90 minutters leksjon i hvordan slutte å tro på seriegull

Lørdagskamp i august, fin temperatur, nesten ikke en sky på himmelen og bønder som synger om at dem har STD. Ting ligger så absolutt til rette for en lun og fin aften på fremmed gress.

Lørdag 1. august, 2015

Nadderud Idretts- og kulturpalass , Bærum

Tilskuere: 4.782

Stabæk A/S – Vålerenga IF 2-0 (1-0)

Lagoppstilling hjemme: Sayoba – Skjønsberg, Næss, Jalasto, Meling – Grossman, El-Ghanassy (85. Cedrik), Issah – Asante (85. Maximilliono), Diomande (64. Preben), Keita

Lagoppstilling Vålerenga: Burchert – Näsberg, Nation, Wæhler, Larsen (69. Berre) – Braaten, Zahid (85. Kristiansen), Stengel, Grindheim, Mathisen – Omarsson (59. Brown)

Benk hjemme: Cedrik, Preben, Wilhelm, Philip, Maximilliano, Ludwig og Cornelius

Benk Vålerenga: Jonuzi Møller, Kristiansen, Kong Berre, Totland, Berge, Nakkim, Brown

Målscorere Stabæk: Asante (10), Kassi (71)

Gult kort Vålerenga: Stengel (81)

Med tonene fra stabæksupporternes sang «det er vi som har STD» så ble kampen satt i gang på Nadderud. Rammen var for øvrig veldig bra med blå himmel og en jevn og grønn matte.

I innledningen skjer det ikke stort, men etter 9 minutter kløner vi det til bak og Burchert klarerer ei pløse i ryggen til Diomande og ballen triller mot, men til side for målet hans. Etter dette har vi noen minutter der ikke noe fungerer. Vi virker like gode til å fløtte beina som Frode Kippe og Stabæk kommer seg til dødlinja på deres venstreside flere ganger. En gang putter Asante det som må være årets mest overbevisende mål. På dirra banker han den i lengste korsan. UP målte ballen til å ha en fart på 200 km/t. Og ettersom mål ikke er skremmeskudd nok så lot Vålerenga Stabæk fortsette å legge inn fra sin venstre. Al-Ghanassy prikker medspillere en del ganger og Nicolai Næss er nærme å putte 2-0. Tverra hindrer ham fra å bli den tusende spilleren med en fortid i Vålerenga som scorer mot oss. Rekdal svarer med å sende en haug med spillere til oppvarming og å legge hårføner’n til lading.

I pausen forventa vi noen bytter og en hårføner fra I, men det virker som han gikk i garderoben å sa «I bytte ingen. Dåkke rota de te – dåkke får ordne opp sjøl. I kan ikke hjelpe. I har ikke spillerlisens».

Talen til I fungerte sånn passe. Og med sånn passe så menes at Vålerenga ga initiativet til Stabæk i det omgangen ble ble blåst i gang, men vi klarte i alle fall å karre oss til en corner som Wæhler ekspederte i tverra. Etter det er det mer jevnt. Vi klarer noe større grad å utnytte at vi har jævla mye medvind og lagene fremstår nå som jevnbyrdige.

Vi foretar også noen bytter og Berre kommer inn for Larsen og Selfie-Bown kommer inn for Omarsson. Dessverre kommer også Kassi inn for en anonym Diomande. Kassi kommer på en overgang etter ca 70 minutter og fører ballen 40 meter før han upresset plasserer den nede ved stolperoten. Vi hadde 5 mann med hjem, men ingen ønsket å støte på Stabæks ensomme spiller. At han får sikte uten noe som helst form for press fra 20 meter er for svakt og det er slike sitasjoner som gjør at man taper kamper.

Og tap ble det. Vi evner ikke på slutten å legge særlig med press på Stabæk. Sånn alt i alt så var dette en skikkelig møkkakamp. Stabæk var bedre enn oss i det meste og vant fullt fortjent. Det var nesten interessant å bivåne hvor lite vi skapte og hvor mye vi ble løpende i mellom store deler av kampen.

Kort referat? Ja, men så var det heller ikke mye å skrive hjem om.