Jepp, jeg innrømmer det. Jeg tror jeg elsker I.
I så stor grad som det er mulig å elske noen man knapt har snakka med.
Ikke som dragen, ikke som barna mine, ikke engang som de to feite marsvina vi en gang hadde.
Men som en person som har brakt meg mer lykke enn noen annen jeg egentlig ikke kjenner.
La oss ta det innlysende først.
Hvordan kan man elske noen man ikke kjenner?
Vel, det blir jo litt abstrakt. Og jeg tror jo Rekdal er litt sprø innimellom. Jeg er ikke sikker på om jeg ville vært alene på en øde øy med mannen. Også liker han Davy Wattne, men alle jeg elsker har jo minst en feil.
Jeg elsker han allikevel. For det jeg vet:
– han er den mestvinnende treneren i Vålerenga noensinne.
– han har alltid vært kompromissløst klar på at han er glad i Vålerenga og at han ønsker kun godt for klubben. Han har vist det mange ganger, både mens han var i klubben og utenom.
– han har vokst og lært i sin trenergjerning. Kanskje har han blitt litt for voksen versus koko, men strengt tatt er det vel bra.
– han tør være ærlig på hvor godt laget er, feks sett mot medaljesjanser. Mange trenere og ledere tåler ikke presset fra supportere som alltid vil vinne Tippeligaen. Da ryker de fordi de lover for mye for fort. (Hei, Rikard Norling og den skabbete bygda Bergen)
– han tør slippe til unge og nye spillere, selv på tidspunkter i kampen som virker risikable. Ofte svarer de unge med å være verdige til tilliten.
– han driver med coaching i verdensklasse. Både når det gjelder det taktiske, men ikke minst spillerbytter.
– han er tilgjengelig for media, han er en voldsom sitatmaskin og han er ærlig og tydelig når han snakker. Han bygger Vålerengas merkevare, rett og slett. Breialt er bra.
– han er tydelig på at han ikke liker filming. Det er en jobb for alle trenere å luke vekk pinglekulturen blant fotballspillere. Jeg liker faking kun i senga.
– I har lagt på seg. Det gjør vi menn over 40 og det er tillitsvekkende at han gjør det og.
Gjennom å være seg selv og den vinnerskallen han er har I tiltrukket klubben store og viktige ressurser, som har vært viktig for det vi HAR fått til. Og uten de ressursene hadde vi kanskje vært Lyn eller verre.
Kan du egentlig tenke deg en bedre trener for Vålerenga?
I vår fotballverden idag har det i takt med prestisje og penger kommet grådighet og kortsiktighet. Trenere kastes, styrer består. Jeg håper og tror Vålerenga nå bygger stein på stein, på vei mot vår egen stadion, med entusiasme, fornuftighet og Kjetil Rekdal.
Med kjærlig hilsen,
Mann 44.