Stavanger Oilers – Prinsessen på erten

Det har vært mye hockey i mediebildet de siste ukene. Dette skyldes i stor grad at Oilers agerer og resten av hockey-norge reagerer. Vi snakker om klubbens plutselige og overraskende skippertak i kampen mot hodeskader. Det er ikke første gang de viser et stort og midlertidig engasjement for bekjempelse av hodeskader i norsk hockey. Denne gangen er det spesielt 2 episoder Oilers reagerer på og som de har klaget inn til hockeyforbundets disiplinærutvalg (DISU).

Det ene er episoden omhandler Frisks Dag Christian Frøystads midtsonetakling på Petter Lorentzen. Den andre er en takling av Spartas Mikael Tam på Tommy Raymond Kristiansen da sistnevnte prøvde å bære pucken ut av egen sone . Petter Thoresen uttalte seg om disse hendelsene og sa at “sikkerheten til spillerne står i fare”. DISU ga Mikael Tam 1 kamps karantene for taklingen på Tommy Raymond. Frisk og Sparta reagerte på at Stavanger Oilers plutselig har lagt seg på en annen linje enn alle de andre klubbene når det gjelder reaksjonsmønster. Frisk uttalte bl.a. “Vi registerer at Stavanger Oilers nå er i ferd med å innføre en ny praksis, og synes at det nå er på tide å ta til motmæle.” Spartas daglige leder, Pål Inge Karlsen, uttalte før utestengelsen til Tam: “håper Oilers-trener Petter Thoresen også ser på egne spillere når han er opptatt av at spillerne sikkerhet på isen må ivaretas.” Dette er en interessant betraktning. Det er interessant å se om utspill som dette Petter Thoresen her leverer er typisk for Oilersorganisasjonens holdninger til hodeskader eller om det er forskjell på liv og lære.

Når vi snakker om Stavanger Oilers snakker vi om en klubb som henter inn dyre importspillere som alle passer inn i en profil hvor de er store, tunge og spiller fysisk og aggressiv toveishockey, eller familiehockey som Pål Higson ynder å kalle det.

Det korteste avsnittet; Oilers’ historie
Oilers har, tross sin korte historie, lang tradisjon for å være innblandet i en endel situasjoner der egne spillere har utvist adferd som Oilers selv hater å bli utsatt for. La oss kalle en spade for en spade: Kravet Oilers setter til motstander virker å være langt høyere enn kravene de setter til egne spillere.

Kunsten å se flisen i sin brors øyne, men ikke bjelken i eget
Når du har hatt eller har spillere som f.eks. Nagel, Soares, Strandfeldt, Kristiansen, Røste Fossen og den alltid like hjelpeløse Høygård, og du samtidig ønsker å spille fysisk og hard hockey, vet du at det kommer til å bli en del uheldige episoder. Slik er det for de fleste lag, og de fleste andre lag skjønner også dette. Oilers derimot forstår ikke eller velger å ikke forstå. Det er iallefall det inntrykket klubben har valgt å gi omverden. Innerst inne tror vi at også folka i og rundt Oilers skjønner at summen av lagets spillertyper, spillestil og spillefilosofien til Petter Thoresen vil resultere i noen uheldige og kontroversielle episoder. Men vi finner det problematisk at de samtidig som de selv spiller en fysisk og hard type hockey agerer på en måte som tydeliggjør at de ikke ønsker at andre lag de møter skal få spille på samme måte som det de selv gjør. Det er således nærliggende å undre seg over om det egentlige motivet bak dette plutselige voldsomme engasjementet mot hodetaklinger er at Oilers ønsker å slippe å få skader av den typen de påfører andre.

Misforstå oss rett nå. Vi sier ikke at Oilers er de eneste som har spillere som kan gå over grensen. Vi har spillere som har spilt stygt i Vålerenga også. Men disse spillerne blir ikke konsekvent unnskyldt og beskyttet fra å ta ansvar for egne handlinger. Vi har i de siste sesongene hatt noen episoder vi også. Det er nærliggende å tenke på Steffen Thoresens stygge overfall av Koivu og Tallak Lyngsets kommentarer mot Oilers’ Cornet som mer enn noe lignet kommentarfeltet på facebookgrupper som Fedrelandet Viktigst o.l.

