Begynner nesten å bli lei av å starte uke med blåmandag. Dog er det sånn at man kan fortrenge så mye man vil, men man vil likevel ha den følelsen av at misantropi som ikke lar seg drukne av en bitter gammel danske og pils aleine. Vel ikke noe å gjøre med det. Vi holder hue heva og blikket klart. Snart er det kamp igjen!
Håkki
I går heiv vi oss på bane 4 for å dra på bortematch. Det er alltid stas når man slipper å spille stein, saks og papir om hvem som får drikke øl og hvem som må kjøre når vi skal på kampa. Uansett…Iskrigerne møtte MS i årets første oppgjør borte i den iskalde garasjen.
Første periode spilte gutta bra, eller «gulle godt» som morra mi pleier å si. Det skulle da bare mangle at det da er morra mi sin gullgutt (sorry Brosjan…Du veit åssen mamma blir når hun ser kaptein B.C ta ansvar utpå den isen.) Brede putter 0-1 scoringa. Høydepunktet fra første omgang var når MSspiller og tidligere Engaspiller Salsten fikk 2 min for krysstakling eller noe i den duren. Salsten utbryter til dommera: «Jeg var over en meeeeeeeeter unna, jo!» Det er helt stille i hallen når Ernst tar på seg utestemmen og smeller til med «Den var heeeeeelt klar!!» Klasse!
Andre periode var DRIT. Sånn ca 3 min inn i perioden smeller Rasmus Juel stygt inn i vantet etter en takling. Hjelm og mann fløy i to helt ulike retninger og Juel traff vantet med et smell som rysta alle bardunene som holder den der garasjen sammen. Han ble kjørt bort i ambulanse, Klanens Webradio meldte om at han hadde pådratt seg hjernerystelse. Vi krysser fingra for at Juel blir bra igjen så snart som mulig. Det var som om gutta mista litt piffen etter det der. Dog skal vi ikke unnskylde drittspillinga deres i denne perioden. Vi fikk en i mot og gikk til pause 1-1.
Tredje periode starta bra. Andreas Frisk kan takke smørfingra til MS-keeperen for at skuddet hans gikk inn og vi var igjen i føringa. Dette varte dog ikke lenge. Nærmere ett minutt var vi i ledelsen. Så utligna MS på et skudd som Søberg burde ha tatt. Etter dette var det mye rart. Resten av kampen var prega av kaos og rot begge veier. Det er fader ikke rart at kampen gikk til SD og påfølgende straffekonk. Og hvilken straffekonk det ble. Det måtte hele 11 straffer til før gutta kunne pakke 2 poeng med seg i bagen tilbake til Jordal. Nevnte vi at Folle ble matchvinner? Ikke det? Vel…hør hva Folle og Søberg har å si om kampen her.
FOTBALL- litt om kampen mot Start og masse om engasjement.
Fredag spilte vi 1-1 mot Start hjemme på Ullevål. Dette er kampen som gjorde Sascha legendarisk av alle de feile grunnene. Vi registrerer at han slipper inn en lompe av ett skudd fra 8+ meters hold. Sascha er keeper. Han har trent på å stå i mål i over 20 år eller noe. Dette er jobben hans som han tjener gode penger på. Han er en del av et lag. Et lag som ikke har nerver til at det stilles krav til dem. Spillera må tåle at det er forventinger til dem. De må tåle at det stilles krav. Når man driter seg ut må det være aksept for at folk er skuffa. Det skal være lov til å være sur, lov til å være forbanna. Det skal være lov til å vise og uttrykke følelser. Når man slipper inn et mål fra sånn ca 80 meter er det lov å si «fy fan, så dårlig». Det betyr ikke at man er negativ eller at man henger ut spillere eller klubb. Det betyr ikke at man sutrer. Det betyr at man er forbanna og skuffa. Forbannelse og skuffelse er følelser. Det samme er uhemma glede. Følelser er engasjement. Engasjement viser at folk bryr seg. Etterspør man engasjement må man tåle at folk viser engasjement også.
