Beholder VIF ledelsen til sommerferien?

– Så kan man jo sette seg ned og lure på hvem som skal stoppe Vålerengen denne vårsesongen! Noe storspill varter ikke laget opp med, men de 11 har en egen evne til å snu kamper, vinne kamper   (VG for 50 år siden)

Denne gangen lar vi Per Knudsen pryde forsiden. Hurtigtoget på høyrevingen var delaktig i begge målene mot Frigg, men spilte ingen stor kamp. På bildet fra Aftenpostens sportssider etter kampen,  ser vi den lovende backen Arild Mathisen i bakgrunnen. Arild innfridde løftene, for etter sesongslutt debuterte han på landslaget mot Sverige på Råsunda (0-0) og fikk tilsammen 29 landskamper.

For spesielt interesserte: Bildet fra Aftenposten viser Per Pettersen som nettopp har spent bort ballen fra Per Knudsen mens Erik Hagen muligens blir den neste som får ballkontakt.

Best i by’n!

Dette var det tredje by-derbyet på rad denne sesongen. Tap var fremdeles et fremmedord, et begrep vi faktisk hadde begynt å glemme betydningen av. Men vi kjente stanken fra Lyn og Fredrikstad som pustet oss i nakken ett poeng bak, så seriemesterskapet våget vi ikke å tro på ennå. For tredje gang på rad spilte Vålerenga for et publikum over ti tusen, og som vanlig med VPNs mann godt plassert i Nordre Sving. Det var lett å følge laget på bortekampene den gangen. Det gikk alltid en trikk.

Frigg

Klubbens varemerke var Frigg-muren. I alle årene i toppdivisjonen satset de knallhardt på 1-10 systemet, én keeper og resten av laget i forsvar, fortrinnsvis innafor fem-metern. Anfører i banden var Åge Blodvang, født Solvang, men i 1965 hadde han blitt en blodfattig skygge av seg selv, og skremte ikke lenger vannet av motstanderne. Navnebroren til vår egen Panzerwagen, Erik Hagen, overtok lederrollen i forsvaret med en litt mer avansert spillestil stikk i strid med grunntankene i klubben.

Friggs alibi for offensiv fotball var Steinar «Caravellen» Johannessen som kom fra Lillehammer-klubben Fremad. I likhet med Vålerengens Per Knudsen var han rask, ja nesten raskere. Per Knudsen ble ikke kalt hurtigtoget for ingenting, men måtte melde pass for luftfartens stolthet Caravelle. Hva var egentlig den greia med transportmidler?

Det var mye gamp i Frigg, men en gang alet klubben fram en veddeløpshest fra egen stall, en skikkelig sirkushest. Men klubben hadde ikke plass til bohemer, så etter to sesonger på Marienlyst tok  Trond Hoftvedt et år i IFK Stockholm i ’64 før han gjorde amerikaner av seg til han endelig kom dit han hørte hjemme, til Vålerenga i 1974.

Klubben mælte ball og forsvarte seg fram til cupfinalen 1965 som måtte spilles tre ganger før Skeid klarte å knekke Frigg-koden. I motsetning til Vålerenga som måtte gi tapt for Per Pettersen, Ebbe Gysler & Co etter ekstraomganger i kvarten.

Antifotball

Vi så alltid på Frigg som antifotballens ambassadører, men i denne kampen var det Vålerenga som ble beskyldt for sabotasje. Signaturen TOM i VG langet ut mot Vålerengens bevisste uthaling av tid:

På Bislett i går var det fælt! La oss nevne noen eksempler:

• Dommeren hadde blåst av for offside, og Friggs keeper Ebbe Gysler skulle ta, ballen for å spille den ut. VIF s Terje Hellerud var imidlertid raskere, tok ballen og kastet den inn i nettet!
• Like før slutt, da VIP ledet 2—1 og Frigg presset på for å få utligning ble det frispark til VIF på egen banehalvdel. Det tok en halv evighet før VIF-spillerne ble enige om hvem som skulle ta frisparket, — da det endelig ble tatt havnet ballen hos Svein O. Lauvsnes som demonstratvt sparket ballen direkte opp på tribunen!
• Innkast, — nesten hver gang Frigg fikk innkast blandet en VIF- spiller, som regel Einar Bruno Larsen, seg bort i det slik at innkastet ble «forsinket».

Reaksjon hos dommeren på disse nevnte eksempler? Absolutt ikke! Advarsel burde vært det minste han hadde gitt til vedkommende spillere, var ikke dette hva man kan kalle «sabotasje» mot spillet , da vet vi ikke hva den regelen skal være godt for i det hele tatt!

Det hører med til historien at dommeren fikk terningkast 3 i stedet for det glatte lag, og at ingen fikk gult kort, for noe sånt var ikke funnet opp for femti år siden.

Kampen

Aftenposten hadde disse poengene:

• Noen helt stor kamp ble det ikke. Det var tilskuere som forlot banen før slutt, men de hørte hjemme hverken i VIF-eller Frigg- leiren. De gikk glipp av mange pussige, rent dramatiske situasjoner mot slutten
• Frigg hadde i grunnen vel så mye av spillet som VIF i første omgang. Det pussige var at Frigg også skaffet seg scoringschanser
• Manglene ved Vålerengen var ikke det som foregikk på midtbanen, men chansene, skuddene, kunsten å skape åpninger i Frigg-muren
• I perioden som fulgte scoringen til Lauvsnes, viste Vålerengen sitt for dagen beste spill og det var ikke vanskelig å forstå den spede fortvilte kvinnerøst som utbrøt: Ikke gi dere ’a, Frigg!