Ufint spill fra svensk rosablogger
Men nok om oss. La oss trekke frem et av de mest kjente eksemplene på Oilers spillestil og Oilerspillernes oppførsel; den svenske rosabloggerens nedøksing av Tyler Donati. Sistnevnte kommer alene med Oilers’ keeper, scorer enkelt, strekker armene i været samtidig som han svinger av til høyre for å motta Klanens hyllest. Da får han plutselig et kraftig rapp over hjelmen. Det er Strandfeldt som bruker kølla til å avreagere. Etter denne kampen var Oilers, merkelig nok, ikke opptatt av spillerens sikkerhet. I stedet hadde folka i og rundt klubben fokus på å prøve å minimere Strandfeldts handling til noe som er hverdagslig og som burde tåles. Spillernes ve og vel var her et ikke-tema for Petter Thoresen. Thoresen serverte pressen isteden sarkastiske og atale sitater av typen “godt han ikke døde han der Donati». Er det ikke Petter Thoresen som står foran mikrofonen og gurgler opp en eller annen dårlig bortforklaring eller latterliggjøring av spillere på motstanderlagene, så er det en utydelig Pål Haukali Higson som ikke kan huske situasjonen hvor motspillere takles. Dette på tross av at han som regel har en veldig klar oppfatning av hendelsesforløpet i situasjoner der en Oilersspiller takles. Hadde det ikke vært for at vi her snakker om spillernes ve og vel i en sport som har utfordringer med taklinger som potensielt kan føre til stygge skader, så hadde denne selektive hukommelsen til Pål Haukali Higson nesten vært litt søt. Nå er det bare den bare latterlig, lite profesjonell og kunnskapsløs…

Det virker nesten som om han egentlig ikke kan noen ting om ishockey og bare blir foret med hva han skal si før han står foran kamera. Kjipt for Pål Haukali Higson at han fremstår som en kunnskapsløs mann uten perspektiver. Vi tror egentlig ikke at Higson er kunnskapsløs, det er nok mer sannsynlig at Oilers rett og slett ikke er opptatt av spillernes sikkerhet så lenge spillerne ikke tilhører Oilers, og at argumentasjonen derfor er med tanke på å minimere fokus på de aktuelle situasjonene. Vi har antydet det tidligere og vi sier det rett ut nå: Oilers fremstår som en organisasjon med vikarierende motiver.

Det finnes tallrike eksempler der Oilers takler bevisst mot nakke- og hoderegion (bl.a. Soares på Andresen , Kristiansen på Oppøyen, Strandfeldt på Gunnarsson), og det virker ikke som om de lærer. De fortsetter å gå etter hode og nakke, selv etter at Tommy Raymond Kristiansen knakk nakken på Grimaldi som følge av en crosscheck mot nakken. Man kan alltids si at Grimaldi vendet feil vei o.l., men faktum er at cross check mot nakke skapte brudd.

Suckerpunch ala Nagel
Når de ikke er opptatt med å gå etter hodet til motstandere, skal de biffe seg opp. De velger ikke en slåsskamp mellom likeverdige motstandere. Nei da, de går inn som tredjemann  eller leverer suckerpunches til intetanende. Sistemann ut er Tommy Raymond borte mot MS, mens den mest iøyenfallende eksempelet på dette her er Nagel sitt overfall på Filip Gunnarsson. Disiplinærutvalget i Norges ishockeyforbund skriver i sin avgjørelse at «Nagel har vist stor mangel på respekt for motstanderens helse», da han slo Gunnarsson gjentatte ganger uten hansker.

Moral^2
At det settes fokus på å redusere omfanget av hodeskader i hockeyen er en veldig bra greie, men Oilers’ dobbeltmoralske tilnærming til utfordringen finner vi usportslig og direkte usmaklig. Man burde helt seriøst kunne forvente mer av en klubb som selv mener de bidrar til å øke professionaliseringen av Norsk Ishockey. Det er synd for Oilers at de nå har stilt seg selv i den situasjonen at resten av hockeynorge ikke forventer en dritt av dem. Ikke så mye som alminnelig anstendighet og folkeskikk forventer vi oss. Du trenger ikke ha juridisk embetseksamen for å forstå at det må være likhet for loven og at fokuset på å redusere omfanget av hodeskader må gjelde for alle lag, ikke alle lag med unntak Oilers. Dette er noe som alle skjønner…alle bortsett fra Oilers!

