Stusseligplassen Stavanger – Inkompetansens høyborg

På søndag møter vi Viking på bortebane i Stavanger – det lille samfunnet som vant Arne Treholts hjerte. Les om dette, feilslått distriktspolitisk u-hjelp, NAV Innkreving og svartedauden med mere.

Stavanger, eller Stav-anger, er satt sammen av to ord; “stav” og “anger”. Det står bittelite respekt av et sted som velger å ta navnet til den følelsen man har dagen derpå når man har fått seg et skikkelig dårlig stykke festkjepp. Eneste måten man kan få damene til å bli i Stav-anger er å pensle bollene deres første kvelden slik at de blir stedbunden. Som en konsekvens har stedet også gitt navn til abortpiller. Vi snakker her om Stav-angerpillen bedre kjent som angrepillen. Også det internasjonalt kjente begrepet “anger management” har sin opprinnelse fra Stav-anger. “Anger management” er jo, som vi alle veit, et kurs i hvordan man skal håndtere frustrasjonen over å måtte oppholde seg i Stav-anger.

Det er ikke bare svinging av gledestaven rogalendingene er dårlige på. De har for eksempel aldri klart å skaffe seg jobb sjæl.

Før i tida, før folk fikk råd til flatskjerm og iPhone satt de tafattige og fattige menneskene som bodde på stusseligplassen Stav-anger for det meste nede i fjæra og skuet på båtene på vei til nærmeste havn, mens de funderte på om dette er skipet som endelig skal komme med versjon 2.0 av byllepest til landsdelen. Ønsket om å få renska opp litte grann og få slått sammen noen gårder, siden det var mange og små jordlapper i stedet for få og store, var sterkt.

Dessverre, vil sikkert noen si, var det ikke svartedauden som kom på besøk til Stav-anger, men Jens Evensen og hans høyre hånd Arne Treholt. De skulle prøve å blåse litt liv i stedet. Det gjorde de med tradisjonell norsk distriktspolitikk; legg arbeidsplasser dit hvor folk ikke er i stand til å skape seg en jobb sjæl. Som en ekstrem form for distriktspolitisk u-hjelp ble det bestemt at Stav-anger skulle være base for oljeutvinninga. Dog hadde disse mannslingene ikke kunnskap, know how eller kompetanse til å faktisk gjøre jobbinga sjæl, så da importerte man kyndig og kompetent arbeidskraft. Så mens amerikanerne jobbet på plattformer kunne de lokale kanskje få seg jobb i kantinen eller i kassa på nærmaten. Dette var lenge nok for dette enfoldige folkeslaget som egentlig ikke hadde noe annet å leve for enn vissheten om at de snart skal dø.  Etterhvert var ikke dette lenger tilstrekkelig, mannslingene ville mer enn å flippe burgere og vaske urinaler. De fikk eget universitet og det var ikke måte på hvor bra alt skulle bli. Nå skulle rogalendingene få seg jobb som krevde skjorte og kalkulator. De er i ferd med å realisere dette, distriktets andre drøm, og første siden de drømte om svartedauden versjon 2.0. Nå flipper de burger i skjorte og har kalkulator til å regne ut vekslepengene med. Er ikke rart de er stolte!

Når det nå er nedgang i oljenæringa og man attpåtil har funnet gass i Finnmark er det nærliggende å tenke at man snart må begynne med et nytt distriktspolitisk prosjekt i Stav-angerområdet. For å unngå fraflytting fra Stav-anger og, Gud forby, tilflytting til Oslo, kan man fort tenke seg at når Melkøya i Finnmark blir Norges nye olje- og gasshovedstad så kommer Stav-anger til å få NAV Innkreving fra Kirkenes i bytte. VPN tror at folk kan da kan forvente seg mengder av feilfaktureringer og NAV kan forvente en klagestorm.

Et annet eksempel på innavla inkompetanse så vi da Ringnes la ned driften av bryggeriet Tou. Det sier mye et sted og folka som bor der at de skreik seg til ølrettighetene, men at de, på tross av at de hadde hatt bryggeri i årevis, ikke klarte å beholde eller tilegne seg nok kunnskap til å klare å produsere øllet sjæl. Ringnes skal ha honnør for at de la ned Norges eneste kloakkbryggeri. At rogalendingene klarte å betale sjøsamene i Tromsø nok til at de fikk låne litt at av kompetansen på Mack en periode får vi bare leve med. Det er ingen som drikker det pisset likevel. Det er en grunn til at mens folk fra Stav-anger gikk rundt og sa “vi er nødt til å like Tou fordi det er lokalt” så gikk resten av landets øldrikkende befolkning rundt og sa “heller dau enn Tou.”

