Jeg er hora med flagget

I Dagbladet 14. desember trekker PR-rådgiver Jarle Aabø likhetstrekk mellom rasistiske nettroll, som Ingebrit Steen Jensen maner til kamp mot, og supporteres tribunesanger. Det bærer helt galt av sted.

Når man trekker ting ut av kontekst for så å ta det på alvor bærer det gjerne galt av sted. Jarles formaning om at alle supportere skal være bestekompiser absolutt hele tiden og avstå fra sanger som, på grunn av grov ordbruk, oppfattes av PR-rådgiveren som hatefulle bærer både preg av faktafeil og manglende sosial kompetanse.

Faktafeil
De som leser PR-rådgiverens innlegg kan få inntrykk av at alle sangene han referer til stammer fra Vålerenga. Først og fremst stammer de fra Klanen, Vålerengas største supportergruppering, dernest er noen av sangene hentet fra andre lags supportere. Det kan synes som en bagatellmessig påpekning, men det handler om å ta folk på alvor. Noe jeg gjør.

Dernest bærer tekststrofene mest preg av grisete språk mer enn hatefulle ytringer. Som for eksempel ” langt hår skjuler små hjerner, skjuler små pikker og sånn” eller ” vi puler og pisser og raper, vi er Enga i rødt, hvitt og blått”. Hat er det lite av og siste eksempelet kan strengt tatt sees på som en saksopplysning. Foruten å være i rødt, hvitt og blått er jo dette ting alle mennesker gjør.

Videre høres det ut som om ingen av sangene er omdiskuterte blant supporterne selv. Om man besøker Klanens forum vil man se at særlig ”vi skal voldta deres horer, vi skal knulle deres kyr” blir debattert jevnt og trutt. I samme slengen kan det være på sin plass at kyra ikke skal voldtas, slik PR-rådgiveren skriver, de skal knulles.

Manglende kontekst
Man skal alltid være varsom med å trekke ting ut av kontekst og presentere det utenfor de rammer det var ment å være innenfor. Eksempelvis kan en melding på Twitter være hysterisk festlig, opplysende eller krass på Twitter sin plattform, men når det trykkes i eksempelvis en avis virker meldinga bar hul. Sånn bærer det og helt galt av sted når PR-rådgiveren trekker sangstrofer, ikke engang hele sangene, bort fra tribuna og fremstiller det som om dette er noe supportere går og sier uansett hvor hen de vandrer.

Sånn er det selvsagt ikke.

Eksempelvis trekkes ”å hva gjør du med batongen kjære snut, inn og ut!” frem. Dette er selvsagt ingen hyggelig beskjed og man slentrer da heller ikke langs Karl Johan og brøler dette til første og beste tjenestemann/-kvinne en møter. Da blir man nok tatt med en tur for en samtale, noe som er helt på sin plass. Heldigvis har politiet jevnt over godt humør og når denne synges til fremmøtte tjenestemenn/-kvinner på en fotballstadion blir supporterne gjerne møtt med smil og politiet ser også gjerne sitt snitt til å slå av en prat med de supporterne som står nærmest indre bane. Lite hatefull stemning med andre ord.

Både supportere og politi har med andre ord bedre sosial kompetanse enn hva man kanskje har andre steder. Om jeg var full av hatefulle ytringer ville jeg muligens ymta frempå om PR-bransjen her, men siden jeg har sosial kompetanse lar jeg vær.

Hat døgnet rundt
Jarle prøver altså å fortelle lesere av Dagbladet at supportere går rundt og hater for harde livet døgnet rundt, slik man kan få inntrykk av at nettrollene gjør. Heldigvis er det ikke slik. ”Hatet” varer fra dommeren blåser i gang kampen og til dommeren blåser av kampen. Til tross for noen unntak er de fleste supportere venner, vel forlikte og brødre utenom dette. Noe som for eksempel gjør at folk fra alle fotballklubbene i Norge har blitt observert på Bohemen, Klanens pub i Oslo. Det ville jo ikke vært mulig dersom dette ”hatet” PR-rådgiveren påpeker stikker like dypt hos supportere som hos grumset på nettet. Mest av alt handler supporterlivet om kjærlighet. Kjærlighet til sin klubb, sitt lag og sin by:
– Vi er Vål´enga, Oslo by st. Halvards menn
– Vi holder med Vål’enga – vi holder med Enga
– Åh Vål’enga – Oslo by
– Alle de som elsker Enga synger nå
– Vi er Oslos stolthet
– Vi skal vinne finalen, vi skal vinne igjen

Ikke bland barter og snørrer
Joda, supportersjargongen har godt av å raffineres litt. Sangene gir ikke lenger noe særlig sjokkopplevelse for tilhørerne lenger, foruten i PR-bransjen, og flere tekster virker mer plumpe i dag enn da de ble fremfør for første gang for 20 år siden. Allikevel er sammenligninga med nettrollene helt gal og fordummer Ingebrigt Steen Jensen sitt ønske om å imøtegå rasistene, og andre troll, sine ytringer. Dette er noe vi alle burde applaudere og delta i, ikke få det til å fremstå som dobbeltmoralsk. I hvert fall ikke på så tynt grunnlag.

Til sist lurer jeg på hva Jarle Aabø mener er hatsk med ”hei hå, hei hå, vi kjører anal nå”? Du mener vel ikke at analleker er forbundet med annet enn kos og hygge mellom voksne som er trygge på hverandre? I så tilfelle har du en del holdninger som vi må snakke om.