Etter en mindre morsom periode for Oslos Stolthet var det på tide med en seier. Vi kan fortsatt havne over LSK på tabellen slik vi jo skal om karma og rettferdighet eksisterer. Og den jobben startet med en knepen seier over Sogndal på Ullevaal søndag.
Våleranga – Sogndal 2-1 (1-1)
Tippeligaens. 26. runde – Ullevaal Stadion – 5.Oktober – 7.211 tilskuere
Mål: 0-1 Nilsen (8.min), 1-1 Zahid (41.min), 2-1 Patronen (SM,50.min)
Kort hjemmelag: Nope.
Gule bortekort: Bolseth (29.min), Sarr (88.min)
I hvilket som helst annet land er det cup når bygda inntar byen. Freakshowet kommer til byen for å kjøre rulletrapp og t-bane, samt spille fotball. I Norge derimot er det et oppgjør i øverste divisjon, men det betyr ikke at dem ikke blir sendt hjem etter at byen har tygd dem levende og spyttet dem ut igjen fordi de smaker surt og har sykdommer legene her ikke engang har hørt om.
Idrettsforening eller veldedighetsorganisasjon?
I det siste kan det virke som Vålerenga tar samfunnsansvaret sitt litt vel på alvor. Med Vålerenga mot rasisme, Jobbsjansen og en rekke andre aktiviteter i Oslo by trenger vi ikke drive veldedighet på banen i tillegg. At det er synd på folk fra Lillestrøm, Bodø og Sogndal er det ingen tvil om. Men dessverre kan vi ikke redde hele verden, i går prøvde vi atter en gang å hjelpe de som ikke har det så godt.
For med en rekke personlige feil, en rekke håpløse valg og generell dårlig stemning i vårt bakre ledd ga vi Sogndal nok muligheter til å skape sjanser. Dette førte selvfølgelig til 0-1 etter at en saftkoker får stå helt alene inne foran mål mens våre forsvarsspillere ser ut som de står og vurderer om fotballspiller egentlig var riktig karrierevalg.
Heldigvis har vi en stor fordel i denne kampen; Vi er ikke Sogndal. Det spiller i vår favør i at de ikke evner å forvalte de sjansene vi tross alt gir dem første 20 minuttene. Etter dette tar vi mer og mer over kampen og skaper mer enn nok sjanser til å score mer enn to mål totalt. Bare i denne kampen burde superørnen tatt scoringsrekorden.
Når DFH på lekkert vis assister Zahid via tverra på tampen av omgangen var det i praksis kjørt. Det var så åpenbart for alle på stadion inkludert Sogndal at Patronen gikk av i egen kasse og skjøt Sogndal ned i gjørma.
Da gjør det lite at hoveddommerpikken i Norge nekter oss tre straffespark på rad. For om første ikke var soleklar, om andre ikke var soleklar heller så burde man ha nok antenner i det som forhåpentligvis er en hjerne til å skjønne at da lar man den 50/50-sitausjonen med hands bli en straffe. Men det er ei et mysterium at Edvartsen ikke liker Vålerenga, og følelsen er faen så gjensidig.
Mye å spille for enda
Overraskende mange mener sesongen vår er over. At vi ikke har noe å spille for og at vi er hektet av av de fem lagene over oss. Bøfler er ikke det enste som burde avlives forløpende, men også denne påstanden kan ha godt av en tur bak låven: Vi kan fortsatt få 4.plass og Europa neste år, vi skal havne over togstasjonen, Kjartansson kan fortsatt klare scoringsrekorden og om vi oppfører oss eksemplarisk kan vi få leke med de største fordi vi kommer høyt på god-gutt-listen til UEFA. Og la oss være ærlige, Europa både savner og fortjener Vålerenga.
Derfor slutter vi snarest å se på sesongen som over bare fordi Odd og RBK kjemper om de to medaljene ingen husker så fort første snøen faller, også fokuserer vi heller på at det kommer fire jævlig avgjørende kamper utover. Bare å stappe pølsa i termosen, snurpe igjen frakken og komme seg på de fire siste kampene i det som sikkert blir kalde kvelder. Heldigvis droppa vi den siste kampen 23.November, orker ikke slikt.
Se flere bilder fra kampen her og her.
Lagene:
Vålerenga (4-3-3): Langer – Mathisen, Gunnarsson, Larsen, Kristiansen – Nilsen, Grindheim, Zahid – Lindkvist, Fredheim Holm, Kjartansson
Benken: Hirschfeld, Berre, Stengel, Bjørsvik, Iqbal, Blårud, Näsberg
Sogndal (4-4-2): Udjus – Skaasheim, Patronen, Utvik, Valgardsson – Flo, Sarr, Bolseth, Strand – Nilsen, Otoo
Benken: Dyngeland, Haugen, Söderberg, Ofere, Brochmann, Holsæter
Dommer: Svein-Erik Edvartsen, Hamar IL