Vålerengen 25. april 1965

Det er femti år siden Vålerenga tok sitt første seriemesterskap og VPN har gleden av å gi et bilde av hva som egentlig skjedde fra første avspark i slutten av april til fløyta gikk for siste gang i midten av oktober 1965. Det hele begynte ganske slapt med poengdeling i Fredrikstad

Fredrikstad – Vålerenga 2-2 (0-1)
20-åringen Svein Olav Lauvsnes starta showet med seriens første skåring etter 12 minutter. Banens beste, målvakt Helge «Bonden» Sørli, sørget for et vellykket ran av ett poeng i Fredrikstad. Men spillestilen til klubben i vårt hjete var det ingen som likte. VG-sportens Gunnar Kroge skrev dette om VIF etter kampen:

 

Slutt på VIFs keeperproblem – Helge Sørli reddet poeng i Fredrikstad
Det har vært sagt at Vålerengen har keeperproblemer i år, 3 mann har aspirert til plassen, «gamle» Helge Sørli har vært litt i bakgrunnen i vårkampene. Nå hadde man likevel valgt å bruke Sørli, og det angret man nok ikke på. «Bonden» reddet poeng for Vålerengen — ingen tvil om det. Han hadde en rekke redninger, som få andre norske keepere hadde gjort ham etter.

Trist system
Ellers var Vålerengens taktikk et trist skue. De spilte 5-0-5 systemet. Det vil si at ingen av de to vinghalfene våget seg over senterlinjen hele kampen. For oss så det ut til At Arne Jakobsen og Thorvald Larsen sikret backene sine. Man kan da lett tenke seg til hva det ble av midtbanespill. Vi kunne bare oppdage Bruno Larsen på dette baneområdet, og han orker jo ikke all verden.

Åge Sørensen gikk arbeidsledig mesteparten av kampen på vingen. Leif Eriksen ser ikke ut til å innfri helt de store forventningene vi har stilt til ham.

Vi får håpe at VIF ikke fortsetter med gårsdagens opplegg

Gode skudd
VIFs annet mål kom etter frispark da Leif Eriksen la en meget presis ball på hodet til en udekkket Bruno Larsen.

VG-børsen:

1. serieomgang 1965:

Frigg – Skeid 0-3 (8558)   Lyn – Sarpsborg 1-0 (5055)   Viking – Sandefjord 2-1 (5200) Fredrikstad – Vålerengen 2-2 (3490)  Odd – Steinkjer 0-2 (3500)

Neste serieomgang: Vålerengen – Viking 2. mai

Kilde: VG arkiv

 Bonden

Helge Sørli var åtte år da han flytta til Vålerenggata fra Grue i Solør. I følge Viggo Johansen i boka «Vål’enga i våre hjerter» fra 1983, hadde Helge knapt satt beina sine inn i klasserommet på Vålerenga skole for første gang før han het Bonden.

Bonden fikk ingen A-landskamper, men var en skikkelig publikumsyndling. Viggo Johansen skriver:

Han tok fram det ene tigerspranget verre enn det andre selv på ganske enkle baller bare for å gi publikum valuta. Etter en dånende applus svirret han litt rundt med brystkassa ut

Samtidig som han var en fantastisk keeper var han først og fremst en suksessrik hypokonder. En gang utviklet noen uregelmessige, før-kamp-nervøse hjerteslag seg til at vår siste skanse måtte gjennomføre kampen med bandasjert hjerte. VPN har tidligere publisert saken Da «Bonden» fikk teipa hjertet, her kan den nytes på nytt:

Keeper Helge «Bonden» Sørlie var kjent for å være en stor hypokonder. Ukens historiske forteller om da han fikk teipa hjertet før siste seriekamp i 1960.

Før siste seriekamp i 1960 mot bånnlaget Start i Kristiansand, fikk Bonden et av sine mange anfall. Alle visste at han var en stor hypokonder, og det som plaga han denne gangen, var hjertet, som slo uregelmessig. På veien fra flyplassen og inn til byen fikk Bonden noe han sjøl karakteriserte som et hjerteattakk.