Mange synes det er befriende å gå på fotballkamper. Ramma rundt er maskulin og til dels primitiv. Man kan bare drite i å påstå noe annet. Man må tåle at det er maskulint miljø der retorikken er primitiv, direkte og brutalt ærlig. Hele spillet i seg selv har jo adoptert elementer og uttrykk fra slag, kamper og krig. Når vi tar med oss bøtta og viser den fram på Rådhusplassen etter seier har dette klare paralleller til for eksempel seiersparadene til Julius Cæsar eller Napoleon som dro med seg sine troféer etter vellykkedes kriger. Mannen lagde sågar triumfbuen som monument for ett eller slag han vant. Det heter jo feks kamp, forsvar, angrep , skudd i fotballen. Spellera referer til å «gå ut i krigen». Media referer til «Slaget om Ullevål», «Kampen om bøtta» etc. Når det gjelder supportere så er det ikke alle sangene som vi synger som støtter opp om klubben. Det er mange av sangene som egentlig sier «nå spiller dere rævva..kom igjen å gjør noe!» Vi har også sanger som forteller om at man har gitt opp. Som supporter må man få lov til å bruke den terminologen som spillet er bygd opp på. Når spillet er bygd opp på krigsretorikk og symbolbruk så kan vi ikke ha en gjeng likegyldige tanter på tribunen. Da må man la supporterne få bruke samme retorikk. Og nei…jeg har ikke personlig stått å sunget » har du bæsj i din anal» eller «du har ei rompe som trenger pleie». Men jeg har sunget «Drep dem Vålerenga. Drep dem!» Å tenke at jo mer tantete supporterklubbene blir jo større blir de alternative miljøene er nærliggende.
Likegyldighet selger ikke billetter. Det burde Vålerenga vite. Engasjementet må opp. Engasjement er som sagt følelser. Skal man ha folk som kaster seg rundt halsen på hverandre på kamp og skriker i glede fra magan når Moa scorer og setter ballen i krysset mot for eksempel Lillestrøm, må man tåle at de samme folka sier «Fy fan så dårlig» når Sascha slipper inn en lompe fra 80 meter. Hvis man vil at Vålerenga skal bety noe for folk, for Oslo, må spillerne tåle at det blir satt krav til dem. Folk vil se Enga vinne. Alternativet er noe overfladisk fjas der man skal selge inn et konsept, lage underholdning der det er ett fett for meg om jeg går på Ullevål for å se VIF spille fotball eller om jeg går på kino for å si Istid 17 i 3D. Det går helt fint å ha et lag hvor fundamentet for laget er overfladisk fjas. Det er bare å se til hockeyen i Stavanger og Soilers det. Vi kunne kasta inn noen dansesjeiker, kisscam, klappere, musikk på høyttalere og fylle pausene med Rimi bowl.
Rimi bowl i hver kamp a folkens. Smak på det. Vi får ikke stressa det nok at alternativet til engasjement, til at folk bryr seg fort blir fjas, tanteri, fjoll og krav om å være ett undrholdningsprodukt på lik linje med «Åndenes makt» sett fra soffan, en real økt med candy crush, ku-uke i Farmville 2 og underholdningskveld med Soilers. Man må godta klubbsang 3, «Drep dem Vålerenga! Drep dem!» når alernativet er: «Vi foretrekker det ene laget, men det andre laget er heller ikke dumt», » vi må respektere våre motspillere for uten dem hadde det ikke vært noen kamp» eller «heia heia begge lag. måtte det beste laget vinne. Alle på laget skal få sjans til å målet finne. Scorer vi ikke er det trist men etter kampen får vi alle twist»
VIF2
I kveld spiller VIF2 mot Mjølner på Valle kl 16.00. Er vi kjappe og har flaks med bussen rekker vi andre omgang.
Svein Terje «Gubben» Gulbrandsen har forlatt oss
Gubben som er pappaen til Solveig Gulbrandsen spilte 2 sesonger for Vålerenga. Han hjalp Vålerenga til opprykk i 1973 med å score 10 seriemål. Året etter kapret laget en overraskende seriebronse.
Han spilte samtlige obligatoriske kamper i sin klubbperiode, og trappet ned etter 1974-sesongen.
TERJE «GUBBEN» GULBRANDSEN
Svein Terje Gulbrandsen
29.11.1944 – 25.09.2015 (70 år)
Fødested: Oslo.
Sesonger i VIF: 2 (1973-74).
Meritter i VIF: Seriebronse 1974. Opprykk 1973.
Obligatoriske kamper for VIF: 47.
Toppseriekamper for VIF: 22. Seriekamper nest øverste nivå: 22. NM-cup-kamper: 5.
Obligatoriske mål for VIF: 15. Herav 3 toppseriemål, 10 seriemål (2. divisjon), 2 NM-cupmål.
Andre klubber: Skeid (1963-70). 99 toppseriekamper, Seriemester 1966, NM-mester 1963 og 1965, Drafn (1971-72
VPN kondolerer alle som sto Gubben nær.
Vålerenga i dag
Vi øver på Klubbsang 3 og planlegger å bli usynlige på jobben sånn rundt kl 15.30 slik at vi rekker å få med oss VIF2 ta tre poeng mot Mjølner. Kampstart kl 16.00. Stedet er Valle.
Ellers er fingra kryssa for at Rasmus Juel kommer seg raskt på beina.
Vi har også fått med oss at Drageenga Gutter 09 har gått ubeseira gjennom Microserien. Det gror godt i de yngres rekker. Hipp Hurra for det!