Denne mangelen på anstendighet og normal folkeskikk. ser vi flere utslag av. Et surt Oilerstap borte kombineres gjerne med at laget ikke takker for kampen og eller blir igjen for utdelingen av bestemannspremiene. Vi har blitt informert av troverdige kilder på Lillehammer at det er standard prosedyre ved tap der oppe. Unnskyldningen er at de må rekke et fly. Et fly som bare går når de taper. Når de er av isen har de derimot all verdens av tid til å dusje og henge i hallen før bussen går. Samme skjedde på Jordal etter seriefinalen for noen år siden. Stavanger kom til hovedstaden kjepphøye. De hadde også invitert hele byen på hockeyfest når de kom hjem, men ble smadret etter alle kunstens regler og ble redusert til en flokk dårlige tapere der Nagel satte kronen på verket med å suckerpunche Filip Gunnarsson i ansiktet fire ganger. Da kampen var ferdig gikk de rett av isen. De skulle hjem og…feire.

Infantil subjektiv regelforståelse
Oilers har også egne regler. Scorer du i DNB Arena bør du ikke juble. Det er frekt. Spesielt om du beveger deg fra der du scorte og bort mot egne supportere, mens du peker på egne bortesupportere og viser at du er glad. Det er respektløst. Merkelig nok er dette ikke respektløst når det er Oilers som er ute på tur. Tommy Raymond Kristiansen har eksempelvis en greie med å vise fingeren, luftrunke o.l. til motstandersupporterne i god “familiehockeyånd”. Er Oilers på tur er det tydeligvis innafor å vise følelser foran supportere til motstanderlaget. Det er ikke uvanlig at Oilers samles foran hjemmesupportere for å juble. Dette har vi selv bivånet flere ganger på Jordal. I DNB Arena har den hjelpeløse Høygård skøytet bort til SILs keeper Engelage og hånlig jublet ham opp i trynet sekunder etter at Oilers vant i OT. Dette skjedde i kampen etter at Skadsdammen jublet til egne supportere i Stavanger. Oilers fant det naturlig å kritisere og legge all skyld på Storhamar i begge situasjonene. Det var selvfølgelig storhamarspillerne som var respektløse og usportslige i begge disse situasjonene. Dette på tross av at begge var initiert av Oilers sine spillere. Soares gikk til og med rundt på isen og gjorde “kutte strupe” tegnet til Storhamar, mens han i etterkant uttalte at han heretter skulle gå etter hodene til motspillerne. Oilers tok ikke avstand fra disse uttalelsene i etterkant- de satte bare på alle busene i siste bytt og det var ganske klart for alle at de skulle ta SILs keeper så SIL foretok et keeperbytte for å unngå skade på egen keeper midt i finaleserien. Forstå denne logikken den som kan!

Stavanger Oilers med General Manager Higson og hovedtrener Thoresen konstruerer en egen alternativ virkelighet der argumentasjon av typen: «Jeg har drept begge mine foreldre.  Jeg ber om mildes mulig straff fordi jeg er foreldreløs.» funker som snus.

I praksis ser vi at folka i og rundt Oilers setter seg selv høyere enn andre. De er eksperter på å praktisere dyd på avstand. Det er ett sett med adferdsnormer som de forlanger at andre skal følge samtidig, som de ikke praktiserer disse adferdsnormene selv. Denne ovenfra og ned holdningen er ikke bare usjarmerende den er også med på å svekke troverdighet til klubbens representater når de tar på seg “moralhatten” og gjør seg til talerør for fair play og spillernes ve og vel. Det de i realteten har gjort seg til talerør for er sin egen dobbeltmoral. Sorry, Thoresen og Higson. Argumentasjonen deres faller på sin egen urimelighet. Å snakke mot bedre vitende om disse utfordringene er det ikke mye ære i. Vi klarer ikke ta dere helt på alvor.