Denne medfødte inkompetansen har medført en sterk tradisjon for juging og syting.

Slaget ved Hafrsfjord er for eksempel bare jug. Det er noe Tore Tangskvadronen har funnet på for å jukse seg til en plass i historiebøkene. Det finnes ingen bevis for at slaget fant sted akkurat der eller at det slaget faktisk har funnet sted what so ever. VPN har fått bekreftet fra akademisk arkeologisk miljø at arkeologer ikke har funnet en dritt som kan bekrefte påstandene om dette påståtte slaget.

Det beste fotballaget i Stav-anger er FC Show. Fotballklubben Viking er nest nest nest nest best etter FC Show, Brodd og Sportsklubben Jarl.

For å trekke flere damer på kampene sine kjørte Viking for noen år siden lokkekjepp strategien. De signerte ikke de beste spillerne men de fineste spillerne. Også her presterte de å feile. Vålerenga har jo tross alt signert både Langer og Wæhler de siste åra.

Viking har ikke økonomisjef. De har en musicalansvarlig, og Mia Gundersen er deres høye beskytter. Budsjettet legges opp etter hvor mange billetter de forventer at Mia Gundersen selger til showa sine. Hvert år forventer de rundt 254.000 solgte billetter og hvert år selges det bare 5. Er det rart det er krise?

Vikings merittliste:
1996: Klarte å vinne en kamp 2-0 mot Bryne. Bryne hadde 2 spillere utvist og leverte en målgivende forsvarstabbe og et selvmål.
1999: Arne Treholt ble, med akklamasjon fra bystyret, valgt som æresmedlemmer i klubben.
2009: No-fair play-prisen gikk til Viking for deres bekjempelse av fair play-prisen gjennom syting i media.
2011: Prisen for flest bomkjøp i Tippeligaen.

Supportera til Viking kaller seg for Vikinghorden. Vikinghorden er ikke en horde. Det har de aldri vært. De er i bestefall en trio. Hadde Vikinghorden vært en gjeng av motstandsfolk under krigen, hadde det tatt max to uker før hele gjengen hadde løpt okkupasjonsmaktas ærend. Hadde Vikinghorden vært en av Jesus sine disipler, hadde de vært Judas, han som solgte hyrden sin for tretti sølvpenger. De er horer. Sportshorer. Løper fra fotball, som de ikke kan noe om, til hockey, som de kan enda mindre om, bare fordi en rik onkel vifter med manndommen sin foran trynene deres og lokker med kiss cam og gratis intimkluter. Det er en skam.

Det motsatte av kultur er ukultur. 17. mai marsjerte Stav-angerfansa rundt i barnetoget og feira seg sjæl mens de bar hockeytrofeer rundt i byen på en hjemmesnekra bærestolgreie. Med all respekt å melde, på 17. mai feirer vi Norges Grunnlov. Å sprade rundt i bunad med hockeyhjelm er ikke innafor. De beviser således selv andres påstander om mangel på respekt, mangel på kultur og mangel på forståelse. I Betlehem har man gråtekoner. I Stav-anger har de et hylete kor av mannslinger som kaller seg «sportfans». Dette hylekoret har ikke nok styrke i overkroppen til å gå i et barnetog og samtidig holde en pokal. Tatt i betraktning at de er en gjeng med ryggløse tanter er det litt underholdene å observere at de nå, når Brann er nede i Obosligaen, tøffer seg og prøver å være like breiale som bergensere.

Stav-angerpublikummet har lenge påstått at de kan kjøpe hele Oslo om de vil. Vel, det er godt mulig, dog lite trolig. Det som derimot er sikkert er at de selv har problemer med å få solgt husmannsplassene sine i Stav-anger. Det betyr at dersom de, mot formodning, lykkes med å kjøpe Oslo så kan vi fremdeles trygt å anta at vi ikke blir invadert av Tore Tangskvadronen da de sitter stedfast uten å få solgt plassene sine vestpå i et stadig dårligere boligmarked

Gåte: Hvor mange osloborgere skal til for å snu Stavanger på hue?
Svar: Én. David Toska.