Gareth Bale, Luka Modric, Martin Ødegaard, Toni Kroos og James Rodriguez. Real Madrid. Oslo. På mange måter var kveldens oppgjør av den absurde sorten, da Norges eneste skikkelige fotballklubb stilte som vert for de kongelige fra Madrid.
Vålerenga IF – Real Madrid FC 0-0 (0-0)
09.08.2015, kl. 15.00
Tilskuere: 27.010
Ullevaal Stadion, Oslo
«Real» er spansk for kongelig – altså en passelig motstander for Oslos kongeblå. I de hvites kamptropp fantes en rekke stjerner og/eller førstelagsspillere, og det er uvisst om det var kun for show, eller om det var for å demme opp for myten, legenden Morten Berre. Ettersom Ronaldo ble igjen i den spanske hovedstaden, var det bare rett og rimelig at vi lot Zahid starte på benken – vi ønsket oss tross alt en jevn match.
Og jevnt ble det. På en måte. Tidvis. For på tross av at det var helt tydelig hvilket lag som hadde det høyeste maksnivået, skapte ikke bortelaget altfor mange sjanser. Første kvarteret bød på lite håndfast hva målsjanser angår, og med unntak av et par farligheter viste Madrid først og fremst hvor flinke de var til å trille ball på vår banehalvdel. Etter dette kom vi litt mer med i kampen, uten å produsere så altfor mye. Derimot etter halvspilt omgang kom kampens to høydepunkter – først da Fredheim Holm gikk av etter sine tilmålte minutter i comeback fra skade, og gjorde plass til et annet comeback! Velkommen hjem Moa; VPN’s utsendte var utvilsomt ikke den eneste med blått hjerte som fikk en klump i halsen. Så, drøye 30 sekunder etter, når samme Moa spiller igjennom Lindkvist på en kontring, som løper fra det meste, og bare blir stoppet av en god Keylor Navas i målet. Synd!
Kampen gikk sin gang etter dette, og med unntak av at Real-spillerne fikk merke hvor vondt det kan og skal gjøre å møte Enga, var det lite å bite merke i før Svein Oddvar blåste av til pause. Etter 45 minutter var det altså vi som var nærmeste 1-0.
I andre omgang gjorde begge lag en hel haug med bytter. I retrospekt kom Madrid utvilsomt best ut av dette. Vi sendte innpå alt vi hadde av spellere på benken, inkludert en ny mann på prøvespill – Predrag Randjelovic fra svenske Dalkurd FF, på nivå 3 (altså tilsvarende 2. div i Norge). Til tross for hans beskjedne bakgrunn, gjorde han seg absolutt ikke bort – om ikke annet var han ikke verre enn flere andre i blått- Superstjernene i hvitt fikk også æren av å møte Morten Berre, som ved et par anledninger viste at de gamle fortsatt er eldst, i det han dro av en mann med 25 ganger årslønna si uten å blunke. Herman Stengel kommer inn og viser ingen respekt, og gjør som vanlig – deilig holdning! Den eneste som ikke ble byttet ut, var Markus Nakkim. Hvorfor? Ingen grunn til det. Unggutten hadde stålkontroll – motstanden tatt i betraktning – i 90 minutter, og viser at vi ikke nødvendigvis trenger å bekymre oss for skader i midtforsvaret med det første.
Madrid trillet veldig mye ball i andre omgang, og det var tydelig at laget vi hadde på banen i andre omgang var et par hakk mindre konkurransedyktig enn hva vi hadde i den første omgangen. Real Madrid kunne fort ha scoret ett mål eller to, men godt spill i midtforsvaret, samt litt slurv hos Real Madrid-reservene hindret dette. Fløyta gikk – 90 min uten tillegg – og vi står som ett av få lag som kan skryte av å aldri ha tapt mot Real Madrid. For å si som han skiløpern: «Barneskirænnj».
0-0 mot Real Madrid. Hva har klubben din prestert i det siste?
2 kommentarer til «Kampreferat: Vålerenga – Real Madrid 0-0»