Et Tromsø som ikke hadde tapt ennå i sesongen mot et Vålerenga som hadde tapt alle kampa til nå, men som var i bedring, var utgangspunktet for en solfylt søndagskveld på Ullevål.
Første omgang:
Etter tre minutter med pasninger omtrent fra keeper til keeper, setter Gamst knotta i Castro. Soleklart gult. Et frispark etter 6 minutter er godt slått av Lindkvist, men headinga går dessverre rett på vår eks-keeper Kongshavn. Tendensen etter 10 spilte minutter er at Enga styrer, men manglende bevegelse på siste tredjedel av banen gir ikke mange muligheter. Litt for ofte utløser pasningen bevegelsen, og ikke motsatt. Og sånn fortsatte det i 15 minutter til. Tromsø skaper absolutt ingenting. Så plutselig kommer vi løs på høyre, innlegget treffer en umarkert Brown som dessverre har timet løpet feil, og brassesparker ballen over. Rett etter kommer Lindkvist løs på venstre etter fint spill, innlegget på bakerste blir møtt av en volley fra Castro som treffer en TIL-spiller og triller inn til keeper. Simon Larsen byr på litt spenning for en relativt høylytt gjeng TIL-supportere ved å miste ballen på hjørnet av 5-meteren. Skuddet går rett utenfor stolpen. Brown vinner ballen i god posisjon etter 39 minutter. Han setter fart mot mål, men skuddet er ikke av samme kvalitet som mot Stabæk, fra samme posisjon. Så er det goal dere!!! Vi leder over Tromsø! Vår nye egenproduserte ving Niklas Castro slår et strålende innlegg på bakerste stolpe, og Brown kan styre den lett i mål. Deilig!
Konklusjon til pause: Vi leder fortjent og har styrt uten å skape veldig mange store sjanser. Fredheim Holm og Zahid søker mye bakover i banen og får alltid ballen feilvendt. Vi trenger flere løp som trenger i gjennom forsvarsleddet til Tromsø. Dessuten bruker vi for mange touch på hver spiller til at rytmen sitter. Når det gjelder Tromsø, så er det lenge sida jeg har sett et lag som er mer interessert i å ligge bakpå og så tydelig kun skal hente et uavgjortresultat. Nå kjører vi på og satser på en kopi av annen omgang mot Stabæk, hvor vi rulla over dem!
En kommentar til «Pausereferat Vålerenga-Tromsø»