– VIF er fotball-fremtiden

– VIF er fotball-fremtiden. Tittelen lyste imot oss fra Nettavisen i 2007. Vålerenga hadde 11 spillere på aldersbestemte landslag. Fem år tidligere var klubben ribbet for talenter, skrev Nettavisen.

I 2007 var dette landslagsspillerne i Vålerenga i alderen 15 til 21 år: To på G15 (Bard Shala og Joakim Eyde), tre spillere på G17 (Kristian Brix, Harmeet Singh og Amin Nouri), én spiller på G18 (Mohammed Fellah, som også er på G19), én spiller på G19 (Glenn Roberts) og fire spillere på U21 (Arnar Førsund, Jørgen Horn, Alexander Mathisen og Steinar Strømnes).

Det er bare Alexander Mathisen klubben fortsatt har glede av.

Også i dag har Vålerenga spillere som regelmessig spiller aldersbestemte landskamper. Hva skal til for at de lykkes?

Christian Dahle Borchgrevink (født i 1999) var i januar i Tyrkia med G16-landslaget. Han scoret Norges mål da de tapte 1-3 mot Tsjekkia i bronsefinalen i en turnering hvor åtte land deltok. G17-landslagstrener Erland Johnsen har tatt ut Vålerenga-spiller Mathusan Sandrakumar (født i 1998) i troppen som skal til La Manga i perioden 10. – 17. februar i år. Mathusan debuterte i seniorfotballen 30. september i fjor da Vålerenga spilte 0-0 mot Lørenskog i 2. divisjon. Også Ivan Tarek Fjellstad Näsberg (født i 1996) skal til La Manga i samme periode – da med G19-landslaget.

– Talentutvikling er et omfattende tema og som avhenger av mange ulike faktorer både på og utenfor fotballbanen. Så et svar på ditt spørsmål er egentlig hva du konkret er interessert i, skriver Stig Arve Sæther ved NTNU i en epost til VPN.

Vi stilte spørsmålet: Hva skal til for å lykkes?

Fotballforskeren ble ferdig med hovedfag i idrettsvitenskap høsten 2004 hvor hovedoppgaven omhandlet fotball og talent. Han har siden 2004 jobbet ved NTNU og senter for idrettsforskning med tema som fysisk aktivitet, barne- og ungdomsidrett og talentutvikling i fotball. Han driver prosjektet Fotball og Talent som har fulgt et årskull aldersbestemte landslagsspillere siden 2005. Han skriver:

«Overgangen fra juniorfotball til seniorfotball kan være en vanskelig overgang selv for de beste spillerne. Hvorfor er det sånn? En naturlig forklaring er at ferdighetsnivået er høyere og stiller høyere krav til spillerne, mens et annet er at man kan få en utfordring ved å «over natten» gå fra å være best til en av de svakeste i gruppa. Dette prosjektet ønsker å se nærmere på mekanismene i denne overgangen fra et spillerperspektiv. Et tema som vi ser nærmere på er treningsbelastning og totalbelastning (både innenfor og utenfor fotballen). Andre tema er psykologiske stressfaktorer i denne overgangen, framtidstanker og forholdet til treneren. Prosjektet har foreløpig omhandlet to juniorlag henholdsvis i et tippeliga- og adeccoliga lag».

Dag Alexander Olsen (25) hadde aldri trodd at hans tidligere lagkamerat Gareth Bale (25) skulle ta fotballverdenen med storm. De spilte sammen i Tottenham i 2007.

– Han var ikke noe bedre enn oss andre unggutter som var der. Han hadde en god venstrefot, og han var rask over lengre distanser, men nå har han utviklet teknikk og ferdigheter veldig. Jeg er overrasket over at han er blitt så god, sa Olsen til NRK for to år siden. I dag er Dag Alexander i Fredrikstad og Gareth i Madrid.

Fotballforskeren publiserte på sin blogg i fjor et intervju med 6 tidligere juniorspillere i en tippeligaklubb som i dag er i midten av 20-årene. De ga deres oppfattelse av situasjonen og hvilke forhold som påvirket deres utvikling på fotballbanen:

Motivasjon og målsetninger

Spillerne hadde ulike målsetninger og ambisjoner som fotballspillere. Faktorer som trenerpåvirkning, et trangt nåløye og manglende mulighet til å utvikle sitt potensial ble nevnt av spillerne. I forhold til trenerpåvirkning så var manglende spilletid og tillit noe som reduserte motivasjonen til flere av spillerne. Liten grad av tilrettelegging og oppmerksomhet, gjorde at de fleste ikke taklet presset og skuffelsen av ikke å bli satset på. Enkelte vil imidlertid kunne hevde at de beste spillerne er i stand til å luke ut disse negative tilbakemeldingene og jobbe videre for å nå målene sine.

På den andre side pekte flere av spillerne på at de ikke hadde den gløden som skulle til for å bli en profesjonell spiller og hvor enkelte også hevdet at dette heller ikke var noe de hadde store ambisjoner om å bli. Det sentrale spørsmålet blir likevel, hva som kom først av høna og egget. Ble man mindre motivert til å gjøre jobben og utvikle seg videre på tross av mindre oppmerksomhet enn de beste, eller manglet de den grunnleggende motivasjonen til å utvikle seg og fikk heller ikke muligheten til å utvikle sine ferdigheter så mye som de kunne.

Avslutning
Mange av spillerne tok dette nederlaget med seg videre i sin fotballkarriere, en karriere de oppfattet som over, da de forlot tippeligaklubben. På mange måter er det lett å tenke at en potensiell karriere, står og faller på nettopp overgangen mellom junior til senior, og at toget går for de som ikke blir oppfattet som god nok i denne overgangen. Spillerne oppfattet at mye av forklaringen på denne avslutningen, kan forklares av manglende tillit fra treneren og dermed manglende mulighet til både å vise seg fram og utvikle seg optimalt. Dette er forhold som er en naturlig del av seleksjonsprosessen som foregår i denne avgjørende overgangen for unge fotballtalenter.

Spørsmålet er likevel om disse historiene kunne vært annerledes dersom spillerne hadde fått mer tillit. Det er vel imidlertid forhold som peker mot at disse spillerne ikke hadde de største ambisjonene om en fotballkarriere, ut ifra egne utsagn. Fasiten får vi dessverre aldri.

Fotballforsker Stig Arve Sæther nevner i eposten til oss noen sentrale punkter for å klare overgangen til Tippeligaen: Den relative alderseffekten, betydningen av klubb, spilletid, kriterier for identifisering og betydningen av skolevalg i videregående skole.