– Vålerenga har mistet identiteten

– Lillestrøm og Vålerenga er der de er i dag fordi klubbene har hatt for dårlige ledere de siste årene. Jeg har alltid vært glad i Vålerenga, men nå har de mistet identiteten sin, sier Ivar Hoff.

VPN ringer ikke Ivar Hoff for en koseprat. 68-åringen, som fikk sparken fra Brann allerede i 1979 og som skal være ansvarlig for sitatet «det ærligste som finnes er en fotballtabell», ble kanskje preget for livet av det som skjedde i Bergen. I et gammelt intervju med Nettavisen sa han:

– Tiden i Bergen var tøff, og jeg var bare 31 år, ikke gamle gutten. Jeg husker at de hadde en underskriftskampanje for å slippe meg ut i fallskjerm over Brann Stadion. Da var det en kar som tilbød seg å betale 5000 for å slippe meg ut uten fallskjerm. Jeg fikk drapstrusler, og folk truet med å skyte meg fra Ulriken. Det var personer som gjorde sitt fornødne på biltaket mitt, la kondomer og toalettpapir i postkassa mi. Nei, tiden i Bergen var tøff.

Da hadde Ivar Hoff allerede rukket å gjøre seg bemerket på Lillestrøm med å innføre dressplikt hos spillerne i 3. divisjon (dagens 2. divisjon).

Det finnes så mange historier om Ivar Hoff at det er vanskelig å velge hvilke for å gi et passende bilde av mannen. Vi gir deg noen sitater:

Herregud, mannen må jo ha trent med et såpestykke i badekaret (om Miko Kavens innsats for Vålerenga).

Hvis vi skal få en jamn Tippeliga neste sesong, bør Rosenborg ansette Teitur Thordason.

Det beste du kan gi en god venn er en god pasning.

Si meg, har Pascal Simpson fått for liten shorts, eller er han bare feit?

Men nå er det 2016 som gjelder, og Hoff serverer fortsatt klar tale:

– Rosenborg vinner serien foran Molde, og jeg har Godset på tredje plass. Jeg håper egentlig at ingen lag skal komme å overraske i toppen for da får vi bare et nytt bevis på at norsk fotball er like dårlig som tidligere. Godset er nok litt bak siden de velger å selge kvalitet, de har solgt sine beste.

– Molde og Rosenborg er de to klubbene med mest ressurser i norsk fotball takket være Røkke/Gjelsten og Champions League. Molde ville ikke vært i Tippeligaen en gang uten sine rike, gavmilde eiere. Norsk fotball bør takke dem.

– Kåre Ingebrigtsen har funnet tilbake til det gamle Rosenborg der det er lov å ha glimt i øyet, vafler på brakka og masse gjestfrihet. Men det er jo ikke lenge siden han var bilselger på Lillestrøm før Kjell Jonevret tilbød ham assistentjobb i Viking. Han gjorde en solid jobb i Bodø, ja ikke det siste året, da, men han er faglig dyktig og har solid ballast. Han var en god spiller og et godt menneske, så det er ikke tilfeldig at han gjør det bra.

– Hvorfor er Lillestrøm og Vålerenga der de er i dag?

– De klubbene har ikke hatt gode nok ledere. Vålerenga, etter sølvet i 2010, der har jo alt vært negativt etterpå. Færre tilskuere, dårligere resultater, enorm rullering av spillere over få år. Jeg har alltid vært glad i Vålerenga, men identiteten som klubb er borte. Jeg vet at det ikke er innertier å si når jeg snakker med dere i VPN, men det er sannheten. Han Raymond i Arbeiderpartiet var vel han som brukte mest penger av alle.

– Jeg synes det er trist at det ikke er flere tilskuere på Ullevaal. Brann, Rosenborg og Vålerenga skal være i toppen av norsk fotball.

– Identiteten er borte når halve laget er fra Sverige. Er det en eller to Vålerenga-gutter på laget i dag, selv om jeg vet at de prøver å fremstille det som Moa er Vålerenga-gutt, men han er fra Skeid.

– Og hva med alle talentene? Jeg har selv år etter år på Norway Cup sett alle talentene i Vålerenga, rekrutteringen er fantastisk, men Vålerenga vil visst ikke ha dem.

– Det å få sin egen stadion kan være avgjørende viktig for Vålerenga. Vålerenga skal jo ikke spille på vestkanten, på Ullevaal. Det er helt feil.

– Hva med Lillestrøm?

