Etter en kort helg kommer en lang mandag. I dag snakker vi om motgang, ungdom i trassalderen, dysfunksjonelle menn, menn som biter, stolte mammahjerter samt reker og majones. En helt vanlig mandag med andre ord.
Hockey
La oss bli ferdige med det kjedelige først. Iskrigera tapte hockematchen mot Frisk Asker i helga. Surt. Man begynner seriøst å lure på når Lady Luck bestemmer seg for å stikke innom garderoben på Jordal igjen. Gutta jobber hardt, men det er innmari mye stang ut om dagen. Stallen er tynn og det er mye skader. Situasjonen føles blytung. Det enkleste hadde nok vært å «tap out» som de sier i fighting miljøet. Men det er ikke et alternativ for Cpt. Brede med besetning. Å være fighter er ikke noe du velger. Det er noe du er! Vi kan kjenne igjen følelsen. Det være seg om det er jobben, kjærringa, ungene eller helsa som krangler og gir en tyn i hverdagen. Man kan bare ikke gi opp. Gir man opp har man tapt alt man har jobba og slitt for. Det er ikke et alternativ. Gutta skal ha kudos for at de jobber hardt og prøver. Gudene skal vite at de ikke har de beste arbeidsforholda om dagen. Vi andre, og med «andre» mener jeg vi som har et hjerte som banker for klubben, bør nå kjenne vår besøkelsestid. Vi må komme oss på kamp. Stå skulder ved skulder på Jordal og støtte gutta gjennom denne kjipe perioden. Neste sjanse får du i morra. Da spilles den sagnomsuste «tåkekampen» mot LØK om igjen. Da skal vi faen meg ta dem!
Det er ikke oss. Det er dere!
Misforstått ungdom i opposisjon sier alltid det samme: «Verden er i mot meg. Ingen skjønner at jeg har fasiten på hvordan verden burde være. Jeg har både spørsmåla, svara og alle løsningene. Det er ikke meg. Det er dere.»
I går valgte Ikaros å komme med en uttalelse i forbindelse med rotet som ble stelt i stand under årets siste seriekamp mot Strømsgodset. Vi skal ikke gjengi hele her, men gir kjapp oversikt over hva avsnittene dreier seg om:
Avsnitt 1: Bakgrunn for uttalelsen med refs av styret i klubben
Avsnitt 2: Erkjennelse av slett jobb med kommunikasjon (internt i Ikaros) vedrørende bruk av bangers og kasting av gjenstander på banen.
Avsnitt 3: Refs av styret i klubben
Avsnitt 4: Påpekning av egen fortreffelighet i forhold til tribuneliv
Avsnitt 5: Påpekning av viktigheten av en ultrasgruppe
Avsnitt 6: Påpekning av hvor ødeleggende det er for samkjøring av supportergruppene dersom en supportergruppe stenges ute
Avsnitt 7: Påpekning av at engasjerte supportere blir blokkert fra forkjøpsrett til sesongkort på ny stadion
Avsnitt 8: Refs av klubben
Avsnitt 9: Refs av styret
Avsnitt 10: Spørsmål til klubben om hva klubben tror de kan oppnå
Avsnitt 11: Strekker ut en hånd, Ikaros er villige til å finne en felles løsning
Det synes som om Ikaros i liten grad er villige til å gå inn på de spørsmål som har blitt stilt i hytt og gevær etter surret i Drammen. Hvordan vil Ikaros bidra til at andre supportere, inkludert unger, føler seg trygge før, under og etter kamp? Hva med anklager om hets av medsupportere? Ikke et ord om slossing med medsupportere eller forsøk på å komme over til motstandersupportere. Prøvde de virkelig å komme seg inn på stadion uten å betale?
Ikaros ønsker å bli sett på som livsviktige for tribunelivet (ref avsnitt 4, 5,6 og 7), men er lite villige til å problematisere avstanden mellom hvordan de oppfatter seg selv fra innsiden og hvordan de blir oppfattet fra utsiden.
I grunn er det vanskelig å se i dette innlegget at Ikaros ville ønsket å gjøre noe anderledes eller vil velge andre løsninger en annen gang. I hovedsak henges ansvaret på klubbens styre og administrasjon mens de selv hverken ønsker å påta seg hverken ansvar eller konsekvenser.
Og det er nok her det går ad undas. Supportere er viktig, uansett hvordan de kategoriserer seg selv, men klubben må tross alt få lov til å legge noen føringer for hvordan de ønsker tribunene organisert. Det handler ikke bare om hvordan klubben ønsker å fremstå utad, men også om mer trivielle ting som logistikk, sikkerhet og infrastruktur.
Verden i dag
Når vi først er inne på grupperinger som har et verdensbilde som ikke er i sync med verdensbildet til resten av populasjonen man sammenligner dem med, er det på sin plass å nevne at denne virkelighetsforvirringen gjelder for enkeltpersoner også. Vi snakker selvfølgelig om Hallèn. Dog har Hallèn tatt konsekvensen av sin dysfunksjonalitet og har «valgt» å ikke stille til gjenvalg (HIPP HIPP……HURRA). Hans engasjement som fotballpresident er følgelig i terminalfasen. Dette har tabloidpressen plukket opp, og VG feiret dette i går med et festskrift hvor de ramser opp, det de mener er, Hallèns største seire som fotballsjef. Vi er sikre på at morra hans er «stolt».
Morra til Hallèn er i godt selskap. Følelsen av stolt mammahjerte deles med mødrene til de mennene som er kjent for å bite. Boksinga har Mike Tyson. Fotballen har Louis Suares. Hockyen har Linus Johansson. Den tidligere Dragonspilleren, nåvæende Moraspilleren, ble i helga sendt i dusjen fordi han beit Karlskronas Daniel Wesner i armen. Jepp…dere leste riktig: Sendt i dusjen for biting! Hva annet er det å forvente av en tidligere fjøsavløser som nå spiller i Mora og heter Linus? Det lukter mammadalt med fri barneoppdragelse lang vei.
Vålerenga i dag
Vi peiser på med å pakke ferdig adventskalenderen til oss sjæl. En kjedelig jobb, men kalendergavene er fete. Fet er også Laumann Ylven. Mannen satte søndag en goal med backand fra nesten død vinkel rett opp i reiret. Er det èn goal som ble servert med reker og majones, så er det denne! Den var en NYDELIG!