VG trodde det kunne rakne for Vålerenga i innspurten og spådde Lyn som mester på bedre målforskjell. Men selv om Vålerenga ikke viste det helt store spillet denne høsten, var viljen til å vinne desto større. Sånn som mot Odd den 19.september for femti år siden
Bildet ovenfor viser Bonden som snapper ballen en tiendedel før Ragnar Larsen får satt foten på den, som Aftenpostens Ragnar Larsen skriver. Seieren var fortjent nok, men VIF-guttene fikk jammen kjempe, fortsetter ex-Italia-proffen. Vi sakser vilt fra Aftenposten:
Forholdene
Banen var den rene hengemyr og tillot rett og slett ikke at det ble vist god fotball. Ballen tok de forunderligste veier ute på midten av banen, og spillerne skled rundt som om underlaget var ren grønnsåpe. En lei sol og ganske sterk vind gjorde ikke forholdene lettere.
Skadene
Både Arild Mathisen og Nils A. Eggen ble skadet i første omgang. Eggen fortsatte kampen ut som ytre venstre. Mathisen fikk et kanonskudd i ansiktet og måtte bæres av banen med hjernerystelse. Svein O. Lauvsnes kom inn som reserve og dannet backparet med Åge Sørensen (!)
Kampen
Vålerengen åpnet best og det så ut til å bli en lett kamp. Odd ble nærmest rundspilt det første kvarteret, men VIFs angripere fikk ikke til skuddene
Fra midten av omgangen til pause hadde Odd sin beste periode i kampen, deres harde tacklinger begynte å sette spor etter seg. Men da hadde allerede Per Knudsen blitt spilt gjennom av Leif Eriksen og gitt VIF 1-0. Ragnar Larsen utliknet med en tro kopi noen minutter seinere.
Etter pause ble det mest «spark og fly», men Vålerengen bestemte tempoet. Etter 12 minutter headet Bruno Larsen inn seiersmålet, også denne gangen sto Leif Eriksen bak innlegget.
Spillerne
Helge Sørlie gjorde ingen feil mellom stengene. Av de seks backene som prøvde seg var det Knut Presterud og Thorvald Larsen som klarte seg best. Arne Jakobsens kjempekondisjon var meget kjærkommen i denne kampen. Likeså Bruno Larsens lange, presise fremspill. I løperrekken var Per Knudsen den beste, men Leif Eriksen var også positiv. Han er kanskje på rett vei igjen
— Det var imponerende å se hvordan guttene kjempet, hvordan alle virkelig ville noe. Og jeg syntes vi burde ha vunnet mer, vi hadde mange store sjanser i annen omgang. Men vi vant, og nå har vi 14 dager til å pleie skadene, sa en fornøyd Helmuth Steffens til VG etter kampen
Resultater og tabell to kamper før serieslutt