– Lillestrøm har også gått med titalls millioner i underskudd som gjør at de må leie spillere og akseptere agenter som kommer med unge spillere rett fra et akademi i Afrika.

– Og dette med talenter som klubben ikke vil ha, gjelder jo Lillestrøm også. Det er vondt å se «våre spillere» i andre klubber. Kristoffer Ajer i Start, som nå selges til Celtic, Fredrik Gulbrandsen, sønn til LSK-legende Tom og Ruben Gabrielsen i Molde, Marius Høibråten i Godset, ja, i det hele tatt. Det finnes nok av eksempler på spillere som er rotet bort fordi klubben ikke ville ut med småpenger.

– Lillestrøm er en klubb som ikke har rykka ned siden 1966, og de har vært i den øverste divisjonen siden 1975. Nå kunne dette faktisk vært annerledes dersom Tom Lund hadde vært født på Strømmen, men det ble han ikke. (Strømmen var bedre enn Lillestrøm da Hoff var oppmann for lagte med Tom Lund som spiller, red. anm.).

– Lillestrøm kommer i år til å kjempe mot Vålerenga om 6. og 7. plassen. Jeg holder Odd og Viking på plassene foran, selv om det er mange medgangssupportere i Stavanger som blir hjemme med en gang det går dårlig.

– Der har faktisk både Klanen og Fugla imponert i en tøff periode, selv om dere er færre enn tidligere er jeg imponert og synes det er prisverdig at begge grupperingene har holdt ut.

– Hva tenker du om Kjetil Rekdal og Runar Kristinsson?

– Kjetil er en dyktig taktiker og coach, men på feltet er det vel fortsatt andre som er i førersetet. Jeg synes spillerlogistikken under Rekdal er under enhver kritikk, og nå har han ikke levert resultater i verken serie eller cup. Og når ingen gidder å se Vålerenga spille fotball…

– Runar har gjort et godt inntrykk som trener. Stemningen på Lillestrøm er god, alle har trua, men det er en smal stall.

– Det er seriestart på fredag. Hva synes du om så tidlig sesongstart?

– Det er helt idiotisk. Semb og Høgmo vil jo til alt overmål starte sesongen i februar. Jeg var på Ullevaal på mandag, og matta var fin, men du fryser jo testiklene av deg som tilskuer. Du fyller ikke norske tribuner ved å spille kamper i februar og desember, som de vel også vil.

– Publikum betaler for komfort. Se på Stavanger i hockey, der bygde de ny arena og folket kommer. Det skal være ålreit å være tilskuer.

– Men UEFA krever spillepause i juni. Hvordan løse det?

– Midtuke-kamper. Barcelona har spilt onsdag – lørdag siden oktober, og kvaliteten på laget er helt grei. Da må norske spillere være trent for det også. Det må heller være flere kamper når det faktisk er fotballsesong i dette landet.

– Hva med deg selv – blir du synlig i år selv om du har blitt eldre?

– Jeg skal være på TV2, og jeg blir ikke eldre, bare yngre og yngre. Håret mitt er grått, men det er fordi jeg i alle år har holdt med Tottenham.

– Du, jeg kommer gjerne og snakker til Vålerenga-familien om fotball. Det koster ikke mye å få meg dit, bare en god flaske spansk rødvin, så stiller jeg, sier Ivar Hoff med et stort smil. Men vær trygg på at han mener det.

PS. I 1979 skulle Brann til topps i norsk fotball, og til å hjelpe seg dit hyret man den unge og offensive treneren Ivar Hoff. Men med Hoff ved roret gikk det så til de grader på trynet. Etter fem serierunder lå Brann aller nederst på tabellen, og det var et sjokk for Bergen. Hoff, som hadde vært med og bygget opp suksessen Lillestrøm og trent Mjøndalen opp i toppserien igjen, var kommet for å ta medalje, helst gull. Ved halvspilt serie lå Brann nest sist, og etter 2-2 mot Mjøndalen på Stadion 30. juli fikk Ivar Hoff sparken. Og da ble det bråk.

For Hoff ville ikke gå, det vil si; Han krevde erstatning for tapt anseelse og skulle ha en million for å gå før tiden. Til å hjelpe seg hadde han den nesten like offensive advokaten Tor Erling Staff. Så da stilte Brann med Alf Nordhus, og mediesirkuset var i gang. Det endte med forlik og med at Egil Austbø tok over trenerjobben. Det hjalp lite. Brann endte suverent sist i eliteserien med ti fattige poeng.

(Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008).