Det siste poenget sier sitt om tribuneliv, lydnivå og nyhetsterskler for femti år siden. Her var det altså over ti tusen tilskuere i et Oslo-derby, likevel bærer en spinkel vestkantstemme gjennom folkehavet og kommer til overmål i avisa tross enda spinklere innhold.

VGs oppsummering:

Ikke av de store Bislett-oppgjør, men det ble i det minste meget spennende mot slutten da Frigg hadde redusert til 1-2. VIF trakk merkelig nok i forsvar, gav fra seg initiativet, og utligningen hang i luften. Fortjent VIF-seier, men sannelig var Frigg nære på 1 poeng.

VPNs sviktende hukommelse fra Nordre Sving kompenseres med hardbarka fakta fra Aftenposten:

Sjansene

• Terje Hellerud skjøt utenfor fra kort hold etter 28 minutter i første omgang
• Flatt skudd fra Erik Schønfeldt rett etter pause – Helge Sørlie reddet, forunderlig nok med én hånd
• Leif Eriksen misbrukte en stor sjanse som Bruno Larsen serverte ham etter 28 minutter i andre omgang
• To-tre cornere på slutten hadde nær gitt utlikning, så i siste øyeblikk hadde Per Knudsen sin store chanse, men skjøt utenfor

Målene

• VIF-corner fra Per Knudsen tre minutter ut i andre omgang. I kaos foran mål hoppet Svein Lauvsnes over ballen og Bruno Larsen innenfor måkte ballen inn i mål.
  (VPNs kommentar: Aldri lett å få med seg alle detaljene fra møljespill i feltet, men her bommer journalisten i Aftenposten grovt. Det var Bruno som hoppa og Lauvsnes som skåra sitt andre mål.)
• Så gikk ballen fra sentrum, Per Knudsen førte opp, på høyresiden rundet Bruno Larsen elegant Tore Børrehaug og overlegget var Svein Olav Lauvsnes våken for
• 9 minutter før slutt vant Friggs Ole Erik Hansen en duell med Knut Presterud. Steinar ”Caravellen” Johannessen var fremme, stakk en tå på ballen og scoret bort i hjørnet: 2-1

 Spillerne

VG ble imponert over Bruno og skrev:

Arne Jakobsen er stadig, sammen med Helge Sørli , den beste VIF-spllleren. Han utførte i går igjen et imponerende arbeid på midt banen, men denne gangen fikk han godt følge av Einar Bruno Larsen!

VIF-bohemen var mer arbeidsvillig og gikk til mer enn noen gang i år antagelig, og da vet man at det ikke er så helt enkelt å ta poeng fra Oslo-laget.

Terje Hellerud kommer også, men tross mange fine ting i går mot Frigg, er det vel langt igjen til ”storformen”, til det vi vet han kan.

Svein O Lauvsnes var satt inn på laget igjen, nå som ytre venstre, og som vanlig kvitterte han for tilliten med å bli den store matchvinneren med to mål på et kort minutt.

Aftenposten krediterte Bruno for det første målet, men ellers levde avisen opp til sitt rykte for saklige og fyldige referater:

Vålerengen tapte ikke på å bruke Svein Lauvsnes på ytre venstre fremfor Åge Sørensen som ikke har funnet formen. I løperrekken var Bruno Larsen den drivende kraft. Men sandelig gjorde også Terje Hellerud en god figur. Ikke bare med detaljer forresten, men også som bindeledd, særlig i første omgang. På midtbanen kjempet Arne Jakobsen som vanlig effektivt, og i forsvaret var Nils A. Eggen den desiderte nr 1. Han er nu i form og leverte et backspill som måtte fryde dem som har til oppgave å sortere ut landslagskandidater. Knut Presterud, derimot, var ikke sikkerheten selv, som i sin tid Bamse Hansen.

 

6. serieomgang 1965

Frigg-VIF 1-2 (10.214), Lyn-Viking 3-1 (5.937), Odd-Skeid 0-1 (3.100), Sarpsborg-Sandefjord 3-0 (1.200), Steinkjer-Fredrikstad 1-2 (7.000) Den utsatte kampen Odd-Frigg ble spilt 27.mai og endte 2-0 til Odd foran 2.000 tilskuere

Rundens desidert beste kamp gikk på Bislett. VG mente Lyn-Viking var fullt på høyde med Lyn-VIF. Terningkast 5.

 

Les også:

Utrolig svakt mot Skeid VIF-Skeid 1-0 1965
Uavgjort mot et kommende spøkelse  Lyn-VIF 2-2 1965
Vålerengen holder fortsatt stilen   Sandefjord-VIF 0-2 1965
Fire piler i  hjertet – Viking ned i andre?  VIF-Viking  4-0 1965
Vålerengen 25. april 1965  Fredrikstad-VIF 2-2 1965