Rekruttlaget har sikra sjetteplassen, mens A-laget fremdeles kjemper for sin
Sterkt av rekruttlaget
Det e’kke tuill, vi har tatt poeng fra TUIL, og Vålerenga er nå bare ett fattig poeng fra ny rekruttrekord. Vålerenga stilte med reint juniorlag i «Dalen» og opprykksjagende Tromsdalen fikk et skudd for baugen og to i nota. To-to blei det etter en-en ved pause. Unggutta våre leda to ganger, men Tromsdalen fikk straffe et kvarter før slutt, meldes det på VIF-bloggen.
Kampfakta (fra vif-fotball.no) :
Vålerengas lag: Adrian Jonuzi Møller – Mathusan Sandrakumar, Mats Andersen, Sander Pettersen, Tega George – Sander Berge, Mattias Totland (Ulrik Koren fra 81), Rino Falk Larsen – Niklas Castro, Mortadha Jassim Alkanany (Lars Olden Larsen fra 90), Henrik Udahl (Didrik Støer Hagen fra 90)
Mål: 0-1 Henrik Udahl (str. 36), 1-1 Mohammed Ahamed Jama (41), 1-2 Sander Pettersen (53), 2-2 Lars Henrik Andreassen (str. 74)
A-laget på rett spor?
Poengtapet i Bodø var surt, men gutta er på rett kurs. Det ser ut til at de endelig har fått igjen retningssansen og spiller framover der flere spillere faktisk har funnet ut at det er lurt å gå på løp, en grammatikalsk finurlighet som betyr noe sånt som bevegelse.
Sesongen går mot slutten, i år tok vi for en gangs skyld ikke alt, men neste sesong er rett rundt hjørnet, og da! Ja, hva da? Skal vi få se en ledelse som tenker bitte-litt mer langsiktig enn 2016 og som vil holde på flere av talentene fra rekruttlaget? Det kan da ikke være verre for dem å modnes i et middelmådig Tippeliga-lag som Vålerenga framfor utvikling i middelmådige OBOS-klubber. På den annen side ser det ut til at sjansene for medaljer er større for våre yngste om de søker lykken andre steder.
Våre eldste blir eldre. Leiesoldatene og innkjøpa våre er ikke alltid vellykka. Skal vi våge å satse mer på egne krefter? Sikkert bare en utopi, men likevel. Ta skrittet fullt ut. «Tilbake til østkanten» er et godt slagord. «Tilbake til Vålerenga» er bedre.
for en gangs skyld er jeg enig med skribenten