Etter en blytung periode har Vålerenga reist seg mesterlig og hadde før kampen tre seiere mot LØK, MS og Sparta. Hva hadde vel da vært mer Vålerenga enn å tape hjemme mot daljokkene fra 1994 når man endelig hadde krystallisert seg som favoritt?
Perioderesultater: (1-1) (1-0) (1-1) – 3-2
Skudd: (10-8) (10-8) (6-5) – 26-21
Mål Vålerenga:
1-1 Jonas Oppøyen (Mathias Trygg, Brede Csiszar)
2-1 Andreas Frisk (Jørgen Karterud, Tobias Lindstrøm)
3-2 Filip Gunnarsson (Brede Csiszar, Andreas Frisk)
Utvisninger Vålerenga: Morten ask 4×2 min, Jonas Oppøyen 2 min, Jonas Knutsen 2 min
Tilskuere: 2.862
1. periode
Første periode startet forrykende. Vi valsa over manslingene fra bøgda. Rekka med Ylven, Karterud og Lindstrøm spiller rundt stakkarene som er i Oslo for julegavehandel og vi løsner vel ca. 10 skudd de første 5 minuttene. LIK er i vår sone en gang og det er bare for å lage en icing. Hva er da mer naturlig enn at vi ryker på en interference og at LIK klarer å styre inn en skive i det påfølgende overtallet? At Roar drikker cola kanskje. Kanskje.
Etter det jevner det seg ut. Vi taper initiativet i kampen uten at LIK evner å ta over. Ikke blir det mål og ikke blir det noe særlig med skudd. Vi får ikke engang et powerbreak av Hot Dick med mic. Etter dette 6-7 min lange intermezzoet begynner det heldigvis å skje ting på slutten av perioden. Vi får satt litt trykk på tanta de har bakerst og da bønda ryker på en 2 min for å dra ned Folle bak kassa til Søberg får vi en etterlengtet mulighet i PP. Det vi er vitne til er kanksje det dårligste powerplayet i ishockeyens historie. Det det 1:59 med bare piss og så i det bonden skal ut på isen igjen får vi pucken dypt og Trygg dytter den hardt inn foran kassa til Jonas Oppøyen som styrer den forbi en Lillehammer keeper som på tross av lavt tyngdepunkt og masse spriking med beina ikke satte pris på å få en ladning med gummi mellom stortærne. Derfra og inn er det stillstand i målprotokollen og lagene går i garderoben på stillingen 1-1
2. periode
2. periode var ganske anonym og preget av rot og lite organisert spill. Lillehammer lå lavt og prøvde å komme halvhjertet på noen kontringer mens vi for det meste ikke var så veldig farlige i deres sone. Vi fikk et mål i denne perioden og det var nydelig. Lindstrøm dytter pucken til Karterud og Karterud tramper inn i offensiv sone langs vantet. Motsatt er Ylven ledig og alle forventer et rekepass med majjjones og en utspilt keeper, men i stedet skjærer Karterud inn, drar av begge backa, drar ned keeper og speller et nydelig fløtepass tilbake gjennom slotet til Andreas Frisk som har kommet inn på etterdønningen. Han får pucken rett på teipen og blæster pucken inn i det åpne målet. Har ikke sett noe vakrere siden Lindsay Lohan hadde en truseglipp ut av limo’n i 2009.
Utover denne klassegållen så har vi et powerplay der vi på en helt sjuk måte unngår å score. Vi seller oss gjennom LIK med skikkelig tsjekkisk klikk-klakk og siste passet går fra Karterud til Gunnarsson langsmed målstreken. Sistnevnte kan tilsynelatende bare tæppe den inn, en i det den sklir over mållinja så kommer det en kølle og sveiper den unna. Om det ikke ble 3-1 i den situasjonen så kunne vi i det minste glede oss over en skikkelig tung takling fra Ylven på en mansling bak LIK-kassa. Han lagde vantmat av han og det måtte hele 7 tetriskonger til for å sette ham sammen igjen etterpå. Dette var den andre skikkelig tunge taklingen til Ylven i kampen og nå hadde manslingene lært. Herfra og inn var det ikke en daljokk som ville ha pucken når Ylven var på is og hadde fellingstillatelse på skremt bonde.
Og med en slik innstilling skjedde det ikke stort og perioden ebber ut med 2-1 til Vålerenga.
3. periode
I 3 periode skjedde det ikke stort de første 16 minuttene. Vålerenga virket fortrolige med bare å forsvare ledelsen og pakke inn Søberg. Lillehammer evnet heller ikke å legge noe særlig press på Vålerenga. De lollet stort sett rundt og dyrka frykten sin for Ylven. Etter ca 16 min skjer det et par hendelser som kunne endret utfallet på kampen. En vålerengaspiller, tror det var Lindstrøm, blir dratt ned i slotet til LIK og dommerne foretar seg nada. En LIK-spiller får tak i pucken og tramper inn i vår sone og prøver å gå mellom 3 Vålerengaspillere. Han får noen små rapp på kølla og dommeren dømmer 2 min på Morten Ask. I det pågående powerplayet får daljokkene etablert overtallsspill i vår sone og mens de spiller rundt vår ganske tighte boks så klarer en av backa deres å dra pucken over blå og inn i midtsonen før han drar puken inn igjen. En soleklar offside som dommerne overser. Vålerengas spillere reagerer og Lillehammer spiller dypt for å sette opp en back for skudd. Skuddet kommer og går seff rett opp i redet til Søberg. 2-2 med 3 min igjen og verden revner. Så mens folket lar dommerne høre det, biter Vål’enga tenna sammen og i det kampen er i ferd med å ebbe ut får vi en puck på mål som reddes og returen treffer Filip Gunnarsson i overkroppen og går inn i mål. Gleden blir kortvarig. Kula med baderingene annullerer gållen og etter mye om og men blir det videodømming. Med tanke på at dommerne har klart å dømme feil nesten hver gang de har valgt videodømming gjorde at jeg ikke hadde store trua på at de ville mene at en retur som treffer ren angrepsspiller i overkroppen skulle være mål. Heldigvis pekte kula på droppunktet på rødlinja og hele hallen kunne juble. Dvs hele hallen med unntak av han ene tassen i svingen med Lillehammerdrakt og SIL-lue.
Ekstra digg var det at Filip Gunnarsson hadde game winner’n. Fotballen har hatt sin Morten Berre og mange av de samme egenskapene finner vi igjen i Filip Gunnarsson: Han er ikke rask, han er ikke stor, han er ikke spesielt sterk, han har ikke den drøyeste børsa eller den mest slepne teknikken, men det han har er et jævla godt hockeyhode. Han er spiller som gjør mye riktig, løser oppgavene bedre enn mange andre og som ofte spiller en avgjørende rolle i nøkkelsekvenser av kampene. Moro at det var han som avgjorde!
Ellers så tapte Horhamar Dragons igjen. De lå for en uke siden 5 poeng foran og er nå 4 poeng bak. All den påklistra positiviteten rundt laget som ble skapt av alle medgangssupporterne som sammen med Hedmarkstoppen fylte fjøset der oppe har begynt å vende seg mot laget og spillerne. Var det ikke virkelig ikke slik at de likevel ikke er galaksens beste lag? God jul’a bønder!