Kongsvinger Knights – Respektert av seg selv, elsket av ingen.

Norsk fotball sliter med en uinteressant liga med for mange små ubetydelige nåssålag. Norsk fotball sliter også med en skamplett av et nåssålag i Kongsvinger. Hva er vel da mer naturlig at også norsk hockey blir påtvunget en lignende sportslig svak styggedom?

Oppe i XXX-land har de klart å skrapesyke sammen et “lag” slik at de kan slime til nok en idrett med sin eksistens.

Get-ligaen presenterer: Kongsvinger Knights

Hva skal vi si om Kongsvinger Knights da? Det er vel ikke så mye å si som vi ikke allerede har nevnt, bortsett fra det faktum at det er direkte feil å anse dem som et hockeylag. Det er mer som en tilfeldig samling av menn i sin beste alder i en åpning i skogen på et underlag som består av is og maling. Hvilken sport de bedriver er oss ukjent. Men en ting er sikkert og det er at det ikke er hockey. Dog klarte denne gjengen av riddere uten oppdrag, på merkverdigvis, å slå både LIK og Dragons. Sånn sett er dette ikke-laget det beste laget i Oppland og Hedmark for tida.

Ikke er de et ordentlig hockeylag og ikke har de ordentlige supportere. De få supportera de har er dritt. De er så dårlige at selv kapteinen på det ikke-ordentlige hockelaget deres har kåra dem som ligaens dårligste fans. Blir man kåra til ligaens dårligste fans av egen kaptein er man shait. Mer shait blir det om man da tenker på at fansa fra Stavanger, supporterne fra Østfold, Asker, MS, Lillehamer og Hamar er sammenligningsgrunnlaget.

De er dårligere enn:

Supporterne til Stjernen aka Raymond United
Disse suporterne har ikke så høye krav, hverken til kvaliteten på hockeyen, ramma rundt kampene eller livet generelt. Deres største bragd er at de evner å trøkke i seg pølser i vaffel mens de skuler over på motstanderlagets supporetere og lurer på hvordan de har klart seg så godt i livet. Det er mye undringskompetanse blandt folka i og rundt denne klubben. Men sånn blir det når alle går på samme klassetrinn og alle går dette klassetrinnet om og om og om og om og om og om og om og om og om igjen. Deres største høydepunkt var da de fikk en signert kølle av Tommie Eriksen. Dette er altså en supportergruppe som anses som bedre enn supportergruppa til Kongsvinger.

Supporterne til Lørenskog
Denne gjengen har ingen respekt for eller forståelse av lover og regler, tradisjoner og normal folkeskikk i sin allminnelighet. Vi snakker om supporterne til en klubb hvis markedsjef okkuperer handikapparkeringa utenfor inngangsdøra fordi han, i motsetning til normale anstendige folk, ikke gidder å dra rævva si de 50 meterene det er fra den vanlige parkeringsplassen og bort til hallen. Vi snakker om supportere til en klubb som ikke gidder å søke om lisens slik alle de andre klubbene gjør. Vi snakker om supportere til en klubb som tror de kan kjøpe seg seriemesterskap og bøtte. Vi snakker om en klubb som i, fullt alvor, ansatte Svein Erik Edvartsen. Flass! Vi snakker om supportere til en klubb hvis belastningen for å bli gjenkjent som supporter er så stor at Iskrigerne måtte sladde tilskuere da de filma på Lørenskog. Det er til å grine av.

De butthurte fansa til Stavanger
Denne flokken med kyr har total mangel på respekt, kultur og forståelse for sporten. Når det kommer til ishockey er fansa i Stavanger helt clueless. Ikke bare er de uopplyste, de blir hinsedes butthurte når deres inkompetanse blir påpekt. Siden Stavanger Oilers har latt seg omkranse av historieløst kveg, uten forståelse for supporterkultur, opplever de en eksotisk hverdag hvor bølgen og alskens “gøye ting”, som speaker og kube instruerer tåpene i å utføre, er gangbar mynt. Dette er en oppførsel som alle andre steder, der klubben er eldre enn bikkja barna dine har grini seg til, blir ansett for å være falsk, påklistret, sauementalitet, tilgjort, uekte, fjollete, håpløst uopplyst, evneveikt, tåpelig, hemma, retardert, latterlig, suboptimal sosial adferd, diagnosefremmende, antisupporteraktig, ut i hagan, og jævla kokkos…for å nevne noe. Dette er uansett en form for kollektiv selvskading av både sporten og eget rykte. Det er lite vi kan gjøre for å hjelpe dem i hverdagen. Ikke er det spesielt attraktivt å trenge inn hos dem og stille seg midt i onaniringen deres og si at de har gjort alt feil fra børjan av. “Bruk hånden og ikke en sløv høvel” er kankje et godt råd, men det går ikke. Når de først er enige seg i mellom så setter de to streker under sine egne besvarelser. Å være dårligere fans enn denne stusselige bølingen med fe, er en prestasjon.

