– På tribunene var ikke mere enn 4724 tilskuere. Resten av dem som hadde tenkt seg på kampen, satt vel et eller annet sted på innfartsveiene, men de gikk ikke glipp av så meget!, skrev Aftenpostens Ragnar Larsen, mens navnebroren hans i Odd gjorde sitt for å hjelpe Vålerengen til seier

Det var flere som sleit med 25 pluss i det fantastiske pinseværet. Lyn ledet 2-0 i Fredrikstad, men måtte finne seg i poengdeling og 2-2 i en svak kamp. Uten å gidde mye økte Vålerengen serieledelsen sin til 2 poeng, godt hjulpet av dommer Bolstad fra Skjold og av Odds beste spiller, Ragnar Larsen.

Aftenposten antyder at spillerne brukte varmen som unnskyldning til å ta seg tidlig sommerferie. VPNs mann som døste i skyggen i Nordre Sving mente at cupeventyret med 2-1 over Liull i første runde tre dager tidligere, fremdeles satt i beina på spillerne

Ragnar Larsen – et lite stykke Odd-historie. Vi sakser fra Aftenposten før kampen: – Har vært med i en årrekke nå og har spilt på omtrent alle plasser på laget. Den store spilleren og den store matchvinneren. Alltid Odds beste. Senterhalf, kaptein og nå spillende oppmann.

Men Italia-proff var han ikke. Det var Ragnar Larsen fra Sandaker, det! Journalisten i Aftenposten som skrev:

• Vålerengen bør vokte seg for å ta frem dette spillet en gang til. Terje Hellerud kan være effektiv også når han spaserer omkring, men det er han alene om.
• Terje var klart den beste i løperrekken. Arne Jakobsen var som vanlig villig, men også han falt efterhvert for fristelsen til å spille bare korte baller. I de bakre rekker ble Nils A. Eggen spilt rundt av Jørn Fredriksen efter pause, mens Arild Mathisen klarte seg jevnt bra. Thorvald Larsen og Knut Presterud var jevnt gode
• Hvis hellet hadde vært med Odd ville klubben fått poeng. De to første scoringene kom nemlig begge som følge av feil i forsvaret, og dommeren Finn Bolstad tok fra gjestene en helt regulær scoring. I det 37. minuttet gjorde dommer Bolstad sin første feil. Et innlegg fra venstre ble klart handset av Thorvald Larsen, men ballen gikk videre til Kjell Reinholdt som scoret. Dommeren blåste rett før skuddet gikk og man protesterte allerede mot straffesparket. Men til alles indignasjon ble ballen lagt opp til frispark utenfor 16,5-meteren! To så grove feil ser man heldigvis sjelden.

Målene

• 1-0 Innlegg fra Svein O Lauvsnes heades av Ragnar Larsen i eget nett
• 2-0 Odds senterhalf var også uheldig foran VIFs andre scoring. Han feilet da ballen skulle tas ned inne i feltet, og Bruno Larsen la den ut til Leif Eriksen som skjøt knallhardt i nettaket
• 3-0 Bare 5 minutter ut i andre omgang ble det 3-0. Bruno Larsen fikk et langt fremspill, og da Per Tollefsen lot seg lure ut av buret altfor tidlig, var det en enkel sak å lobbe over ham
• 3-1 og 3-2 kom i de siste tre minutter slik at det i grunnen aldri var noen fare for at VIF skulle tape.

Før kampen fikk Einar Bruno Larsen og Arne Jakobsen overrakt hver sin konfekteske av Vålerenga-formann Elef Kyvåg for 100 spilte kamper i toppdivisjonen. Bruno endte til slutt på 155 kamper før han ga seg, Arne Jakobsen på 132

 

 # 6   Arne Jakobsen

Om antall skåringer skulle være målestokken for kvalitet som fotballspiller, ville Arne Jakobsen havnet langt bak i leksa. Ingen ville ha hørt om ham, langt mindre skrevet historien hans femti år etterpå, fordi han aldri hadde kommet med på noe lag. Men sånn er heldigvis ikke verden, vi veit å verdsette spillere som faktisk kan takle og drible seg gjennom en hel karriere som usynlige. Usynlige fordi de aldri gjør noen feil, usynlige fordi det alltid er noen andre som gjør noe ut av de skreddersydde pasningene og det perfekte arbeidet som legges ned. Det enkleste er det beste, det er bare ikke så enkelt å se.