Massøren, Baker’n, fikk lagt Bonden på massasjebenken. Baker’n masserte hjertet til Bonden i ti minutter, og erklærte høyt og tydelig at det skvalpa noe fryktelig og ikke var som det skulle. Men han visste råd. Baker’n teipa inn hjertet, og Bonden ble sendt inn på banen med bandasje rundt hele overkroppen. Knepet funka, Bonden spilte en praktkamp og redda Vålerenga fra nederlag. Bruno sto for kampens eneste mål, og dermed var VIF klar for kamp om bronsen.

Bonden fylte 75 år i oktober i fjor. I den anledning skrev Tom A Schanke en fantastisk artikkel om jubilanten, selvsagt i bonde-blekka Ringeriksavisa. Les hele saken her, vi nøyer oss med disse utdragene:

Han sprengte spillerbørsen i begge ender! Helge Ottar «Bonden» Sørlie (f. 24.10.1939) fikk ikke A-landskamper, men ingen keeper var mer populær på 1960-tallet enn Bonden.  Grunnen til at han måtte nøye seg med B-landskamper var ikke bare at Sverre «Sverra» Andersen fra Viking og Kjell «Kasper» Kaspersen fra Skeid delte på plassen som A-keeper.  Bonden var ikke stabil nok i prestasjonene.  Han kunne spille til 12 på børsen den ene dagen, som da han spilte fantommatchen mot Everton i Messebycupen (senere UEFA-cupen) i 1964, for neste dag å skylde poeng på børsen. 

Helge Sørlie kom til Vålerenga fra Grue i Solør som åtte-åring.  Allerede første dag på skolen fikk han oppnavnet «Bonden», han kom jo fra landet.  Det var tøft for en liten landsens guttepjokk, men han kan være glad for at Henger’n og de andre klassekameratene ikke oppdaget at han het Ottar til mellomnavn.  «Da hadd’n ikke kommet med på laget», sa Terje «Henger’n» Hellerud til meg forleden.  Men takket være fotballtalentet ble imidlertid Bonden raskt akseptert som en av gutta, og klarte seg fint.

«Bonden» gjorde mye rart

Vi har alle sett en rekke keepertabber eksponert på TV-skjermen, med Bjarte Flems kast i eget mål som det mest berømte.  Det var lite med TV på 1960-tallet da Bonden var i aksjon, noe han antageligvis kan være glad for.  Etter at Bonden hadde spilt sin fantomkamp mot Everton i Messebycupen, han ble kåret til den beste utenlandske keeperen som hadde spilt på øyriket, reiste spilleragenter over til Norge for å se Bonden i aksjon i seriekamp mot Rosenborg på Lerkendal.  Vålerenga reiste med nattoget til Trondheim, og Bonden havnet i kupé med en gammel mann som snorket noe helt jævlig.  Bonden sov ikke et sekund på togturen, og var følgelig helt gåen da kampen begynte på Lerkendal.  Det var meget sterk vind i banens lengderetning.  RBK hadde medvind i 1. omgang og tok ledelsen 1-0 på et skudd, som Bonden burde ha tatt.  VIF tok over spillet i medvinden i 2. omgang, men klarte ikke å omsette sjansene i mål.  Mot slutten begynte det å haste hvis VIF skulle få med seg poeng tilbake til Oslo.  Ti minutter før slutt sendte en RBK-spiller i vei et langskudd som hadde retning et par meter over mål.  For å spare tid og få satt ballen fortest mulig i spill igjen løp Bonden og stilte seg opp bak målet for å ta i mot skuddet.  Men i den sterke motvinden RBK hadde stoppet ballen og falt ned inne i målet, mens Bonden sto bak målet for å ta den i mot.  En meget pinlig og ikke minst komisk situasjon, som gjorde at trønderne på tribunen lo mer enn de klappet for scoringen og en sikker seier.  Det skulle være unødvendig å gjøre oppmerksom på at de engelske proffagentene reiste hjem med uforrettet sak.  Og bra var det, for dermed fikk vi oppleve mer Bonden-moro i Lekegrinda på Bislett.

Uten å kjenne alle Bohemene godt tar jeg sjansen på å utrope Helge «Bonden» Sørlie til den snilleste og mest hjelpsomme i VIF-gjengen.  Han var en usedvanlig sympatisk, blid og trivelig person, og er det fortsatt. (Sitat: Tom A Schanke)