At laget fra vest har figurert lenger opp på tabellen enn i år er ikke noen hemmelighet, men det kan virke som om de er litt mett av å måtte prestere på dette nivået. De ligger farlig an til nedrykk, og kampen skulle vise at det ikke er uten grunn, selv om Vålerenga spilte en relativt god kamp og for en gangs skyld holdt tett igjen bak.
Resultat 4-1 (2-0)
På en vakker høstdag har Haugesund tatt turen over Haukelifjell for å få føle på hva en by er. De har riktignok bystatus der borte i araberdistriktet, men det er vel som med mye annet; man får det fordi noen synes litt synd på dem. En faktaobservasjon er at de Veivesen-draktene de spiller i er om mulig enda styggere i flomlys.
Kampens første minutter er ikke akkurat bonanza av underholdning, begge lag har fantastisk mye balltap, og selv om Herman Stengel så ut til å være skikkelig uvenner med ballen så klarer Vålerenga å legge et OK press på Haugesund. Det skjer egentlig ganske lite fremover for begge lag, før Haugesunds Tor Arne Andreassen feller VØK (Ørnen) på god fart mot kanten av 16-meteren. Soleklart gult kort etter 20 minutter spilt.
Etter 23.50 skjer det ting! Ruben forserer voldsomt oppover venstre kant, server perfekt til VØK som igjen legger et nydelig pass til Zahid som setter ballen så vidt utenfor.
I det 27’ende minutt skjer det som ikke skal skje, Maic Sema kommer alene med Langer, han bommer, ballen går ut i feltet igjen, klarering på strek! Det er vanskelig å jobbe som keeper under sådanne forhold, der bakre firer totalt blir forbikjørt. Men, det skjerpet hele laget, og etter dette var det stort sett Vålerenga-fotball! En periode på en del minutter med masse gode enkeltprestasjoner av Zahid gjør at underholdningsverdien løfter seg betraktelig.
På stadionurets står det 31.20. Det er en masse klabb og babb inne i Haugesundfeltet, så pluteslig PANG! fra Kjartansson (1-0) med en assist av Berre. Klanen er i fyr og flamme og rekker ikke å stoppe skjerfinga før Ørnen flyr igjen! Enkeltprestasjon av Kjartansson som ikke gir seg i duellen med Haugesunds keeper Kristiansen, og baller triller i mål.Et latterlig, men deielig mål! (2-0)….
Mye frem og tilbake frem til pause, men alt i alt bra press fra Vålerenga. Haugesund slipper ikke til på noe som helst.
Men så er det ny omgang da. Og da har gutta fått gira ned to hakk i garderoben, mens Haugesund sannsynligvis har fått en liten hårføner. Selvfølgelig på tiden 47.30 kommer det en sjanse på corner, det ser ut selvmål av Berre, men det ble det heldigvis ikke. Berre gjør da ikke slikt noe. (2-1).
Etter 50 minutter er Sema på farten igjen, men skyter over fra en ganske god posisjon. Vi humrer litt i skjegget der vi sitter. Zahid har vært farlig god gjennom hele kampen, og Ruben vet nøyaktig hvor han har både Zahid og Kjartansson. En nydelig pasning fra nettopp Ruben treffer Zahid som planlagt, han legger ballen til rette i fart og klinker den inn i målet! (3-1), tid 59.30.
Tiden går mens Vålerenga leker med Haugesund, det er tydelig at både Zahid og Kjartansson er hissige på flere mål. Og det lønner seg ofte å tenke offensivt mot såpass dårlige lag. For på tiden 71.40 putter selvfølgelig Kjartansson sitt tredje for kvelden, og blir med ett Vålerenga-historisk! Sidemannen på pressetribben (også VPN) lover at neste referat skal bli på islandsk, han er dypt forelsket i Kjartansson, folket fra sagaøya og selve landet Island.
Etter dette skjer ingenting bortsett fra det deilige fakta at kampens bakre firer klarer å holde potte tett bak der, og Haugesund slipper ikke til noe mer. I ren frustrasjon over egne dårlige prestasjoner pådrar like godt innbytter Mirko Kramaric seg et gult kort, like greit.
Spillere:
Vålerenga: Langer, Mathisen (Iqbal 88’), Larsen, Gunnarsson, Kristiansen, Heltne Nilsen, Stengel (Blårud 54’), Zahid, Lindkvist, Kjartansson og Berre ((kaptein) DFH 54’)
Haugesund: Kristiansen (kaptein), Cvetinovic, Våge Nilsen, Andreassen (Kramaric 78’), Skjerve, Fevang, Bamberg, Haraldseid, Myrenstam, Gytkjær og Sema (Komazec 78’).