Supporterne til Manglerud Star
MS-supporterne, eller Green Army om du vil, er en armè bestående av 8 individer, 7 mennesker og 1 tromme, som ikke klarer å fylle garasjen sin med støy engang. Egentlig er ikke det så innmari rart, for det er jo en kjennsgjerning at ingen supportergrupperinger sliter så mye med sjukdom og vondter som det Green Army gjør. Har man halsbetennelse sammenhengende i 12 år så gjør jo det noe med stemmen. I Green Army sier man gjerne “Ikke så galt at man ikke også kan få atopisk eksem på det”.

Supporterne til Storhamar Dragons
Gruppa av landsvikere som følger Dragons kaller seg selv for Storhamarsupportere. Resten av verden kaller dem bare for Hedmarkstoppen. Disse er hakket bedre enn Stavanger Roughnecks. Dog prøver de å dundre på med bølgen og bar overkropp, klappere, samtidig som de synger “slægere” av sorten: “HEIA HAMAR. GODT HUMØR. DET ER DET SOM SUSEN GJØR. HEIA HEIA HEIA” mens de dæljer takta med rytmepinner. De har i det minste et større repertoar enn fansa til Stavanger, men det er ikke større enn at 4 mann, i bakfylla, klarer å rote sammen noe lignende på 20 minutter. Når de ikke er på kamp så påstår de hardnakket at julebrusen er deres fordi alle liker den på Hamar og det er de som har gjort den berømt. Blir litt som alle 17 der oppe har pult samme dama og dermed tror hun skal bli popstjerne. Til tross for at bestefedrene til de som nå holder med Storhamar ikke ble skutt under krigen, men i åra etter, så er i alle fall søskenbarna på Hamar supportere og ikke fans. Det skal de ha.

Supporterne til Lillehammer
Skal man snakke med en Lillehammersupporter så er det viktig å være bevist på to ting: 1) Snakke tydelig 2) Redusere språkets fargedrakt til en- og tostavelsesord. En setning kan ikke bli for kort og enkel nok for en fra Kniktberget. “Ja. Pølse. Nam-nam” påstand som gjør at mer enn en pølsekøen inne på stadion lurer på hva slags storkær som har kommet rekende til Kristins Hall for å overvære en kamp. Når det gjelder fritidssysler utover å sitte i Kristins Hall og klage over at alt går for fort så liker lillehammersupporterne å kjekle med fetterne sine på Hamar. Hvem er nå engang brusens rette eier? Lillehammer eller Hamar? Oppegående mennesker vil jo kanskje si at navnet Hamar og Lillehammers Julebrus gir visse indikasjoner på delt eierskap. Likevel fortsetter de kjeklinga. Ingen av partene enser faktumet at bryggeriet som tapper den brungule drikken, som gir visuelle assosiasjoner til urin når den lukter som Honey Puffs, er Osloregionsbrygeriet Ringnes. Å være mer navlebeskuende enn Kniktsberget er derfor et kunststykke, men Kongsvingerfansa får det til.

Supporterne til Sparta
Denne transfettgjengen fra Sarpsborg klarer ikke å synge og klappe samtidig uten at de svetter rein hamburgerdressing. Det eneste de duger til er å fore opp slekta si på smult. De er tapere. Unnlating av å bygge vinnermentalitet og konkurranseinstinkt sitter langt inne i den ikke eksisterende ryggraden til denne enfoldige supportergruppa og laget deres. Det er derfor Sparta vinner edelt metall like ofte i hockey som Lyn gjør i fotball. Å være kjipere enn dem er vanskelig, men Kongsvingerfansa har vist at det faktisk er mulig.

Supporterne til det dørgende kjedelige byggefeltlaget Frisk Asker
Det står nesten litt respekt av å være supporter for en klubb som er så inn i helvete gjennomført beige som det Frisk Asker er. For Asker supporterne er det viktig å ha en plettfri fasade, et tomt blankt skall som man kan speile sin egen fortreffelighet i. Mens far, eller “papaaa” som askerbøringene sier, er opptatt av jobb og bænging av sekretæren sin, og mor, eller “mamaaa” som askerbøringene sier, er opptatt med å herje med au pairen fra et lavkostland, går de understimulerte barna for lut og kaldt vann mens de forsøker å finne på ting selv. Det er ikke rart de har endt opp med duskedamer som ikke kan riste pom pomene i takt, en maskot som mister æra så snart hen får på seg skøyter, og en supporterskare bestående av 3 kompiser på 13 år som kaster stjælt snus og tomflasker inn på benken til bortelaget. Her er det mindre kultur enn det man finner i en Firstprice syltetøyboks fra Rema 1000. Vi tar av oss hatten for Kongsvinger som utklasser disse byggefeltsupporterne på kjiphetskalaen.

Så…gratulerer Kongsvinger, Knights, han ene supporteren deres og han drosjeeieren i bøgda som nekter å ansette tatere. Å vinne kåringa “GET-ligaens verste supportere” er vel det største som har skjedd dere siden Championship Manager klarte å stave klubben deres feil som eneste klubb i hele CM. Alle vet jo at den ikke heter Rongsvinger, men XXX.