kampene. Og selv om stemningen er falsk, pinlig og så langt unna det man ønsker, er penga ekte og smaker godt.
Etter en måned med VM-ball kan én av to ting skje med spellera som ikke er i VM. Enten kan dem gjøre som RBK og innse egen udugelighet og dermed ikke prøve å leve opp til underholdningen, eller så kan dem gjøre som Oslos stolthet og langt på vei overgå VM i underholdning. For skal man holde seg til VM-tematikken var Vålerenga en slags hybrid av Tyskland og Brasil, kreative og slagkraftige forover og rimelig talentløse bakover. RBK på sin side kan vel best sammenlignes med Honduras, et lag som ikke vant et eneste hjerte i løpet av mesterskapet.
Blirr’e en sånn kamp igjen?
Vålerenga går for en gangs skyld ut i et forrykende tempo, eneste problemet er at kun to av tre ledd er med på åpningen av kampen. Forsvaret vårt er mer opptatt av å kuke rundt og rope på offside enn å løpe, og dermed får vi 0-1 i trynet fortere enn du kan si “bart”. Det var nok flere som allerede da tenkte at det blir nok en “sånn” kamp, og de første 45 ble akkurat sånn. Vi skaper sjanse etter sjanse, på kantene går det fort, i midten er det tiki-taka og dødballene har kirurgisk presisjon. Eneste som ikke sitter er avslutningene. En bittelitt god keeper, men aller mest marginer, gjør at vi ikke putter sånn ca 1 million mål i løpet av 1.omgang. Derfor er det meget typisk at vi får 0-2 i trynet rett før pause. Et mål vi strengt tatt gir bort gjennom en forferdelig pasning som gir Diskurud skuddmuligheten som fører til corneren de scorer på, totalt unødvendig å gi bort gavepakker. At RBK-spillerne får lov til å ta en tur til Oslo burde være gave nok.
Når solen skinner over Enga
Rosenborg er ræva. Selv på 0-2 klarer de ikke ta grep om kampen, det virker ikke som de engang prøver å drepe den gjennom å dra ned tempoet, spelle kula i laget eller på andre måter gjøre det vanskelig for et blått stormangrep å valse over forsvarsløse trøndere. For at dette laget leder 0-2 til pause var ikke noe de kunne klappe seg sjæl på skuldra for, Vålerenga fortjener all æren.
At Davy Wattnisse sitter i Brasil og melder at RBK skal være en større medaljekandidat i år enn Vålerenga, sier litt om at titte’rn “fotballekspert” ikke er beskyttet. For denne kampen avslørte det mange har visst i mange år, i likhet med Brasil seiler RBK på tidligere prestasjoner mens resten av verden lever i nuet. “Hele Norges RBK” klarte å fylle hele to seksjoner på Ullevaal, dessverre hadde de med tromme.
Når det virket som marginene skulle være mot oss så tittet solen frem over Ullevaal, og når solen skinner over Enga… ja, da kan dere resten av teksten. Berre starter festen ved å være Berre, det er i grunn god nok for å juble. Smart bevegelse også er han der han skal på legget fra Grindheims presise silkefot, 1-2 og stemningen er overvelmende bra til å være midt i fellesferien 3 timer før VM-finalen (Takk skarru faen meg ha NFF). Jeg har mange rare fetisher, men en fetish for føtter er absolutt ikke en av dem, det skal dog sies at føttene til Grindheim i går ga meg en rimelig heftig stang der nede. Men kan du klandre meg? Så klart du ikke kan, du også mekka sirkustelt i shortsen når du så de føttene skape magi gang etter gang. For hvem faen er Pirlo? Grindheim sender avgårde ene krempasset etter den andre, vrir spellet bedre enn bestemor vre i vri-åtter tilbake i glansdaga og med en stoisk ro som får folk til å lure på om fyren er fullstendig gærn styrer han midten sammen med Nilsen. Alt dette topper han med å lade børsa og skyte barten av samtlige trøndere på tribben. Det er så herlig. Det er så fortjent at vi får poeng, samtidig kan man ikke la være å føle seg bittelitt snytt for at vi ikke får alle tre, det hadde ikke vært noe å utsette på akkurat det.
Nå erre bare å håpe at finværet følger oss til Drammen, forrige gang ble det 1-6, nå satser vi på å kopiere Tyskland og gå for 1-7, et trøstemål skal dem få.