Dagbøker er aldri hva de var. Dagens er av den spraglete sorten
No Country for Old Men
Per-Mathias, eller The Discriminator for å holde seg til filmtitler, er Wæhlers største hinder for å bli eldste spiller i et fotball-EM. Bautaen i Vålerengas bakre rekker vil opp på siden og forbi Lothar Matthäus som bare var 39 år og 91 dager gammel i EM 2000. Kjetil Wæhler fyller 40 i mars. Det er Morten Stokstad i dagens VG som koker suppe på gamle fotballbein under overskriften Wæhler føler seg aldersdiskriminert av Høgmo. Det var Vålerenga-nyhetene for i dag.
Vålerengafritt sentrum?
Det skal ikke være lett, i alle fall ikke så lett som nå. Øl på Bohemen før bohembuss til kamp. Denne lykkelige tida er over før du aner det, nærmere bestemt 2019. Konsekvensene av byrådets visjoner om bilfritt sentrum er såre enkle: Bohembussen flyttes fra Professor Aschehougs til St Olavs plass, og siden ølet ikke lenger blir levert på døra til Bohemen, må du ta med deg en six-pack eller to sjæl. Eller rett og slett endre livsstil eller bevegelsesmønster. Fire år går fort. Du er herved advart.
Blod er tjukkere enn Brann
Blått blod fornekter seg ikke. Da Vålerengas Moussa Nije ble Bærum-spiller i juli, sendte Vålerenga ut pressemelding om at Vålerenga vil følge opp spilleren selv om han nå skal spille for Bærum (Budstikka 24. juli). I går kveld takket Moussa for oppfølginga med å legge hindringer i veien for den altfor raske Brann-returen til Tippeligaen. Han skåra utlikningsmålet 1-1. Kampen endte 2-2, Bærum skulle ha vunnet og det sier sitt om nivået på Bergens-stoltheten vi skal møte neste år. Bærum kjemper som kjent i bånn.
Misbruk
Dagens dagbokskriver er en misbruker. Han misbruker sesongkortet sitt. Han bruker det rett og slett ikke. Når høstkulda biter seg fast i artrosen skrur han på varmepumpa og følger den intense kampen om sjetteplassen fra sofaen i stedet for å støtte laget fra tribunen. Samma faen, han teller likevel. I de gamle telleapparatene ville han blitt avslørt som fraværende, men ikke nå. Sponsorene skal til enhver tid lures til å tro at det er dobbelt så mange på tribunen som det faktisk er. Ikke verdens største overgrep akkurat, men misbruk av tall åkke som. Søndagens offisielle tilskuertall på Ullevål var 6.908. Det reelle nærmere fire tusen. Hvem lurer egentlig hvem?
At mange lurte seg selv og valgte flatskjerm søndag, er derimot helt på det rene. Vålerenga har så smått våknet fra sommerdvalen og satt seg i bevegelse i riktig retning. Altfor seint til å rekke toget til Europa 2016, men optimistene har ikke gitt opp håpet. Fjerdeplassen er bare fire poeng unna. Rosenborg slår kanskje Sarp i finalen og om de samtidig klarer seriegull, er det duket for EL-kvalik også for fjerdemann i serien.
Om vi av den grunn setter oss til å heie på Rosenborg finaledagen, er mjælka sur. Så korrupt må ikke supportersjela vår bli. Europa kan gladelig vente. Dit kommer vi tidsnok. Vi får nøye oss med Norge i neste år også, men der tar vi til gjengjeld alt.
Vålerenga i dag
Ikke miste trua på Reka