En slik spiller var bohemlagets nummer 6, Arne Jakobsen. Aldri en dårlig dag på jobben. Alltid tilstede. Usynlig.

I gullsesongen kom han tidlig inn på Årets Lag i VG og ble der. Vi foregriper begivenhetenes gang og letter på sløret av falmet avispapir:

Men der tok dessverre VG feil: Med sine 26 år hadde Arne Jakobsen sagt det meste av det han skulle si i norsk toppfotball. Han la støvlene på hylla etter 1967-sesongen og stoppet på 132 toppseriekamper etter å ha vært en del ut og inn av laget de to siste årene. Landskamp ble det aldri.

Goalgetteren Arne Jakobsen
Vålerengas svar på Bobby Moore skåret 5 mål i løpet av karrieren som startet i 1958, derav 3 i den øverste serien.  West Hams nummer 6 var heller ingen måltyv, og Jakobsen matcher omtrent Bobbys 0,03 Goals per Game (soccerbase.com).

Før 1965 hadde han som vane kun å putte i målrike oppgjør når kampen egentlig var ferdigskåra og motstanderne mentalt var ferdigdusja og på vei hjem. Unntaket kom i hans femte siste seriekamp i 1967 i Sarpsborg (1-1).  Her er øyeblikkene:

• 17.08.1958  VIF – Fremad 6-0  i Landsdelsserien Østland/Nordre (den ekte trikkeserien). Arne Jakobsen skårer to mål i følge Vålerenga leksikon. Men hans aller første mål på A-laget er tvilsomt. 1 minutt etter pause blir det corner som Fremads forsvar omsetter i selvgoal, skriver Aftenposten. Det står 5-0.  Fire minutter før slutt sender Jakobsen avgårde et flott langskudd over keeper og i mål.
• 11.06.1961 VIF – Larvik Turn 8-1  Han skårer det sjette målet etter 51 minutter. Aftenposten skriver:  Arne Jakobsen som sjelden eller aldri skyter på mål fikk riktig smaken på det efter scoringen. Han hadde blant annet et kjempeskudd som smalt i treverket helt oppe i krysset Det var da en typisk representant fra Sota utbrøt: Alle bidrag til underholdningen mottas med takk
• 16.08.1962 Lyn – VIF 1-6  Arne Jakobsen skårer det fjerde målet fire minutter etter Leif Eriksens andre og fire minutter før Eriksens tredje. Presis type! Målet kom 17 minutter ut i andre omgang, vinghalfen fyrte av en fantastisk kanon som gikk inn helt oppe i krysset sjanseløst for keeper
• 10.08.1967 Sarpsborg – VIF 1-1  Arne Jakobsen ordnet 1-0 på en nydelig heading i det 17. minutt

Kilder: Vålerenga Leksikon, Jarle Teigøys VIF-statistikk, Aftenposten arkiv, VG arkiv

 Neste kamp: Sarpsborg-VIF 13. juni

Les også:

Beholder VIF ledelsen til sommerferien?  Frigg-VIF 0-1
Utrolig svakt mot Skeid  VIF-Skeid 1-0 1965
Uavgjort mot et kommende spøkelse  Lyn-VIF 2-2 1965
Vålerengen holder fortsatt stilen  Sandefjord-VIF 0-2 1965
Fire piler i hjertet – Viking ned i andre?  VIF-Viking 4-0 1965
Vålerengen 25. april 1965  Fredrikstad-VIF 2-2 1965